Annonse
Ny studie: Så langt var Nazi-Tyskland fra å bygge en atombombe
Hvor langt kom arbeidet med Adolf Hitlers atombombe? Forskere har nå gjenskapt nazistenes atomreaktor og funnet hullene i prosjektet.
Under andre verdenskrig kjempet USA og Nazi-Tyskland ikke bare på slagmarken, men også i laboratoriene.
Der konkurrerte de om å være først til å utvikle atomenergi og ikke minst atombomben.
Som kjent var det amerikanerne som vant kappløpet og befestet de alliertes seier over aksemaktene da de slapp atombomber over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki i august 1945.
Men hvor langt kom egentlig tyskerne med atomprosjektet sitt?
Den kjente tyske fysikeren og nobelprisvinneren Werner Heisenberg, som sto i spissen for det tyske atomprogrammet, skrev etter krigen at den tyske reaktoren bare manglet «en relativt liten mengde uran» for å fungere.
Nå har amerikanske forskere undersøkt dette i en ny vitenskapelig studie. Svaret er klart: Nazistene var på ingen måte nær ved å bli en atommakt.
Manglet avgjørende materiale
I studien har fysikere og ingeniører gjenskapt deler av atomreaktoren som kunne ha vært Nazi-Tysklands avgjørende skritt på veien mot en bombe: den såkalte B8-reaktoren.
De har ikke gjort en fysisk rekonstruksjon, men laget detaljerte datasimuleringer basert på opplysninger fra historiske dokumenter og tekniske rapporter. I tillegg har de brukt analyser av to bevarte urankuber fra det tyske atomprosjektet.
Simuleringene skal gi et realistisk bilde av hva den tyske B8-reaktoren var i stand til. Ifølge den nye studien hadde nazistene langt igjen.
Forskerne skriver konkret at «tyskerne ville ha trengt omtrent to ganger så mye uran og 2,2 ganger så mye tungtvann som de faktisk brukte, noe som langt overstiger Heisenbergs anslag».
Tungtvann er en spesiell type vann der hydrogenatomene er byttet ut med en variant av hydrogen som kalles deuterium, også kjent som tungt hydrogen.
I den tyske B8-reaktoren ble tungtvann brukt som såkalt moderator, altså et stoff som bremser farten til nøytronene i en atomreaktor. Dermed blir det mulig å kontrollere kjedereaksjonen som skaper energi.
Tyskerne hentet tungtvannet fra kraftverket Vemork i det okkuperte Norge, men ble flere ganger utsatt for sabotasje.
Derfor klarte ikke nazistene å skaffe alt tungtvannet de trengte til atomprogrammet sitt.
Mest lest
Manglet også grafitt
Forskerne har også undersøkt om tyskerne teoretisk sett kunne ha erstattet tungtvannet med grafitt.
Mineralet har samme moderator-rolle som tungtvann i andre typer atomreaktorer og var avgjørende for amerikanernes atomvåpenprogram under andre verdenskrig, det såkalte Manhattanprosjektet.
Annonse
Den nye studien viser imidlertid at grafitt aldri var et reelt alternativ for nazistene, fordi mineralet ikke fantes i ren nok form i de tysk-okkuperte områdene.
Med andre ord var Nazi-Tyskland langt unna å kunne utvikle en fungerende atomreaktor og enda lenger unna å lage en atombombe.
– Vi konkluderer med at Tyskland ikke ville ha vært i stand til å bygge reaktorer basert på tungtvann eller grafitt under andre verdenskrig, skriver forskerne i sin artikkel.
Den tyske atomtrusselen endret verden
Den nye studien viser at Nazi-Tysklands valg om å bruke tungtvann i stedet for grafitt ikke var avgjørende for at forsøket på å utvikle atomenergi mislyktes. De ville ikke ha fått det til uansett.
Det mener historieprofessor Mark Walker, som ikke har vært med på den nye studien. Han forsker selv på nazistenes atomprogram ved det amerikanske Union College.
– At tyskerne ikke prøvde å bruke grafitt som moderator, slik amerikanerne gjorde, var ikke avgjørende, fordi grafitten som ville ha vært tilgjengelig for dem, ikke var ren nok, skriver Walker i en e-post til Videnskab.dk.
Selv om tyskerne var milevis unna å ha atomvåpen, omtaler Walker forsøket deres som svært viktig i nyere historie.
For hvis det ikke hadde vært for troverdige rapporter om det tyske atomprosjektet og frykten for Hitlers bombe, er det vanskelig å se for seg at USA ville ha brukt så store ressurser på å være først ute med en atombombe.
Og hvis det ikke hadde vært for angrepene på Hiroshima og Nagasaki, ville Sovjetunionen og USA neppe ha hatt det samme atomkappløpet etter andre verdenskrig, mener Walker.
– Verden ville ha vært et helt annerledes sted, skriver professoren.
Kilde
Annonse
Patrick J Park m.fl.: Nuclear archaeology reassesses Heisenberg’s last reactor experiment, PNAS Nexus (2026)
©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.
LES OGSÅ
Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.
