Forskere testet periodisk faste mot ødeleggende hjernesykdom
Studien antydet at tidsbegrenset spising var ufarlig og kunne ha en beskyttende virkning for pasientene. – Dette er en liten, men svært interessant studie, sier en norsk forsker.
Hvor ofte du spiser, kan påvirke kroppen. En ny studie antyder at dette kanskje kan hjelpe mennesker med Huntingtons sykdom.(Illustrasjon: Lightspring / Shutterstock / NTB)
Den skyldes en arvelig mutasjon i HTT-genet. Det muterte genet produserer unormale proteiner som samler seg i hjernen. Og dette fører til at hjernecellene gradvis ødelegges.
Med tida får pasienten symptomer som ufrivillige bevegelser, demens og psykiske forstyrrelser. Livslengden blir ofte mye kortere enn normalt.
Ingen har ennå klart å finne en behandling av genfeilen, slik at sykdommen kan bremses eller helbredes.
Men det kan være store variasjoner i når symptomene kommer og hvor fort sykdommen utvikler seg. Dette åpner for andre muligheter.
Livsstil kan spille en rolle
– Det er sannsynlig at mange komplekse mekanismer kan påvirke hvor godt cellene klarer å stå imot den belastningen genfeilen skaper, sier Lasse Pihlstrøm, professor og overlege ved Nevrologisk avdeling på Universitetet i Oslo/Oslo Universitetssykehus.
Kanskje kan også livsstilen spille en rolle.
De siste årene har forskning vist at ikke bare hva vi spiser, men når og hvor ofte vi spiser, kan ha en innvirkning på kroppen.
Flere studier på dyr og mennesker har antydet at periodisk faste kan ha en positiv innvirkning på nerveødeleggende sykdommer som Alzheimer og Parkinson.
Og tidligere musestudier har hintet om at faste også kan påvirke utviklingen av Huntington.
Nå har et team av forskere gjort den første testen på mennesker.
Spisevindu på seks til åtte timer
Russell G. Wells ved Oregon Health & Science University og hans kollegaer gjorde en pilotstudie på 20 mennesker i tidlig fase av Huntington.
Deltagerne skulle begrense tiden på dagen da de spiste, til et vindu på seks til åtte timer. Resten av døgnet fastet de.
Pasientene valgte selv når på dagen dette spisevinduet skulle være, for eksempel mellom klokka 8 og klokka 16. De fulgte spisemønsteret i 12 uker.
Forskerne gjorde målinger av både sykdomssymptomer og ulike prosesser i kroppen. En viktig del av studien var dessuten å følge med på pasientenes vekt.
Huntingston-pasienter har ofte et stort energibehov og kan slite med å holde vekta oppe. Da kan det høres problematisk ut å begrense spisetida.
Resultatene viste imidlertid at pasientene tålte denne livsstilen godt. De klarte å holde seg til spisevinduene og gikk ikke ned i vekt.
Målingene antydet dessuten at behandlingen kanskje førte til færre symptomer og nerveskader i hjernen.
Pasientene hadde en liten forbedring i symptomene. Den var på 0,5 poeng på en skala for symptomer på Huntington. Til sammenligning opplever pasienter typisk en årlig forverring på 1 poeng.
I tillegg hadde deltagerne en nedgang i nivåene av nevrofilament lettkjede, som er et mål på skader på nervecellene.
Den gjennomsnittlige nedgangen var på 13 prosent. Til sammenligning øker ofte disse nivåene med 10 til 18 prosent årlig hos Huntington-pasienter, i takt med sykdomsutviklingen.
Professor Lasse Pihlstrøm leder en studie hvor forskerne skal tester ut om nikotinamid ribosid – en form av vitamin B3 i høy dose – kan være gunstig for pasienter med Huntingtons sykdom.(Foto: Oslo Universitetssykehus)
– Gir håp
Studien hadde noen klare begrensninger.
– Den hadde svært få deltakere og var av kort varighet, sier Pihlstrøm. Han var ikke involvert i faste-forskningen, men leder selv en norsk studie på Huntingtons sykdom.
– En spesielt viktig begrensning er at man ikke hadde noen kontrollgruppe. Man kan tenke seg at pasientene som rekrutteres til denne typen studie, typisk er ressurssterke og motiverte, og gjerne får en betydelig placeboeffekt.
Likevel er resultatene interessante og viktige, mener Pihlstrøm.
– Denne forskningen gir håp om at også målrettede livsstilstiltak kan bidra til å bedre prognosen, sier han.
Annonse
– Min erfaring er at pasienter svært ofte etterspør råd om hva de kan gjøre selv.
Spiser opp avfall
Sarah O’Shea fra Mount Sinai Hospital i USA var heller ikke med på fastestudien, men omtaler den som nyskapende og interessant i en kommentar til Nature Metabolism.
O’Shea mener det er spesielt interessant at studien utforsker mekanismene som kan ligge bak en eventuell effekt av faste.
En mulig virkning handler om såkalt autofagi – et slags rensesystem hvor cellene skiller ut og spiser opp ødelagte celledeler og annet skrot som har samlet seg opp.
Forskerne tror at nettopp denne prosessen kan være viktig for å fjerne de unormale proteinene hos pasientene med Huntington.
Mange studier har vist at faste nettopp stimulerer autofagi. En studie viste også at mus med Huntington hadde mindre av de skadelige proteinene når de hadde et begrenset spisevindu.
Pihlstrøm og kollegaer ved Oslo universitetssykehus og Helse Bergen undersøker en annen mulighet i studien NAD-HD.
– Dette er en behandlingsstudie der vi tester ut om nikotinamid ribosid – en form av vitamin B3 i høy dose – kan være gunstig for forløpet ved Huntingtons sykdom, sier forskeren.
– Håpet er at dette skal gjøre hjernecellene mer motstandsdyktige ved å optimalisere nivåene av stoffet NAD, som spiller en viktig rolle blant annet i cellens energiomsetning.
Forskerne holder fortsatt på med å rekruttere pasienter til studien.
Annonse
– Vi skal følge 120 pasienter i to år, med en kontrollgruppe som får placebo og dobbelt blinding av både forskere og pasienter, sier Pihlstrøm.
I likhet med faste-studien handler det om å finne måter å beskytte cellene på, slik at de tåler sykdommen bedre.
– Huntingtons sykdom er en svært alvorlig, progredierende hjernesykdom der man i dag ikke har noen behandling å tilby som kan stoppe eller bremse sykdomsutviklingen, sier Pihlstrøm.
– Da er det viktig at forskningsmiljøene tenker bredt og prøver ut mange ulike behandlingsstrategier.
Kilder:
R. G. Wells, m. fl., Effects of time-restricted eating in early-stage Huntington’s disease: a pilot study, Nature Metabolism, september 2026. Sammendrag.
Nature Metabolism: Meal timing as medicine: clinical evidence for intermittent fasting in Huntington’s disease. Sammendrag.
