Ukrainske babyer rammes av krigen allerede før de er født
Også de aller minste merker krigen i Ukraina på kroppen. Det er stor økning i antallet ekstremt for tidlig fødte barn og svangerskapsforgiftninger.
En kvinne triller barnevogn forbi et monument på Nasjonalmuseet for historien om Ukraina i andre verdenskrig i Kyiv. Bilde fra 2024.(Foto: Vadim Ghirda/AP/NTB)
Russlands angrep på Ukraina har gjort landets fødestuer om til en slags usynlig frontlinje.
Andelen ekstremt for tidlig fødte barn har økt med 21 prosent siden invasjonen startet, viser en stor studie av ukrainske mødre og spedbarn.
Svangerskapsforgiftning under graviditeten har økt med 33 prosent, viser studien.
Den danske forskeren Nanna Maaløe, som er spesialist på fødselshjelp og svangerskap og som forsker på global mødrehelse, sier tallene er hjerteskjærende, men dessverre ikke overraskende.
– Stresset ukrainske kvinner opplever, er en kjent årsak til den typen konsekvenser vi ser her, sier hun.
Maaløe har ikke selv deltatt i studien og har lest den for Videnskab.dk.
Må leve med skader
Det hjerteskjærende handler ikke bare om komplikasjoner for gravide.
Konsekvensene strekker seg langt inn i barnas framtid, sier Maaløe.
– Det er snakk om nyfødte som kommer til verden med skader på grunn av krigen.
Å bli født ekstremt prematurt er nemlig forbundet med en rekke fysiske og kognitive risikoer, forteller Maaløe, som arbeider ved Københavns Universitet og Hvidovre Hospital.
– Dette er konsekvenser som barna og familiene deres må leve videre med.
Farligere i første trimester
Ukrainske forskere står bak studien som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet.
De har analysert mer enn 517.000 fødsler i Ukraina fra krigen begynte i 2022 og fram til 2024.
I tillegg til den markante økningen i ekstremt premature barn og svangerskapsforgiftning, viser studien en spesielt høy risiko for gravide hvis de påvirkes av krigen i første trimester.
Studien viser også at det har betydning hvor den gravide bor.
I områder der kampene er mest intense, fødes mer enn dobbelt så mange barn ekstremt mye for tidlig som i mer fredelige regioner.
Det betyr at 8,2 av 1.000 barn fødes ekstremt tidlig i de mest konfliktfylte områdene, mot 3,1 i roligere regioner.
Annonse
Den skadde, gravide kvinnen Iryna Kalinina (32) ble evakuert fra en fødeklinikk som ble truffet i et russisk flyangrep i Mariupol 9. mars 2022. «Drep meg nå!» skrek hun, mens de kjempet for å redde livet hennes på et annet sykehus som lå enda nærmere frontlinjen. Babyen ble født død, og en halvtime senere døde også Iryna.(Foto: Evgeniy Maloletka/AP/NTB)
Lav fødselsvekt er blitt dobbelt så vanlig
Det er ikke bare den ukrainske studien som dokumenterer krigens konsekvenser for spedbarn.
En ukrainsk-britisk-israelsk studie viste for ett år siden at ukrainske babyer også er mye mindre når de blir født enn det nyfødte var før krigen.
Studien fra 2025, som er publisert i tidsskriftet Scientific Reports, fulgte litt over 700 gravide i Kyiv og viser at den normale fødselsvekten falt med 150 gram etter invasjonen.
Det høres kanskje ikke så mye ut, men betyr at antallet nyfødte som veier under 2.500 gram – det som kalles lav fødselsvekt – er doblet.
Årsakene til at ukrainske gravide og fostrene deres rammes, er trolig sammensatt.
Studien i The Lancet peker på at det har vært over 1.700 bekreftede angrep på helseinstitusjoner i Ukraina, blant annet målrettede angrep på fødeklinikker og fødeavdelinger.
Rammene rundt en trygg fødsel er dermed blitt dårligere.
Denne fødeavdelingen ble skadet under et russisk rakettangrep i Dnipro i Ukraina 29. desember 2023.(Foto: Vitaliy Hnidyi/Reuters/NTB)
Nanna Maaløe peker dessuten på at den lokale helsetjenesten vanligvis blir påvirket under konflikter. Dermed blir forebyggingen av svangerskapsforgiftning og høyt blodtrykk hos gravide dårligere.
Ukraina har i utgangspunktet et velfungerende helsevesen. Robustheten har gjort at det langt på vei har klart seg gjennom krigen.
Likevel oppstår de samme konsekvensene i Ukraina som i konfliktområder i fattigere land, der helsevesenet som regel fungerer dårligere.
Annonse
– Det er jo hjerteskjærende at det også er så tydelige forskjeller i Ukraina, som burde ha vært bedre stilt, sier Maaløe.
Studien i The Lancet underbygger dermed noe som er kjent: At det går ut over gravide og helsen til fostrene deres når de utsettes for frykt og konstant psykisk belastning som fører til økte nivåer av stresshormoner.
Påvirker langt inn i fremtiden
Det er en side ved situasjonen i Ukraina som Nanna Maaløe er spesielt opptatt av.
For mødre og barn stopper ikke effektene av krigens stress ved fødselen.
For barna kan veksthemming i livmoren og for tidlig fødsel sette varige spor i biologi og fysiologi. Det kan gi økt risiko for en rekke sykdommer senere i livet, som hjerte- og karsykdommer, diabetes og psykiske lidelser.
Dette er det Maaløe kaller føtal programmering.
Hva er føtal programmering?
Føtal programmering betyr at miljøet i livmoren kan sette spor i barnets kropp og helse senere i livet.
Utviklingen av organer, stoffskifte og blodsirkulasjon kan påvirkes hvis fosteret utsettes for for eksempel underernæring, stress eller sykdom hos moren.
Det øker risikoen for sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes og høyt blodtrykk senere i livet.
Det betyr at barnet blir kodet annerledes på grunn av stress. Denne programmeringen kan til og med gå i arv fra barnet til fremtidige generasjoner.
Et konkret eksempel er ifølge Maaløe unge kvinner i Somaliland, der hele 20 prosent i dag har høyt blodtrykk. Dette sier hun kan forklares med føtal programmering.
Foreldrene deres opplevde hungersnød og krig på 1980-tallet. Det har sannsynligvis kodet barnas systemer til å være i en permanent krisetilstand, som nå viser seg som sykdom i voksen alder.
Konflikter i hjemmet stresser gravide
Studier av konflikter i hjemmet har vist lignende negative effekter på gravide og fostre som krig i tradisjonell forstand.
– Vi vet at kvinner som utsettes for partnervold, også har økt risiko for lav fødselsvekt og for tidlige fødsler. Det er sjelden selve den fysiske volden, for det kan også dreie seg om psykisk vold, men det er den mentale situasjonen de er i, som påvirker dem, forklarer Nanna Maaløe.
Det er stresshormonet kortisol som spiller inn.
For barnet kan kortisol hemme fosterets vekst og i verste fall sette i gang fødselen for tidlig.
Når det gjelder mødrene, mener man at forhøyede nivåer av stresshormoner fører til høyt blodtrykk og svangerskapsforgiftning.
Føtal programmering er et eksempel på at krigen i Ukraina – selv om den skulle ta slutt i morgen – har konsekvenser som vil påvirke det ukrainske samfunnet i generasjoner fremover, sier Maaløe.
Dette får for lite oppmerksomhet, mener hun.
– Det er gjerne fokus på kvinner og barn i krig, men langtidskonsekvensene er mer usynlige.
De omtalte konsekvensene av krigen – svangerskapsforgiftning, som gir kvinner økt risiko for hjerte- og karsykdommer, og at skadene barna påføres, kan videreføres gjennom generasjoner – kan bli en stor belastning for det ukrainske samfunnet.
Landet må bygges opp igjen på mange områder når krigen en dag tar slutt, sier Maaløe.
