Forsker Kristin Ingvaldsen Folven har undersøkt risikoen for underernæring blant eldre pasienter i Norge. 

Hun har både sett på sykehuspasienter og de som bor hjemme, i omsorgsbolig eller på sykehjem.

Hun gjorde flere interessante funn:

• Eldre som står i fare for å bli underernærte har betydelig høyere risiko for å dø, bli lagt inn på sykehus flere ganger eller få forlenget sykehusopphold.
• Om lag 35 prosent av de eldre sykehuspasientene fikk ingen ernæringstiltak, selv om de skulle hatt det.

Overvektige underbehandles

I studien sammenlignet forskerne eldre pasienter i ulike BMI‑kategorier: undervektige, normalvektige og overvektige. Alle pasientene var vurdert til å være i risiko for underernæring.

Resultatene viser et tydelig mønster: Sammenlignet med normalvektige hadde undervektige langt større sannsynlighet for å få ernæringstiltak.

Overvektige pasienter fikk derimot sjeldnere tiltak – selv når behovet var like stort.

– Vi underbehandler pasienter med overvekt. Du kan ha normal vekt, overvekt eller til og med fedme, og likevel være underernært. Det handler blant annet om tap av muskelmasse og for lavt inntak av protein, sier forskeren.

Næringsbehovet øker

Tap av muskelmasse er vanlig både ved aldring og sykdom, og rammer også personer med overvekt. Denne gruppen har ofte økt risiko for komplikasjoner, men blir likevel oversett, viser forskningen.

For eldre pasienter som legges inn på sykehus, øker næringsbehovet på grunn av sykdommen som skal behandles.

– Underernæring kan oppstå uavhengig av vekt. Våre funn tyder på at de med overvekt eller fedme går under radaren. Det kan føre til mindre nytte av behandlingen eller at tilfriskningen tar lengre tid, sier Folven.

Varierende tiltak på ulike avdelinger

En av årsakene kan være en myte som tilsier at pasienter med hjerteproblemer, automatisk har godt av å gå ned i vekt. For eldre og syke pasienter kan dette være direkte feil.

– Vi ser i vårt materiale at i fagområder som hjertekirurgi og hjertemedisin er det færre som får ernæringstiltak. Dette er områder som tradisjonelt har større andel overvektige, sier Folven.

Hun legger til at pasienter som fremstår tydelig magre og sykelige ofte er de som får hjelp med ernæring.

– Utfordringen er at underernæring ofte oppdages for sent, når pasienten allerede er inne i en negativ spiral, sier forskeren.

Små tiltak, stor effekt

I sin doktorgrad har Folven i sum avdekket et uforløst potensial når det gjelder å sette inn enkle ernæringstiltak for eldre og syke pasienter.

Eksempler på tiltak er næringsdrikker og beriking av vanlig mat, for eksempel ved å øke protein- og energiinnholdet uten å øke porsjonene. For mange eldre er det vanskelig å spise store mengder mat.

– Litt fløte i kaffen eller ekstra energi i maten kan faktisk ha stor betydning over tid, sier Folven.

Mangelen på tiltak skyldes neppe en bevisst prioritering, ifølge forskningen.

– Det handler nok mer om en hektisk hverdag, manglende tid, kunnskap og systematikk. Man rekker ikke å følge opp alle, og da skjer det en ubevisst prioritering, sier Folven.

Iverksetting er bøygen

Folven mener veien videre for ernæringsfeltet først og fremst handler om iverksetting.

– Vi vet mye om årsakene og løsningene. Bøygen er å få tiltakene systematisk inn i praksis – med tydelige rutiner, strukturer og bedre tilgang på kliniske ernæringsfysiologer, sier hun.

Forskningen viser at klinisk ernæringsfysiolog kun var involvert i 7 prosent av sykehusoppholdene der pasienten var i risiko for underernæring. 

I dag er behandling med ernæring fortsatt preget mye av tilfeldigheter.

– Det betyr at vi mister store muligheter til å gripe inn tidlig, hos pasienter som faktisk kunne hatt stor effekt av enkle ernæringstiltak, poengterer Folven.

– Vi benytter oss ikke av mulighetene til enkel forebygging av alvorlige hendelser. Det er på høy tid å forbedre ernæringsrutinene i helsetjenesten, sier forskeren.

Referanse:

Kristin Ingvaldsen Folven: Missed opportunities in the nutritional care of older healthcare service users in Norway. Doktoravhandling ved Universitetet i Bergen, 2025.    

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Hjerteproblemer: – Jeg er veldig overrasket over hvor tydelige koblingene var

• 

  På havbunnen i Norskehavet fant forskerne noe helt spesielt

• 

  Forstyrrelser i dette systemet i kroppen kan forårsake sykdom

• 

  Sjeldent tilfelle: Ytre høyre i Spania er delt i to

• 

  Overgangsalder før 40 år: Evighetskjemikalier kan være nøkkelen

• 

  Strøm mot depresjon: Dette kan påvirke hvem som får effekt

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER