Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - les mer.
Kristopher Schau får svar av filosofen: – Det er ikke så lett som du tror, å vite at jorda er rund
Hva vil det egentlig si å vite noe? Vet vi egentlig noe som helst? Filosof Einar Duenger Bøhn vil rydde opp i begrepene – og avsløre hvor lite vi faktisk vet.
Kristopher Schau i samtale med professor i filosofi ved Universitetet i Agder, Einar Duenger Bøhn.(Foto: Andreas Kjensli Knudsen)
–
Jeg vet at fontenen i Frognerparken er Norges beste kunstverk, sier Kristopher
Schau.
– Nei, det vet du ikke, svarer Einar Duenger Bøhn.
Slik åpner en ny episode av podkasten Nysgjerrige Norge. Programleder Schau har med seg professor i filosofi ved Universitetet i Agder, Einar Duenger Bøhn, ut i det fri for å snakke om hva det betyr å vite noe. For hva vil det egentlig si å vite?
– Det første vi må gjøre i filosofien, er å definere begrepene, sier Bøhn.
Og begrepet det handler om her – kunnskap – er slett ikke så lett å gripe som man skulle tro.
Podcast: Hvordan vet vi noe som helst?
Nysgjerrige
Norge er en podkastserie fra Forskningsrådet der Kristopher Schau møter landets
fremste vitenskapspersonligheter.
Nye episoder publiseres den 15. hver måned på alle
store podkastplattformer og her på Forskning.no, sammen en artikkel om
forskeren og forskningen.
Kristopher Schau møter denne gang filosof Einar Duenger Bøhn for en samtale om kunnskap, sannhet, kritisk tenkning – og hvorfor det er viktig å være villig til å ta feil. Du finner denne episoden nederst i artikkelen.
En
eldgammel definisjon – og dens problemer
–
Hvis vi skal være ryddige, kan vi begynne med definisjonen fra Platon. Den sier
at kunnskap består av tre ting: Du må tro noe, det må være sant, og du må ha en
god grunn til å tro det, sier Bøhn.
Ifølge
Store norske leksikon definerte Platon kunnskap slik:
Sannhet: Det som hevdes som
kunnskap må faktisk være sant.
Tro: Den som påstår å ha
kunnskap, må ha en oppfatning eller tro at det er sant.
Begrunnelse: Det må finnes en god
grunn eller bevis som støtter oppfatningen.
Duenger
Bøhn trekker frem eksempelet med en ødelagt klokke: Hvis du ser på en klokke
som har stoppet, og den tilfeldigvis viser riktig tid, så tror du at klokka er
tre, og det er riktig.
Hvis du stoler på klokka, så har du også en god grunn
til å tro at klokka er tre, men du hadde jo bare flaks.
–
Da har du ikke kunnskap, forklarer han.
På
samme måte kan du også vite noe, for eksempel hvordan du spiller gitar, og
slik ha mye kunnskap om at du må gjøre slik og slik, men du mangler en god
grunn for at det er slik. Da er det motsatte problemet: Du bare vet det. Da har
du kunnskap, men ikke sann, begrunnet tro.
–
Det finnes altså eksempler på at definisjonen ikke holder i praksis. Det gjør
det hele fryktelig vanskelig, sier Bøhn.
Filosof Einar Duenger Bøhn ber Kristopher Schau være litt mindre skråsikker.(Foto: Andreas Kjensli Knudsen)
Einar Duenger Bøhn
Professor
i filosofi, Universitetet i Agder.
Deltar
i forskningsprosjektet Senter for forskning på kunstig intelligens (CAIR) og i Forskningsgruppen i etikk og filosofi ved UiA.
Underviser
høsten 2025 i epistemologi og vitenskapsfilosofi.
Har
skrevet en rekke bøker om filosofi. Blant dem Teknologiens filosofi (2022), Kunsten
å tenke sammen (2024) og Sokrates forsvarstale (2024).
Skeptisisme:
Et sunt ubehag
–
Vet vi egentlig noe som helst? spør Schau.
Annonse
Det
korte svaret fra Bøhn er: Nei, kanskje ikke. Men det er heller ikke poenget.
–
Filosofisk skeptisisme handler ikke nødvendigvis om å fornekte alt, men om å
stille spørsmålet: «Hvordan vet du det?» nok ganger til at du faktisk må stoppe
opp og tenke.
Og det, sier Bøhn, er sunt.
Han
sammenligner det med konspirasjonsteoretikere. Noen ganger er det bra at noen
tviler. Ikke fordi de har rett, men fordi det tvinger andre til å tenke
igjennom hva de egentlig vet – og hvorfor.
–
Problemet er når det blir for mange som bare tviler på alt. Det er ikke
skeptisisme, det er bare dogmatisk mistillit. Men én prosent tvilere er bra. Da
må vi andre skjerpe oss, sier Bøhn.
Kunnskap
og tillit
–
Jeg har aldri vært i verdensrommet. Jeg har ikke sett med egne øyne at jorda er
rund. Vet jeg det da? spør Schau.
– Mange
forveksler opplevelsen av sikkerhet med viten, påpeker Bøhn.
Fanatiske
flat-jord-troende er ifølge Bøhn helt sikre i sin sak, uten at det gjør dem
kunnskapsrike. Derfor er ikke sikkerhet et godt kriterium.
Og
selv på områder vi mener er opplagte, viser filosofien hvor raskt begreper
glipper. Jorda er rund, men bare i en løs forstand. Rund er en matematisk formel, mens planeten er bulkete,
oval og full av fjell og daler, påpeker Bøhn.
–
Det er jævlig vanskelig, og det er ikke så lett som du tror, å vite at jorda er
rund, sier han.
Historier
som forfører og forvirrer
Annonse
Bøhn
peker på at det finnes mange typer kunnskap, og at mye av det vi tar for gitt,
er såkalt kunnskap via vitnesbyrd. Altså at noen vi stoler på, har sagt det
til oss.
–
Du tror det, og du har god grunn til å tro det. Så kanskje vet du det. Men det
er en tillitsbasert viten. Og det er sånn mesteparten av kunnskapen vår
fungerer, sier Bøhn.
Derfor
er det, ifølge Bøhn, så viktig med kildekritikk og at vi lærer å vurdere om
informasjonen kommer fra en troverdig og uavhengig kilde. Og kanskje enda
viktigere:
–
Når en vitenskapsperson har forsket i 50 år på et område, så er det veldig
tåpelig av meg å ikke høre etter når han snakker om det området eller bare mene
noe annet. Det er fryktelig dumt, sier han.
Knowing
that versus knowing how
Bøhn
skiller mellom to typer kunnskap: Å vite at noe er slik, altså teoretisk
kunnskap, og å vite hvordan man gjør noe, altså praktisk kunnskap.
–
Å vite hvordan man knyter skolissene, hvordan man spiller gitar eller maler et
bilde – det er ikke noe du kan google deg til. Det må du lære gjennom erfaring
og øvelse, sier han.
Han
mener denne typen kunnskap er undervurdert.
–
Når du mestrer noe, gir det mening og retning. Det holder ikke å lese seg opp
på alt. Du må gjøre det, sier Bøhn.
I
dag, sier han, er det for mange som tror de vet mye, men som egentlig bare har
samlet på fakta uten å ha gjort dem til sine egne.
–
Det er forskjellen på å kunne forklare hvordan en motor fungerer – og å faktisk
få en motor til å starte, sier han.
Hvorfor
finnes noe i det hele tatt?
Annonse
Duenger
Bøhn drar det hele enda et hakk lenger: Hvorfor finnes det noe som helst – og
ikke bare ingenting?
–
Det spørsmålet er så grunnleggende at vi kanskje aldri får et tilfredsstillende
svar. Men det er viktig å stille det, sier Bøhn.
Det er et av de mest grunnleggende og urovekkende spørsmålene vi kan stille, mener han.
– Og
jo mer du tenker på det, jo vanskeligere blir det. Det er rett og slett en god
grunn til å ta seg en pause.
Men
selv om det kan være ubehagelig, er det kanskje akkurat derfor vi trenger
filosofi. Ikke nødvendigvis for å få svar, men for å forstå hvor vanskelig
spørsmålene egentlig er.
–
Og det er også en form for kunnskap, en slags intellektuell ydmykhet, sier Bøhn.