Hva får mennesker til å vende ryggen til demokratiet og tro på voldelige løsninger? Hva skjer i livene deres før de begynner å tro på konspirasjoner, fremmedfrykt og totalitære ideologier?

Cathrine Thorleifsson har i over ti år forsket på høyreekstreme miljøer i Norge og Europa. 

Hun har møtt nynazister, konspirasjonsteoretikere og tidligere ekstremister som har vendt seg bort fra vold og hat. Og én ting er tydelig:

– Ekstremisme er ikke først og fremst en ideologisk overbevisning. Det handler ofte om å føle seg marginalisert, forklarer hun.

Et fellesskap med retning

Ifølge Thorleifsson søker mange ekstremister noe dypt menneskelig: En gruppe å høre til i, et rammeverk for å forstå verden, og en følelse av kontroll i kaos.

– Jeg tror mange tiltrekkes av det klare verdensbildet. Det er et fellesskap med tydelige svar og sterke meninger. Det kan erfares trygt i en usikker verden, sier hun.

I møte med høyreekstreme miljøer har hun sett hvordan følelsen av urettferdighet, det at man ikke blir sett, hørt eller verdsatt, blir koblet til ideer om at noen andre får for mye.

– Mange føler at de mister noe. At «de andre» tar det de selv hadde. Og det er nettopp den følelsen ekstreme ideologier utnytter, sier Thorleifsson.

Når konspirasjoner gir trygghet

I dag brer ekstremismen seg i stadig nye former, ikke bare via klassisk nynazisme eller jihadisme, men også gjennom løse nettverk av influensere, forumbrukere og alternative medier på nett.

– Konspirasjonsteorier er sentrale i mange av disse miljøene. De gir folk en forklaring på hvorfor verden er så vanskelig, sier Thorleifsson.

Chemtrails. QAnon. Flat Earth. Pizzagate. 5G-stråling. Vaksinechip. Illuminati. Listen over konspirasjonsteorier som sirkulerer på nettet virker uendelig, fra det uskyldig absurde til det dypt farlige.

Ifølge Thorleifsson gir konspirasjonene orden i kaoset: Verden er ikke tilfeldig, det finnes en skjult plan. Det er noen som trekker i trådene. Og du som forstår det, er våken. Mens resten av verden er lurt.

– Det gir en følelse av å være spesiell. Man vet noe de andre ikke vet. Det er en form for anerkjennelse, forklarer hun.

Helt vanlige mennesker

I intervjuet understreker Thorleifsson at de som trekkes mot ekstreme ideologier, ikke er monstre. De er mennesker, og de begynte et sted.

– Det er viktig å forstå at dette kan skje med mange. Ekstremisme starter ikke med vold. Det starter med noe så menneskelig som søken etter tilhørighet og mening, sier hun.

Hun trekker også fram at selv om ekstremisme bør fordømmes, må vi skjønne hva som driver de som søker seg til ekstremistiske bevegelser.

– Vi må være tydelige på at den politiske ideologien og dehumanisering er farlig. Men vi må også prøve å forstå hvorfor folk havner der.

Radikalisering skjer ikke i et vakuum

Ekstremisme utvikler seg sjelden over natta. Ofte følger det et mønster: Først et tap, en krise eller en følelse av utenforskap. 

Deretter en intens søken etter mening og svar. Og til slutt: Et fellesskap som tilbyr en ny identitet, klare fiendebilder og følelsen av å høre til.

– Det skjer ofte over tid. Man søker, og så møter man noen som sier: Vi forstår deg. Vi har svarene. Og vi har fiendene, sier Thorleifsson.

Hun advarer mot å tenke at dette bare skjer med ungdom i vanskelige livssituasjoner. Radikalisering kan skje med folk i alle aldre og livssituasjoner, særlig i tider med erfart sosial uro eller krise.

– Pandemien var et eksempel. Mange satt isolert hjemme, og da fikk enkelte miljøer mye mer gjennomslag. Konspirasjonsteorier blomstret, sier hun.

Hvor går grensa?

– Jeg sliter med å vite hvor grensa går. Er det ekstremt å mene at Norge burde stenge grensene? Eller at vi bør ut av NATO? spør Kristopher Schau i podkasten.

Thorleifsson svarer at det er viktig å skille mellom det som er kontroversielt, og det som er ekstremt.

– Ekstremisme handler om å være villig til å bruke vold, eller å ville rive ned demokratiet. Folk kan mene mye rart og ha sterke meninger i et åpent demokrati med ytringsfrihet, uten å være ekstremist, sier hun.

Hva kan vi gjøre?

Hvordan møter vi ekstremisme på en måte som faktisk virker? Svaret, ifølge Thorleifsson, handler om mer enn politi og overvåking.

– Det viktigste er å styrke tilhørighet, fellesskap og opplevelsen av å bety noe. Forebygging skjer i skole, familie og lokalsamfunn. Det handler om å bygge motstandskraft, sier hun.

Hun peker på verdien av kontakt mellom ulike mennesker, og at unge må føle at de har en stemme.

– Å føle seg inkludert og anerkjent, det er den beste vaksinen vi har mot ekstremisme, sier forskeren.

Når ekstreme ideer blir normalisert

Ideer som tidligere ble regnet som ekstreme, kan med tiden bli oppfattet som normalt. Når konspirasjoner, fremmedfrykt eller autoritære holdninger gjentas ofte nok – og av mange nok – kan de gradvis bli mer akseptert i offentligheten.

– Når ytringer som tidligere ville blitt møtt med avstand og kritikk, i stedet får plass i den offentlige samtalen, flyttes grensene. Det kan gjøre at flere føler seg trygge på å uttrykke ekstreme meninger, sier forskeren.

Dette betyr ikke at ytringsfriheten skal begrenses. Tvert imot så mener Thorleifsson det er viktig at vi tåler uenighet, men at vi samtidig forsvarer demokratiets grunnverdier.

– Vi må være bevisste på hva vi gir rom for, og hvordan vi møter farlige ideer med fakta, åpenhet og kritisk tenkning, sier hun.

Ekstremisme finnes i mange former

Selv om høyreekstremisme har vært det mest synlige i Norge de siste tiårene, er det langt fra den eneste formen for radikalisering. 

Thorleifsson understreker at ekstremisme også finnes på ytre venstreside og i religiøse miljøer. Ja, til og med i miljøbevegelser.

– Ekstremisme handler ikke bare om innholdet i ideologien, men om metodene og målet. Når noen er villige til å bruke vold, trusler eller undergrave demokratiet, da er vi i det ekstreme landskapet, sier hun.

Hun legger til at vi i møte med slike bevegelser trenger mer enn bare fordømmelse og overvåking.

– Vi trenger også kunnskap, nysgjerrighet og evne til å se mennesker. Og vi må gjøre det før ideologien fanger dem helt.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norges forskningsråd?

• 

  Kristopher Schau får svar av filosofen:­ – Det er ikke så lett som du tror, å vite at jorda er rund

• 

  Kristopher Schau møter forskere: Hva har immunsystemet å gjøre med psykiske lidelser?

• 

  Kristopher Schau møter forskere: Hva har jordskjelv, kaffefiltre og lungene dine til felles?

• 

  Kristopher Schau møter sol-forskere: Hvor nærme tør vi egentlig gå før alt smelter?

• 

  Kristopher Schau møter KI-forskere: Er kunstig intelligens fortellingenes fremtid?

• 

  Kristopher Schau spør forskerne: ­Hva gjør en planet egnet for liv?

Les flere saker fra Norges forskningsråd her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER