Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.

Hurtigbåt i Nordland, på vei ut fra Bodø til øyene i området.

Når hurtigbåten kun stopper på signal, får det konsekvenser for velferden til folk i Nordland

Å sløyfe faste anløp langs Nordlandskysten kan spare penger for rederiet, men tilbudet blir dårligere for turister og folk på øyene.

I Nordland går folketallet ned og befolkningen blir eldre. Det har gjort at det hurtigbåten ikke lenger har faste stopp mange steder langs Nordlandskysten.

Nå skjer fire av ti stopp på signal fra de reisende.

Folk på øyene kan bestille anløp av båten på e-post eller telefon. De kan også heise et flagg på kaia. Disse bestillingene må gjøres en viss tid i forveien.

Professorene Finn Jørgensen og Gisle Solvoll ved Nord universitet har sett på konsekvenser for velferden til befolkningen langs Nordlandskysten som er avhengig av å bestille anløp av hurtigbåt på forhånd, såkalt signalanløp.

Ringer eller sender e-post

– For de reisende innebærer dette at de går glipp av muligheten for spontane reiser. Det gjør at de får et dårligere tilbud, sier Solvoll.

– Et annet kjent problem er at noen av de eldste har problemer med å bruke e-post og telefon for å gjennomføre en bestilling. I tillegg skaper det mindre fleksibilitet for reiselivet når turistene er avhengig av å bruke hurtigbåt, sier Solvoll.

Konsekvensene er negative for reisende som bor på øyer, ifølge forskeren.

– De har mindre nytte av tilbudet på hurtigbåt når de ikke har faste anløp av båten.

– Ulempene de opplever, blir mindre jo kortere tid i forveien de trenger å bestille båtanløp. Det er også gevinster ved signalanløp, fordi noen reisende får kortere reisetid når båten seiler forbi noen av stedene, sier Solvoll.

Forskeren opplyser at det på tross av ulemper med signalanløp, er liten motstand mot ordningen. Det som er av motstand, går mer på at de frykter at en overgang til signalanløp er et første skritt mot å helt legge ned anløp på stedet.

– For de reisende innebærer signalanløp at de går glipp av muligheten for spontane reiser, sier professor Gisle Solvoll ved Nord universitet.

Usikker lønnsomhet for rederiet

Den viktigste faktoren for om signalanløp er lønnsomt, er hvor ofte båten uansett må stoppe på et sted. Hvis stedet for eksempel må anløpes 90 prosent av gangene med signalanløp, blir gevinsten liten.

I tillegg kan rederiet redusere kostnader hvis anløpsstedets avstand fra skipsleden er stor. Da sparer de diesel, går det fram av studien.

– Studien er en teoretisk og prinsipiell tilnærming til problemstillinger rundt signalanløp, opplyser Solvoll. Den viser hvordan man kan analysere de samlede effektene ved innføring av signalanløp.

Modellen de har laget, kan brukes til å beregne:

  • Konsekvenser for rederiets økonomi
  • Konsekvenser for tilskuddsbehovet til fylkeskommunen
  • Velferdstapet for de som bor på steder som får signalanløp
  • Velferdsgevinster for reisende som sparer tid ved at anløp sløyfes.

Han mener den praktiske nytten av studien handler om denne modellen.

– Mange andre studier har sett på de kostnadsmessige virkningene ved bruk av signalanløp, men få andre studier har vurdert de velferdsmessige ulempene for de som bor på øyene og er helt avhengige av hurtigbåt, sier Solvoll.

Vår studie har sett på forholdene i Nordland, men den vil ha relevans også for andre kystfylker, sier han.

Han mener studien kan brukes av for eksempel av Nordland fylkeskommune når de vurderer å foreta ruteendringer som innebærer at det blir færre stopp på noen steder eller at det blir flere signalanløpssteder.

Referanse:

Finn Jørgensen og Gisle Solvoll: Welfare consequences of request stops at transport services with low demand. European Transport Research Review, 2020. Doi.org/10.1186/s12544-020-00426-6

Powered by Labrador CMS