– Jeg vet at fontenen i Frognerparken er Norges beste kunstverk, sier Kristopher Schau.

– Nei, det vet du ikke, svarer Einar Duenger Bøhn.

Slik åpner en ny episode av podkasten Nysgjerrige Norge. Programleder Schau har med seg professor i filosofi ved Universitetet i Agder, Einar Duenger Bøhn, ut i det fri for å snakke om hva det betyr å vite noe. For hva vil det egentlig si å vite?

– Det første vi må gjøre i filosofien, er å definere begrepene, sier Bøhn.

Og begrepet det handler om her – kunnskap – er slett ikke så lett å gripe som man skulle tro.

En eldgammel definisjon – og dens problemer

– Hvis vi skal være ryddige, kan vi begynne med definisjonen fra Platon. Den sier at kunnskap består av tre ting: Du må tro noe, det må være sant, og du må ha en god grunn til å tro det, sier Bøhn.

Ifølge Store norske leksikon definerte Platon kunnskap slik:

Sannhet: Det som hevdes som kunnskap må faktisk være sant.

Tro: Den som påstår å ha kunnskap, må ha en oppfatning eller tro at det er sant.

Begrunnelse: Det må finnes en god grunn eller bevis som støtter oppfatningen.

Duenger Bøhn trekker frem eksempelet med en ødelagt klokke: Hvis du ser på en klokke som har stoppet, og den tilfeldigvis viser riktig tid, så tror du at klokka er tre, og det er riktig. 

Hvis du stoler på klokka, så har du også en god grunn til å tro at klokka er tre, men du hadde jo bare flaks.

– Da har du ikke kunnskap, forklarer han.

På samme måte kan du også vite noe, for eksempel hvordan du spiller gitar, og slik ha mye kunnskap om at du må gjøre slik og slik, men du mangler en god grunn for at det er slik. Da er det motsatte problemet: Du bare vet det. Da har du kunnskap, men ikke sann, begrunnet tro.

– Det finnes altså eksempler på at definisjonen ikke holder i praksis. Det gjør det hele fryktelig vanskelig, sier Bøhn.

Skeptisisme: Et sunt ubehag

– Vet vi egentlig noe som helst? spør Schau.

Det korte svaret fra Bøhn er: Nei, kanskje ikke. Men det er heller ikke poenget.

– Filosofisk skeptisisme handler ikke nødvendigvis om å fornekte alt, men om å stille spørsmålet: «Hvordan vet du det?» nok ganger til at du faktisk må stoppe opp og tenke.

Og det, sier Bøhn, er sunt.

Han sammenligner det med konspirasjonsteoretikere. Noen ganger er det bra at noen tviler. Ikke fordi de har rett, men fordi det tvinger andre til å tenke igjennom hva de egentlig vet – og hvorfor.

– Problemet er når det blir for mange som bare tviler på alt. Det er ikke skeptisisme, det er bare dogmatisk mistillit. Men én prosent tvilere er bra. Da må vi andre skjerpe oss, sier Bøhn.

Kunnskap og tillit

– Jeg har aldri vært i verdensrommet. Jeg har ikke sett med egne øyne at jorda er rund. Vet jeg det da? spør Schau.

– Mange forveksler opplevelsen av sikkerhet med viten, påpeker Bøhn. 

Fanatiske flat-jord-troende er ifølge Bøhn helt sikre i sin sak, uten at det gjør dem kunnskapsrike. Derfor er ikke sikkerhet et godt kriterium.

Og selv på områder vi mener er opplagte, viser filosofien hvor raskt begreper glipper. Jorda er rund, men bare i en løs forstand. Rund er en matematisk formel, mens planeten er bulkete, oval og full av fjell og daler, påpeker Bøhn.

– Det er jævlig vanskelig, og det er ikke så lett som du tror, å vite at jorda er rund, sier han.

Historier som forfører og forvirrer

Bøhn peker på at det finnes mange typer kunnskap, og at mye av det vi tar for gitt, er såkalt kunnskap via vitnesbyrd. Altså at noen vi stoler på, har sagt det til oss.

– Du tror det, og du har god grunn til å tro det. Så kanskje vet du det. Men det er en tillitsbasert viten. Og det er sånn mesteparten av kunnskapen vår fungerer, sier Bøhn.

Derfor er det, ifølge Bøhn, så viktig med kildekritikk og at vi lærer å vurdere om informasjonen kommer fra en troverdig og uavhengig kilde. Og kanskje enda viktigere:

– Når en vitenskapsperson har forsket i 50 år på et område, så er det veldig tåpelig av meg å ikke høre etter når han snakker om det området eller bare mene noe annet. Det er fryktelig dumt, sier han.

Knowing that versus knowing how

Bøhn skiller mellom to typer kunnskap: Å vite at noe er slik, altså teoretisk kunnskap, og å vite hvordan man gjør noe, altså praktisk kunnskap. 

– Å vite hvordan man knyter skolissene, hvordan man spiller gitar eller maler et bilde – det er ikke noe du kan google deg til. Det må du lære gjennom erfaring og øvelse, sier han.

Han mener denne typen kunnskap er undervurdert.

– Når du mestrer noe, gir det mening og retning. Det holder ikke å lese seg opp på alt. Du må gjøre det, sier Bøhn.

I dag, sier han, er det for mange som tror de vet mye, men som egentlig bare har samlet på fakta uten å ha gjort dem til sine egne.

– Det er forskjellen på å kunne forklare hvordan en motor fungerer – og å faktisk få en motor til å starte, sier han.

Hvorfor finnes noe i det hele tatt?

Duenger Bøhn drar det hele enda et hakk lenger: Hvorfor finnes det noe som helst – og ikke bare ingenting?

– Det spørsmålet er så grunnleggende at vi kanskje aldri får et tilfredsstillende svar. Men det er viktig å stille det, sier Bøhn.

Det er et av de mest grunnleggende og urovekkende spørsmålene vi kan stille, mener han.

– Og jo mer du tenker på det, jo vanskeligere blir det. Det er rett og slett en god grunn til å ta seg en pause.

Men selv om det kan være ubehagelig, er det kanskje akkurat derfor vi trenger filosofi. Ikke nødvendigvis for å få svar, men for å forstå hvor vanskelig spørsmålene egentlig er.

– Og det er også en form for kunnskap, en slags intellektuell ydmykhet, sier Bøhn. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norges forskningsråd?

• 

  Kristopher Schau møter forskere: Hva har immunsystemet å gjøre med psykiske lidelser?

• 

  Kristopher Schau møter forskere: Hva har jordskjelv, kaffefiltre og lungene dine til felles?

• 

  Kristopher Schau møter sol-forskere: Hvor nærme tør vi egentlig gå før alt smelter?

• 

  Kristopher Schau møter KI-forskere: Er kunstig intelligens fortellingenes fremtid?

• 

  Kristopher Schau spør forskerne: ­Hva gjør en planet egnet for liv?

• 

  Kristopher Schau møter forskere: Kan dyrking av menneskelige organer revolusjonere medisinsk forskning?

Les flere saker fra Norges forskningsråd her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER