Har du tenkt over om noe får deg til å blunke spesielt mye? 

Blunking er nemlig ikke bare øynenes vindusviskere. Øyelokkene går ikke på en bestemt hastighet hele tiden. Hvordan du blunker kan også si noe om hvilket modus du er i, skal vi tro en ny studie.

Den er gjort av forskere fra University of Arizona og publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Psychophysiology.

Så på tv

Forskerne benket seg foran tv-skjermen. De så 25 episoder av det britiske spørreprogrammet «Mastermind». Hvilken måte kunne vel være bedre å undersøke blunking under stress? 

Til sammen registrerte de blunkingen til 100 deltakere før og etter at de ble stilt spørsmål. 

Ut fra den informasjonen kunne de se at blunkingen fungerte som «tankenes tegnsetting». Slik beskriver de det selv. 

Deltakerne blunket gjerne i begynnelsen av hvert spørsmål og i begynnelsen av svaret sitt. De blunket mindre mens de tenkte på svaret. 

Totalt sett blunket de mer enn vanlig, fant forskerne. De tror det handler om stress. Deltakerne i programmet blunket nesten dobbelt så ofte som en hvilende person. 

– Strålende idé

– Denne idéen har eksistert lenge. Ikke bare i vitenskapelige rapporter, sier psykologiprofessor Bruno Laeng til forskning.no. Han jobber på Universitetet i Oslo.

Han sier det kan beskrives som skilletegn i tenkning. Spesielt mot slutten av en tenkeepisode. 

For øvrig har han sansen for studien. 

– Jeg syns det er en strålende idé å bruke informasjon fra kameraet i et tv-program, sier Laeng.

Forskerne bak den nye studien poengterer at det kan være vanskelig å gjøre slike forsøk i laboratoriet. Laeng er enig: Det kan være vanskelig å gjenskape et slikt nivå av spenning i et laboratorium. 

Foran kamera er dermed en naturlig stressende setting, mener Laeng.

Begynte for 100 år siden

Interessen for blunking i forskningen begynte først for 100 år siden, forteller Laeng. Likevel er det ikke mye forskning på feltet. De siste 20 årene har det tatt seg opp. 

– Sannsynligvis fordi eye-trackingteknologien har blitt så presis og billig, sier han.

Nå kan blunk, øyebevegelser og pupillstørrelse måles med høy presisjon. 

Blunket mer når de lyttet til musikk

Laeng nevner en nylig publisert studie av de tyske forskerne Elke B. Lange og Lauren Fink. 

Der undersøkte de blunkingen til deltakere som lyttet til musikk. 

Den tyske studien er også publisert i tidsskriftet Psychophysiology.

Forskerne fant blant annet folk blunket mer når de lyttet til musikk enn de gjorde i stillhet. 

De blunket også mindre når de hadde stor oppmerksomhet på musikken. Det syns de to forskerne var spesielt interessant.

Først og fremst for å holde øynene tørre

– Kan blunking si noe om personligheten vår?

– Jeg vil tro det er svært usannsynlig at man kan konkludere noe fra å observere blunkefrekvens, sier Laeng. 

– Spesielt med tanke på stabile egenskaper og personlighet. 

Snarere gir det et inntrykk av en persons følelsesmessige tilstand akkurat nå, mener han. 

– Husk at hovedårsaken til å blunke, er å fukte øynene når de blir for tørre, fortsetter Laeng. 

Noen har naturlig litt fuktigere øyne. Andre bruker kontaktlinser. Det kan påvirke hvor ofte du blunker.

Viktig for skuespillere

Laeng ble intervjuet i forbindelse med boken «Å bli en annen», gitt ut i 2016. Boken handler om skuespillerkunsten. 

Der sa han at en av nøklene til godt skuespill er å blunke på riktig tidspunkt. Det signaliserer hva som skjer i hodet på skuespilleren.

– Det signaliserer en endring i tankeprosessen, sa han. 

Laeng nevnte også at personer gjerne synkroniserer blunkingen sin med andre. Det skjer helt uten at du er bevisst på det.

Referanse:

Wyly, Skyler., m. fl. (2023).  The psychophysiology of Mastermind: Characterizing response times and blinking in a high-stakes television game show. Psychophysiology.

LES OGSÅ:

Hva gjorde nærsynte før brillenes tid?

Får du dårligere syn når du ikke vil gå med briller?

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!