Nobelpris for forskning på «supermaterialer»:
– Dette er en stor dag
Vinnerne av årets Nobelpris i kjemi er Susumu Kitagawa fra Japan, Richard Robson fra Australia og Omar M. Yaghi fra USA.
Vinnerne av Nobelprisen i kjemi for 2025 er Susumu Kitagawa fra Japan, Richard Robson fra Australia og Omar M. Yaghi fra USA.
– Årets pris handler om å skape nye rom for kjemien, sier Hans Ellegren, generalsekretær i Kungliga Vetenskapsakademien.
Nobelprisvinnerne i kjemi for 2025 har skapt molekylære konstruksjoner med store hulrom som gasser og andre kjemikalier kan strømme gjennom, skriver nobelprize.org i en pressemelding.
Disse konstruksjonene, metallorganiske rammeverk, kan brukes til å hente vann fra ørkenluft, fange karbondioksid, lagre giftige gasser eller katalysere kjemiske reaksjoner, skriver de videre.
– Lagre farlige gasser
– Vi i miljøet har ventet lenge på at metallorganiske rammeverk skal vinne en Nobelpris, og nå er dagen endelig her. Dette er en stor dag for miljøet, sier Amalie Skurtveit, forsker ved Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo til forskning.no.
Hun sier at metallorganiske rammeverk kanskje er de mest porøse materialene som finnes og at det gjør at man kan lagre ekstremt store mengder gass i materialene.
– Jeg kalkulerte en gang at dersom man dekker hele Brann Stadion med et tynt lag gass, ville alt dette få plass i et gram av dette porøse materialet.
Skurtveit sier at metallorganiske rammeverk blant annet kan brukes til karbonlagring, altså fanging og lagring av CO2.
– Å transportere store mengder gass kan være svært farlig dersom det oppstår ulykker. Metallorganiske rammeverk kan brukes til å lagre og komprimere gassen så frakten blir tryggere, sier hun.
Skurtveit forklarer at slike materialer også være anvendelig i militært bruk, for eksempel som filter i gassmasker for å gjøre dem tryggere.
– Denne prisen kan bidra til at vi ser enda mer forskningsaktivitet på feltet i årene som kommer og at det blir innvilget mer prosjektmidler, sier hun.
Får millioner
Vinnerne av Nobelprisene kåres av Karolinska Institutet. Prisbeløpet er på 11 millioner svenske kroner.
Den svenske oppfinneren og industrimannen Alfred Nobel innstiftet fem Nobelpriser i sitt testament.
De fem prisene deles ut i medisin/fysiologi, fysikk, kjemi, litteratur og fred. Prisene er blitt delt ut siden 1901.
I tillegg deles det ut en minnepris for Alfred Nobel i økonomi, innstiftet av Sveriges Riksbank i 1968.
LES OGSÅ
Mest lest
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.