For mellom 600 og 800 millioner år siden begynte det å dukke opp mer avanserte skapninger i havet. Tidligere var det encellede livsformer som fylte kloden.
Lenge trodde forskere at svampene kom først. De har nokså enkel kroppsbygning. De har ikke muskler eller organer. De fleste er fastsittende, og de lever av å filtrere vann.
En genetisk studie fra 2008 overrasket og introduserte en konkurrent: kammanet.
I så fall hadde det første dyret mer kompleks anatomi enn man først trodde. Kammaneter har både nervesystem og muskler.
De driver rundt i havet som plankton og varierer i størrelse. De er gjennomsiktige, gelèaktige og kan ofte lyse.
Kammaneter hører ikke sammen med de andre manetene, men er en egen dyregruppe.
De fleste kammanter lyser i mørket.(Foto: RLS Photo / NTB)
– Ble en kamp
Diskusjonen om hvilket dyr som kom først, har gått frem og tilbake siden 2008, skriver Nature.
Debatten har hardnet til, forteller Nicole King, evolusjonsbiolog ved University of California, Berkeley.
– Der det kunne ha vært sunt for mennesker å møtes med nysgjerrighet og en felles interesse for å finne sannheten, ble det i stedet en kamp, sier hun til Nature.
King var med på en studie som ble publisert i november, der de landet på at svamp dannet første gren på dyrenes utviklingstre. Studien ble senere trukket tilbake, da forfatterne oppdaget feil.
Siden 2008 er det publisert ti studier som konkluderte med at svamp kom først og elleve som sier kammanet kom først. Nature betegner det som forsknings-pingpong.
Jon Thomassen Hestetun er marinbiolog og økolog i NORCE. Han studerer bunnlevende dyr i havet, blant annet svamp. Han har fått med seg debatten som har gått de siste 15 årene.
Hvorfor ble svamper lenge plassert nederst på dyrenes slektstre?
Hestetun forteller at før det ble mulig å lese av hele den genetiske koden til dyr, måtte man basere seg på morfologi, studiet av dyrets oppbygning og form og histologi, studiet av vev sett gjennom mikroskop.
Da ser man at svamper mangler en del av egenskapene man ser hos andre dyr.
Annonse
– De mangler muskler, har ikke klare vev eller nevroner og har en ganske enkel organisering, sier Hestetun.
De nærmeste encellede slektningene til dyr regnes for å være krageflagellater, en type protist.
– Krageflagellatene minner mistenkelig mye om en type celle som svampene har, som heter kragecelle og som er sentrale i måten svamper filtrerer vann.
Disse cellene ligger i kamre inne i svampene og lager vannstrøm ved å vifte med flageller og mikrovilli, små utstikkere fra cellen.
Teorien er da at krageflagellater gradvis begynte å gå sammen og danne kolonier. Det ble til svamper, deretter kom kammanet og andre dyregrupper.
– Det er jo en enkel og logisk forklaring.
Svamper i Det karibiske hav.(Foto: bayazed / NTB)
Store omveltninger
På slutten av 1990-tallet og starten av 2000-tallet fikk forskere muligheten til å sekvensere arvematerialet til dyr. Altså kunne man lese av baseparene eller bokstavene som gener er bygget opp av.
– Det førte til store omveltninger. Plutselig hadde man en ny type data som kunne brukes for å tolke slektskapet mellom organismer, sier Hestetun.
– Da måtte man skrive om på mye av forståelsen av hvordan ting hang sammen.
Verdens første dyr ble også satt i tvil.
Mer komplekse dyr
Annonse
I en genetisk studie fra 2008 var konklusjonen at kammanet kom først.
Ikke alle var overbevist.
– Det er jo ofte sånn at jo mer uventede resultater du får, jo sterkere beviser bør du ha. Det var mange som synes dette hørtes rart ut.
For de som mener det er logisk at svamper kom først, kan man innvende at kammaneter er mer komplekse dyr.
– De har nerveceller, muskelceller og en vevsorganisering som ikke svampene har, men som man finner analoger til senere, sier Hestetun.
– Da må man ha en alternativ teori om at disse egenskapene enten oppstår to ganger, eller at svampene har mistet dem.
Kanskje var det var formålstjenlig for svampene å bli enklere.
Det finnes mange eksempler på reduksjon i evolusjon, altså at dyr har mistet egenskaper og har blitt enklere. Det er vanlig hos parasitter, forteller Hestetun. De har ofte ikke samme behov som forfedre som levde selvstendig.
Det er ikke umulig at noe slikt kan ha skjedd med svampene.
– Prøver å rekonstruere noe som ikke finnes lenger
Når man studerer det evolusjonære slektskapet mellom arter ved hjelp av DNA, ser man ofte på genetikken hos en beslektet organisme som kom før, en såkalt utgruppe.
I tilfellet for svamper eller kammaneter: en encellet protist.
Annonse
Forskere ser på om kammanet eller svamp står dem nærmest. Alternativt, hvem står nærmest det neste dyret som kom senere, vanlig manet.
Forskere prøver å finne knutepunkter som er felles mellom gruppene, og som da stamfaren trolig hadde. Hvis den ene har noe den andre ikke har, har det kanskje oppstått senere.
Men det er ingen enkel oppgave å finne ut av, for svamper og kammaneter har forandret seg mye på 600 millioner år. Det må tas høyde for.
– Man prøver å gå tilbake i tid og rekonstruere noe som ikke finnes lenger, sier Hestetun.
– Ulike gener utvikler seg i forskjellig tempo, det er forskjellige mønstre for hvor sannsynlig at en base blir til en annen. Da må du introdusere statistiske modeller.
Mange faktorer kan diskuteres. Hestetun sier at hvilke antagelser man gjør, hvilke data man velger å inkludere, hvilke statistiske metoder man bruker og ikke bruker, kan debatteres.
– Det er et felt hvor man må ha tungen rett i munnen.
Team svamp eller kammanet?
Hestetun sier at til tross for mer data, har ikke forskere kommet frem til et klart svar på enda om kammanet eller svamp kom først.
Selv har han ikke tatt standpunkt om hva som er mest sannsynlig.
– Jeg tror ikke vi blir helt ferdig med dette med det første.
