Det lukter nymalt og sagflis i det kaotiske utstillingslokalet, og det ligger en helt spesiell spenning i lufta i dag. Det spesialbestilte høysetet er på vei fra Verdal.

Setet er laget av tradisjonshåndverker Kai Johansen. Han jobber til daglig ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter.

Utstillingen «Viking» åpnet i juni 2024 ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim. Temaet første år handlet nettopp om vikingenes reiser ut i verden, både på plyndringsferd og som handelsreisende. 

I utstillingen ble både båtteknologi og våpen presentert, i tillegg til gjenstander som ble brukt som byttevarer og de som kom hit langveisfra. 

Livet på gården gjorde reisene mulige 

Vikingtiden var en 300 år lang periode som regnes fra og med plyndringen av et kloster på Lindisfarne i 793. 

I denne perioden reiste vikingene både langt og mye, men det var like mye handel og oppdagelsesferd som det var plyndring.

De staselige skipene, sverdene og skattene er tett forbundet med begrepet viking og vikingtid for mange av oss. De aller fleste i denne tidsperioden bodde likevel hjemme på gården. Del to av vikingutstillingen i Trondheim skal vise fram nettopp dette.

– Gården er hjørnesteinen i hele vikingsamfunnet, forteller Ellen Grav, formidlingskoordinator for arkeologi ved museet.

Samarbeidet om utstyr til vikingferdene

I Midt-Norge lå det flere storgårder med betydelig makt og ressurser. 

Disse gårdene produserte et overskudd som kunne brukes til å bytte til seg varer, og førte til at gjenstander fra fjerne himmelstrøk endte helt her oppe.

Storgårdene kunne samarbeide om skip og utstyr til vikingferdene, og dermed få enda større rikdom og status.

Det er ikke funnet bevarte hus fra denne tida, men arkeologene kan si en god del basert på arkeologiske utgravninger og skriftlige kilder. 

Ved utgravning av en vikingtidsgård kan arkeologene blant annet finne koksteinslag etter bryggevirksomhet, dyrkingslag og stolpehull.

I nærområdet ligger gjerne gravhauger som har vært tilknyttet gårdene.

Mye ny kunnskap om gården og gårdssamfunnet 

Det har vært flere arkeologiske undersøkelser i Midt-Norge de siste årene. Det er denne kunnskapen som danner ryggraden i utstillingen.

– Vi vet nå mer om gården og gårdssamfunnet i vikingtid enn vi gjorde for bare fem til ti år siden, forteller Grav. 

De doble stolperekkesporene som ofte gjenfinnes etter gårdene på denne tiden, forteller oss at vikingene bodde i det vi kaller for langhus.

I hallen på langhuset satt gårdens overhode på et høysete.

– Det var den mest fornemme sitteplassen i hallen. Ikke hvem som helst kunne sitte der, sier Grav.

– Ideen om å få laget et høysete til utstillingen, ble inspirert av utstillingslokalets utforming. Den doble stolperekka inne i lokalet kan minne om stolperekkene inne i et langhus, forteller forsker Geir Grønnesby ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Håndverk med historisk tyngde 

Det ærefylte oppdraget med å gjenskape Midt-Norges første høysete siden vikingtid, gikk altså til tradisjonshåndverkeren Kai Johansen. 

– Selve stolen gikk det ganske raskt å lage. Det var forarbeidet som tok lengst tid, forteller han.

Det finnes ingen bevarte høyseter fra Midt-Norge i vikingtid, så Johansen gikk gjennom alt tilgjengelig arkeologisk og skriftlig materiale om stoler og høyseter fra denne tidsperioden.

Blant inspirasjonskildene var Osebergstolen fra 834 e.kr., en gavestol fra 875 e.kr. som står i Vatikanets Peterskirke, myten om «Tors fisketur», samt en dekorert beinholk fra ei hule i Nordmøre. 

Det er lite ved denne stolen som er overlatt til tilfeldighetene eller fantasien, og den egner seg godt til å trigge fantasien til publikum. 

Se for deg at du trer inn i den mørke hallen, stryker fingrene over de myke, hånddreide dyrehodene, og setter deg i det majestetiske høysetet. På et øyeblikk forvandles du fra publikummer til rommets overhode.

I den utvidede utstillingen kan du selv få se beinholken som setedekoren er inspirert av. Av gjenstandene fra første del av utstillingen ønsker Ellen Grav å trekke fram to sjeldne husformede relikvieskrin fra Irland og en helt unik gullknapp tilhørende en bispestav. 

Begge deler er sannsynligvis plyndret fra de britiske øyer og brakt hit av vikingene.

Til neste år planlegger museet å utvide utstillingen med temaet religion og religionsutøvelse. Det vil trolig handle mer om utøvelsen av religionen enn gudene og gudebilder.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Fotball: Går norsk selvfølelse i taket nå? Og er det bra for oss?

• 

  – Dette kan tyde på et kulturproblem i håndballen

• 

  Kvinnegrav fra vikingtiden begeistrer arkeologene

• 

  Over 120.000 nordmenn kan slite med angst på grunn av jobben

• 

  EU anbefalte ny metode for å lage røkelaks. Men hva syntes nordmenn om dette?

• 

  Skattene som aldri blir stilt ut: Hva er i boksen fra Darwin?

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER