En ny, amerikansk studie har funnet en sammenheng mellom høy bruk av paracetamol blant gravide og forekomst av visse psykiske lidelser hos barn.
For noen år siden samlet forskerne blod fra navlestrengen til 996 nyfødte. Så målte de mengden av et smertestillende middel som selges under navnet paracetamol i Norge.
Også restprodukter av virkestoffet ble målt. Dette ga en indikasjon på hvor mye smertestillende mødrene hadde brukt i slutten av svangerskapet.
Studien ble utført ved National Institutes of Health og er publisert i tidsskriftet JAMA Psychiatry.
Sjekket barna ved ni års alder
Da barna var nærmere ni år i gjennomsnitt, undersøkte forskerne om de hadde fått en av to psykiske diagnoser. Så mange som hvert fjerde barn hadde da fått diagnosen ADHD. Diagnosen har med hyperaktivitet, konsentrasjonsvansker og impulsivitet å gjøre.
Nesten 7 prosent hadde fått en diagnose innen autisme-spekteret, som for eksempel Aspergers. Disse barna har vansker med sosialt samspill og læring.
Og 4 prosent hadde fått begge diagnosene.
Så delte forskerne barnas mødre inn i tre grupper, avhengig av mengden som ble funnet av stoffet fra Paracetamol i navlestrengen ved fødselen.
Tre ganger høyere risiko for ADHD
Barna til mødrene som hadde spist mest paracetamol, hadde 2,9 ganger høyere risiko for å få en ADHD-diagnose. Barna med mødre som hadde inntatt middels mengde, hadde 2,3 ganger høyere risiko.
Begge gruppene ble målt mot den gruppen av mødre som hadde brukt minst smertestillende i svangerskapet.
I Norge får fire av 100 barn denne diagnosen. Hvis vi oversetter dette til norske forhold, betyr det at 12 barn av 100 risikerte å få ADHD, blant barn med mødre som hadde brukt mye smertestillende.
Økt risiko for autisme
Andelen som fikk autismespekter-diagnoser, var lignende. Her hadde barn av mødre som hadde brukt mest smertestillende, 3,6 ganger høyere risiko.
Barna som var utsatt for middels mengder i fosterlivet, hadde dobbelt så høy risiko.
Begge gruppene ble målt mot barn med mødre som hadde brukt minst smertestillende.
Forskerne bak mener resultatene bekrefter tidligere forskning. Og viser til at myndighetene oppfordrer til å være forsiktig med smertestillende under graviditet.
Interessant at de har målt blodinnhold
Professor Hedvig Marie Egeland Nordeng ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo, mener denne studien er interessant i forhold til tidligere undersøkelser.
- De har målt faktisk innhold av middelet i blodet i navlestrengen. Dermed vet de at kvinnene har tatt det, i motsetning til studier som er basert på selvrapportert bruk via spørreundersøkelser eller reseptuttak.
- Da vil det være større usikkerhet rundt hva som faktisk er inntatt, sier hun til forskning.no.
Men det er ingen grunn til å bli skremt av denne studien, understreker professoren.
Høy feber hos gravide er heller ikke bra for fosteret, påpeker Nordeng.
- Det er viktig å skille mellom det å ta en tablett en sjelden gang og høy, jevnlig bruk, sier hun.
Kan skyldes sosioøkonomiske forhold
Nordeng mener studien ikke beviser en årsakssammenheng mellom paracetamol-bruk og slike diagnoser hos barna.
Grunnen er at den er en observasjonsstudie.
Mødrene og barna som ble testet, deltok i den såkalte Boston Birth Cohort. Gruppen har en overvekt av innbyggere med en annerledes sosioøkonomisk bakgrunn enn nordmenn flest. Mange av mødrene er ressurssvake, lavt utdannede og overvektige.
- Vi kan ikke nødvendigvis overføre disse funnene til norske forhold. Generelt har vi en sunnere fødebefolkningen i Norge, sier professor Hedvig Nordeng.
Har fått kritikk
Den nye studien blir debattert i det internasjonale forskningsmiljøet om legemidler.
En innvending mot beregningen av risiko, er at man ikke vet sikkert hvor mye mødrene har inntatt av legemiddelet. Nedbrytingen av legemidler kan variere fra person til person.
Les mer om debatten på Science Media Centre.
Det europeiske legemiddelverket konkluderer med at det ikke går an å slå fast en biologisk årsakssammenheng, ut fra studier hittil, forteller Nordeng.
Lignende studier i Norge
Nordeng har en bistilling ved avdeling for barns helse og utvikling ved Folkehelseinstituttet.
Forskergruppen hennes har utført lignende studier basert på Mor Barn-undersøkelsen i Norge.
- I begynnelsen fant også vi en mulig økt risiko for atferdsvansker blant barn av mødre som hadde brukt veldig mye smertestillende midler i svangerskapet, forteller hun.
Men bildet ble annerledes da de ble bedre til å kontrollere for andre bakenforliggende faktorer.
Mer fornuftig legemiddelbruk i Norge
Nordeng påpeker at legemiddelbruken er større blant gravide i USA enn i Norge.
- Mitt inntrykk er at norske gravide er svært restriktive med legemidler. Og når de først bruker medisiner, så er det en god grunn til det, sier hun.
I USA er det mer vanlig med kombinasjonspreparater og større pakninger enn i Norge. Paracet, for eksempel får du ikke kjøpt mer enn 20 tabletter i pakken.
- I USA får du kjøpt større pakninger med tabletter. Det kan jo påvirke bruken og holdningen til medisiner.
I Norge er gravide jevnt over bevisst på å unngå å bruke medisiner i svangerskapet.
Sporadisk bruk er ufarlig
Nordeng mener problemet her hjemme i vel så stor grad er at gravide er for engstelige for å bruke legemidler i det hele tatt.
- Bruk av medisin som helsepersonell har anbefalt er viktig. For gravide er høy feber heller ikke bra for fosteret. Da kan det være riktig at de tar en smertestillende og febernedsettende tablett. Snakk med lege eller farmasøyt, oppfordrer hun.
Norsk helsevesen ønsker å være så restriktive som mulig når det gjelder gravide og legemidler.
Men sporadisk bruk av smertestillende og jevnlig bruk kan ikke sammenlignes, sier hun.
- Én tablett en gang iblant kan ikke sammenlignes med daglig bruk. Gravide med kroniske smerter som gjør at de har behov for smertestillende daglig, bør ta kontakt med lege be om råd.
Paracet er fortsatt førstevalget ved behov for smertestillende for gravide, påpeker hun.
Les også: Dansk forsker advarer mot Voltarol og Voltaren
Referanse:
Y. Ji mf: Association of Cord Plasma Biomarkers of In Utero Acetaminophen Exposure With Risk of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder and Autism Spectrum Disorder in Childhood. JAMA Psychiatry. 30. oktober 2019.
