En julidag i 1963 tok Vagn Buchwald en pust i bakken. Da oppdaget han en enorm meteoritt
Den 20 tonn tunge meteoritten har gitt avsløringer fra verdensrommet. Nå skal den hjem igjen til Grønland. Her er historien bak det oppsiktsvekkende funnet.
Vagn Buchwald poserer foran Agpalilik i juli 1963, da han fant den delvis begravde jernmeteoritten.(Foto: Vagn Buchwald/privat)
Tanya Maria Møller KnudsenTanya Maria MøllerKnudsenJournalist i Videnskab.dk
En julidag i 1963 kom en dansk meteorittforsker over en av de største geologiske oppdagelsene i Grønlands historie.
En gigantisk jernmeteoritt skjulte seg i snøen på en halvøy nær Savissivik, ei bygd nordvest på Grønland. Navnet kan passende nok oversettes med «stedet der du finner jern».
Fire år senere ble den 20 tonn tunge meteoritten fraktet til Danmark med en hjemmelagd jernslede og et skip.
Siden har en del av meteoritten stått utstilt foran Geologisk Museum i sentrum av København.
Nå skal meteoritten, som har navnet Agpalilik, sendes tilbake til Grønland. Det skjer etter en felles beslutning mellom Grønland og Danmark.
Nyheten vakte oppsikt hos geofysiker Henning Haack, som har hatt et helt spesielt forhold til Agpalilik.
Haack er tidligere kurator for meteorittsamlingen ved Statens Naturhistoriske Museum i København. Vagn Buchwald, som fant meteoritten, har vært mentoren hans ved universitetet.
– Rent personlig er det litt trist, sier Haack til Videnskab.dk.
– Men slik verdenspolitikken er akkurat nå, synes jeg faktisk at det er veldig fornuftig.
Meteoritten skjuler en spesiell historie.
Brukte to somre på å lete
Vagn Buchwald var 34 år da han gjorde funnet i 1963. Han hadde en idé om hva han lette etter, forteller Haack.
Buchwald var overbevist om at det måtte være flere meteoritter å finne på Nord-Grønland, siden grønlenderne hadde funnet store jernmeteoritter fra det samme meteorittnedslaget.
De tre største ble hentet til New York av polarforskeren Robert Peary. Der er de nå utstilt på American Museum of Natural History.
Den danske sivilingeniøren fikk jobb som vitenskapelig forbindelsesoffiser ved Thulebasen. Med hjelp fra lokale grønlendere dro han ut i fjellene to somre for å lete etter meteorittene.
Sommeren 1963 dro han med motorbåt til halvøya Agpalilik, der han fikk seg en stor overraskelse. Mens han tok en pause på en stein, så han seg over skulderen og oppdaget meteoritten, som var nesten helt dekket av store steinblokker.
De grønlandske fangstfolkene ristet på hodet da de hørte historien, forteller Henning Haack. De var nemlig sikre på at de visste om alt som lå i fjellene.
– Men det var rett og slett en enorm klump som ingen ante at eksisterte. Og den ble bare funnet fordi han var så iherdig, sier Haack.
Annonse
Sammen med lokalbefolkningen prøvde Vagn Buchwald å få fram toppen av meteoritten. Den viste seg senere å veie 20,1 tonn.
Reisen til Danmark
Buchwald brukte de neste fire årene på å skaffe penger og planlegge hvordan Agpalilik kunne fraktes til Danmark.
Hans ønske var at meteoritten ikke bare skulle berges, men også åpnes, for å studere innsiden nøye.
– Slike steiner fra solsystemets opprinnelse er jo som en bok man kan lese, men hvis man ikke åpner boken, lærer man ingenting, sier Haack.
Melvillebukta på Nord-Grønland i august 1967. Agpalilik slepes om bord på M/S Edith Nielsen. Kaptein J. E. Leo står ved meteoritten.(Foto: VARV – Bladet med de eldste nyhetene, 1971)
Det var ingen enkel oppgave å transportere den 20 tonn tunge meteoritten.
Først måtte den graves ut. Deretter måtte den fraktes ned en bratt snøskrent og over på en stålslede. På grunn av det krevende terrenget ble dette gjort manuelt.
I 1967 klarte frakteskipet M/S Edith Nielsen å komme inn i den isfylte bukta. Skipet kunne dermed frakte jernsleden og meteoritten til København.
Ved hjelp av en vaier ble det skåret en skive av meteoritten. Ved å studere innsiden har forskerne kommet tett på meteorittens hemmeligheter og dype historie.
Slik havnet meteoritten i Grønland
For rundt 5.000 år siden kom et jernfragment på minst 1.000 tonn inn i atmosfæren over Grønland. Fragmentet ble revet i stykker i møtet med atmosfæren og falt som en regnbyge av jernmeteoritter over Nordvest-Grønland.
Disse kjenner vi i dag som Kap York-meteorittene. De er blant verdens største meteoritter, og Agpalilik er en av dem.
Annonse
Jernmeteoritter er sjeldne, og Agpalilik er unik, sier Henning Haack.
Kart over Vest-Grønland. De røde prikkene viser hvor det er funnet Kap York-meteoritter. Det røde beltet viser området der meteorittene falt ned.(Kart: De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland (GEUS))
Blant de andre Kap York-meteorittene er det flere spektakulære funn. Ahnigito er den tyngste av meteorittene, med sine 31 tonn. En annen meteoritt, på tre tonn, har fått navnet Kvinnen.
– Men vi har ikke lært like mye av dem som av Agpalilik, fordi den har blitt så grundig studert, sier Haack.
Dette har forskerne lest ut av Agpalilik
Jernmeteorittene er fra solsystemets begynnelse, en tid vi ikke har noen jordiske steiner fra. Derfor har forskere brukt Agpalilik både til å forstå prosessene i jordens kjerne og hvordan planeter ble dannet i det tidlige solsystemet.
– Jordens kjerne er fullstendig utilgjengelig for oss, så dette materialet gjør oss i stand til å se hvordan noe sånt foregår.
– Meteoritten har gjemt på opplysninger om vår skapelseshistorie i 4,5 milliarder år, og det må selvfølgelig studeres, sier Haack.
I de fleste jernmeteoritter er den kjemiske sammensetningen stort sett lik, men hos Agpalilik viser analyser at den er forskjellig på den ene og den andre siden av skiven.
Samtidig har forskere funnet tre mineraler som har vært ukjente og oppdaget at meteoritten hadde små lommer av smeltemasse der tunge mineraler har sunket til bunnen.
Mønsteret på Agpalilik kalles Widmanstätten-struktur. Dette er en helt spesiell struktur som bare finnes i jernmeteoritter.(Foto: Statens Naturhistoriske Museum)
Denne kunnskapen forteller noe om det spesielle himmellegemet som Agpalilik stammer fra.
– Jeg mener at det ikke finnes andre meteoritter i verden der man vet hvilken vei som vendte nedover på stedet de kom fra, sier Haack.
Samtidig tyder den kjemiske variasjonen i Agpalilik på at kjernen størknet ved at store, istapplignende strukturer ble dannet fra asteroidens steinkappe og kom ned i den smeltede metallkjernen.
I dag står Agpalilik utstilt på en stålslede på gårdsplassen til Statens Naturhistoriske Museum i København.
Snart skal meteoritten tilbake dit den ble funnet – til Grønland.
Ifølge dansk TV 2 er det ikke kjent når eller hvordan meteoritten skal overleveres fra Danmark til Grønland.
I hele perioden Henning Haack ledet meteorittsamlingen ved Statens Naturhistoriske Museum, var det snakk om at meteoritten kanskje skulle hjem.
– Jeg skulle heller ønske at det var de to museene som hadde snakket sammen om hvorvidt det var en måte den kunne komme til Grønland på og fortsatt komme til sin rett, i stedet for at det blir tatt en politisk avgjørelse.
Det viktigste er ifølge ham at meteoritten står et sted der den kan beundres og er tilgjengelig for forskning.
– Men er det legitimt at den sendes tilbake til Grønland?
– Med tanke på alt som skjer med Trump og Grønland, synes jeg det er veldig bra at Danmark og Grønland har kommet litt nærmere hverandre. Nå håper jeg bare at museene i Grønland og Danmark får laget en god avtale og plan for Agpaliliks framtid, svarer Haack.