MDMA er virkestoffet som finnes i det illegale party-dopet ecstasy. Stoffet er kjent for å gi en annen bevissthetstilstand enn normalt, og å gjøre deg mer empatisk, åpen og pratsom.

Nettopp disse egenskapene har fått forskere innen psykologi og psykiatri til å fatte interesse for MDMA, og hvilken rolle stoffet kan spille i kombinasjon med psykoterapi.

– Du føler deg trygg, og har selvmedfølelse og tillit til andre. Vi antok at dette kan gjøre at pasienter kan få mer ut av terapi, og at de tør å utforske temaer som til vanlig kan være for smertefulle eller skambelagte, sier Tor-Morten Kvam, overlege ved Sykehuset i Østfold.

Les også: Kan behandling med psykedeliske stoffer leve opp til forventningene? 

Han og kollegaene har tidligere vært med på å gjennomføre en studie på virkningen av MDMA mot posttraumatisk stressyndrom (PTSD).

Og nå publiserer de altså resultatene fra verdens første studie av MDMA mot depresjon, finansiert av Helse Sør-Øst.

Resultatene viser at de fleste av deltagerne ble vesentlig bedre.

Ni av 12 ble bedre

Undersøkelsen er en pilotstudie. Dette er en liten studie med få pasienter – et slags prøveprosjekt for å finne ut om det går an å gjøre en større undersøkelse med et lignende opplegg.

Kvam og kollegaene rekrutterte 12 pasienter med moderat til alvorlig depresjon. Disse deltagerne fikk to behandlinger med MDMA med en måneds mellomrom.

Virkningen av stoffet varte i seks til åtte timer, og i denne tiden vekslet pasientene mellom å konsentrere seg om de indre opplevelsene sine, og å snakke med en psykolog eller psykiater.

I tillegg fikk pasientene flere timer med psykoterapi både før og etter MDMA-behandlingen.

Resultatene viste at 9 av de 12 pasientene var vesentlig bedre 2 måneder etter siste behandling.

Trygt og gjennomførbart

Noen av pasientene opplevde bivirkninger, men ingen var uventede eller alvorlige. De ni pasientene som fikk god virkning, hadde færre og mildere bivirkninger enn de tre som ikke ble bedre.

Dette viser at det er trygt og gjennomførbart å gjøre større studier med en slik behandling, konkluderer Kvam og kollegaene i en vitenskapelig artikkel som nå er publisert i The British Journal of Psychiatry. 

Likevel er det vanskelig å si om det virkelig var MDMA som stod bak virkningen, og i så fall, hvor godt stoffet faktisk virker.

Ingen kontrollgruppe

– Som forfatterne selv påpeker, er den største svakheten til studien fraværet av randomisering og kontrollgruppe, sier Joar Øveraas Halvorsen, førsteamanuensis ved NTNU, til forskning.no.

Halvorsen har selv forsket på effekten av psykoterapi, men har ikke vært med på denne studien.

Uten å sammenligne med andre pasienter som ikke fikk MDMA, kan ikke forskerne vite om virkningen skyldes placeboeffekt eller om pasientene bare ble bedre av seg selv. Ofte rekrutteres pasienter til studier i perioder der de er spesielt dårlige, og det er ikke uvanlig at de blir bedre selv uten behandling.

Store forventninger

Det er en kjent sak at pilotstudier ofte overestimerer behandlingseffekten, sier Halvorsen.

Dette er et problem også Kvam kjenner godt til.

– Det er vanlig at effekten blir lavere i større og grundigere studier, sier han.

Kvam påpeker dessuten at nesten alle pasientene som var med i pilotstudien selv hadde tatt kontakt med sykehuset fordi de var interessert i denne typen behandling.

– Da får du et utvalg pasienter som har store forventninger til behandlingen, noe som kan påvirke resultatene, sier han.

Det spesielle utvalget gjør også at resultatene ikke nødvendigvis gjelder for den gjennomsnittlige depresjonspasienten.

MDMA + psykoterapi

Et annet spørsmål er hva det var i terapien som virket.

MDMA ble ikke gitt alene, men var en del av et behandlingsopplegg med mange timer med psykoterapi.

Og denne psykoterapien skiller seg på noen områder fra andre vanlige former for terapi, sier Kvam.

– Det første er at vi har fokus på at man ikke skal sykeliggjøre eller sette sykdoms-merkelapper på det som oppstår i terapien. Det skal være rom også for uvanlige aspekter, fordi temaene bringes opp i en ikke-ordinær bevissthetstilstand.

– Det andre er at rammeverket for vår behandling tilsier at mennesker har en iboende evne til å hele seg selv, sier Kvam.

Med drahjelp fra MDMA, i form av økt tillit og selvmedfølelse, vil pasienten selv komme fram til hva som skal bearbeides og i hvilken rekkefølge, tror han.

– Vår jobb som terapeuter er å snakke om hindringer for at spontanheling skal skje. Vi skal være til stede og spille på lag med pasientene og deres iboende krefter, men ikke komme med for mange forslag til hva som skal gjøres.

– Det er en mer flat struktur i terapirommet, sier han.

Terapien kan ha mye å si

Kan det være denne formen for psykoterapi, ikke nødvendigvis MDMA, som står bak en stor del av effekten?

– Det kan det absolutt være, sier Kvam.

– I store studier på PTSD har halvparten av pasientene fått denne typen psykoterapi sammen med MDMA, mens kontrollgruppen fikk placebo og den samme psykoterapien.

– Her har vi sett at rundt to av tre pasienter som fikk MDMA ble bedre. Men én av tre – noen ganger så mye som halvparten – i kontrollgruppen har også blitt bedre. Og det til tross for at de ofte blir skuffet når de skjønner at de ikke er i MDMA-gruppen.

Samtidig har det også vist seg at pasienter som forsøker å ta MDMA på egen hånd, ofte oppgir at det er lite effektivt, forteller Kvam.

Dette antyder at psykoterapi-delen av behandlingen er viktig.

Håper på ny behandling

– Vi kan ikke trekke bastante konklusjoner om effekt ut fra denne studien, sier Kvam.

– Vi har gjort en første utforskning av en behandlingsform på en ny pasientgruppe, og fått indikasjoner på at den kan ha effekt. Neste skritt er en større, kontrollert studie. Jeg håper at vi eller andre kan få midler til å gjøre noe slikt.

Mye tidligere forskning tyder på at en ganske stor gruppe pasienter ikke får særlig hjelp av dagens medisiner eller psykoterapiformer. 

– Kanskje kan vi nå ut til flere med en ny type behandling, sier Kvam.

Mye psykologi-forskning av lav kvalitet

Joar Øveraas Halvorsen mener også at det trengs grundige studier, før vi kan si om MDMA er nyttig i behandling av depresjon.

Han har tidligere påpekt at mye forskning innen psykologien holder for lav kvalitet. 

Forskning.no har skrevet om at mange studier er satt opp på en måte som nærmest garanterer et positivt resultat. Dette handler blant annet om hvilken type kontrollgruppe forskerne velger.  

– Før MDMA-assistert psykoterapi kan tas i bruk mot depresjon i vanlig klinisk praksis, trenger vi flere større randomiserte kontrollerte studier, sier Joar Øveraas Halvorsen,

– Vi trenger studier som sammenligner MDMA-assistert psykoterapi mot en kontrollbetingelse, for eksempel kombinasjonsbehandling av antidepressiva og psykoterapi.

Referanse:

T. M. Kvam, m.fl., MDMA-assisted therapy as a treatment for major depressive disorder: proof of principle study, The British Journal of Psychiatry, juli 2025. 

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev