Woman,Explains,Problematic,Situation,To,Professional,Psychologist,In,Office.,Patient
Woman,Explains,Problematic,Situation,To,Professional,Psychologist,In,Office.,Patient

Blir vi noe særlig friskere av å gå til psykolog?

Ja, terapi virker godt, sier noen forskere

Det stemmer ikke, sier andre

Hvorfor er forskerne så uenige om hvor godt psykoterapi virker?

Vi må gi folk realistiske forventninger til hva slags hjelp de kan få hos psykologen, mener forsker.

Den 28. september 2022 viste NRK et program som sendte sjokkbølger langt inn på kontorene til landets terapeuter.

I episoden «Psyk» av «Folkeopplysningen» tok programleder Andreas Wahl for seg effekten av psykoterapi – altså behandling hvor samtaler med en psykolog skal gi bedre psykisk helse.

Konklusjonen var at behandlingen virket temmelig dårlig. Bare én av sju pasienter som går i terapi, får faktisk hjelp av det.

Hva er psykoterapi?

Psykoterapi er å bruke psykologiske metoder til å behandle psykiske lidelser og problemer. Behandlingen går ut på at terapeuten og pasienten snakker sammen. Målet er mentale forandringer som gir økt livskvalitet eller bedret psykisk helse.

Dette utløste et ras av reaksjoner fra psykologer og forskere. Flere skrev at forskningen tvert imot viser at psykoterapi har svært god effekt.

Hvordan kunne de komme til så ulike slutninger?

Et dypere dykk i saken viser at uenigheten stikker langt ned i fagmiljøene.

Bedre sjanser for å bli frisk med psykoterapi

Det hele er komplisert.

Men ut ifra både oppsummeringer av forskning og samtaler med mange norske fagfolk, kan vi først trekke én overordnet slutning:

Psykoterapi virker. Det er stor enighet om at du generelt har større sjanse til å bli frisk eller bedre av en psykisk lidelse dersom du får psykoterapi. Det er altså lurt å oppsøke hjelp dersom du sliter psykisk, og det er ingen grunn til å slutte med en behandling du føler du har nytte av.

Spørsmålet er imidlertid hvor stor denne virkningen er. Hvor mange blir bedre, og hvor mange blir friske?

Se, det er fagfolkene slett ikke enige om.

Joar Øveraas Halvorsen er psykologspesialist og førsteamanuensis ved NTNU.
Joar Øveraas Halvorsen er psykologspesialist og førsteamanuensis ved NTNU.

Joar Øveraas Halvorsen, førsteamanuensis og psykologspesialist ved NTNU, var en av forskerne som uttalte seg i episoden av «Folkeopplysningen».

Han mener effekten er mindre enn det som ofte påstås og at folk trenger en realitetsorientering.

– Jeg ser det som ganske vesentlig at vi gir mennesker med psykiske helseplager realistisk informasjon om hva de kan forvente, slik at de kan ta informerte valg, sier Halvorsen til forskning.no.

Han mener den samlede forskningen vi har, viser at psykoterapi overordnet har en liten til moderat effekt. Oppsummeringer av forskningen har for eksempel oppgitt at den standardiserte effektstørrelsen er mellom 0,3 til 0,4.

Dette er et mål forskere ofte bruker når de skal oppgi hvor stor virkning en behandling har. Hvis en behandling har en effektstørrelse på 0,2, regnes det som at den har liten virkning. En effektstørrelse på 0,5 regnes som middels virkning, mens et tall over 0,8 regnes som stor virkning.

En effekt på 0,3 er altså ikke spesielt stor.

Få får god effekt

Arne Holte, professor emeritus i helsepsykologi og tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet.
Arne Holte, professor emeritus i helsepsykologi og tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet.

Forskere kan også beskrive effekten ved å oppgi hvor mange pasienter som må få behandlingen for at én skal oppleve klar virkning. Dette tallet kalles NNT.

Halvorsen mener forskningen viser at NNT for psykoterapi for depresjon er sju. Altså: Bare én av sju pasienter som går i terapi, vil faktisk bli betydelig bedre av behandlingen.

Et lignende bilde presenteres av Arne Holte, professor emeritus i helsepsykologi og tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet.

Et mindretall hadde god virkning 

I en rapport han nylig lagde for interesseorganisasjonen Mental helse, skriver han at rundt 40 prosent av pasientene fikk god virkning etter to måneder i psykoterapi. Det gjaldt dessuten også 15 prosent av dem som ikke fikk samtalebehandling. 

Litt over 30 prosent av pasientene som fikk behandling, ble friske, mot rundt 10 prosent av dem uten psykoterapibehandling. Fem prosent ble dårligere. 

Holte mener saken er komplisert, men at den beskjedne effekten av psykoterapi kanskje kan være litt av forklaringen på et paradoks: Til tross for at mange flere får behandling mot psykiske lidelser, går ikke forekomsten av disse plagene ned.

Joda, psykoterapi har stor virkning

Ole André Solbakken er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo.
Ole André Solbakken er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo.

Både Holte og Halvorsen henter tallene sine fra forskning. Men slett ikke alle er enige om at det er dette forskningen viser.

Ole André Solbakken, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, er en av dem som har et annet svar.

– Gjennom hele terapiens historie, på tvers av terapeuter, diagnosekriterier, terapiretninger og titusenvis på titusenvis av pasienter, så ligger effekten rundt 0,8 i snitt, sier han til forskning.no.

Altså stor virkning.

– De beste studiene vi har, tyder på at hvis du klarer å levere psykoterapi innenfor de best mulige rammer, med god veiledning av terapeuten og systematisk oppfølging av pasientene, og utvelgelse slik at vi gir behandling til pasientene som faktisk vil prøve å ta behandling – da ender vi stort sett med at rundt 50 prosent blir friske, sier Solbakken.

– I tillegg blir 20 prosent bedre, selv om de ikke blir helt friske.

– Altfor konservativt

Sverre Urnes Johnsen, professor og psykologspesialist ved Universitetet i Oslo og Modum Bad, mener også at Halvorsens lave tall for effekt gir feil bilde av helheten.

– Det er altfor konservativt, sier han til forskning.no.

– Jeg tenker et viktig budskap til den generelle befolkning er at psykoterapi virker godt og at mange får hjelp.

Men hvordan henger dette sammen? Hvorfor tegner ulike fagfolk et så forskjellig bilde av effekten av psykoterapi?

Forskere tolker dataene ulikt

Sverre Urnes Johnsen er professor og psykologspesialist ved Universitetet i Oslo og Modum Bad.
Sverre Urnes Johnsen er professor og psykologspesialist ved Universitetet i Oslo og Modum Bad.

Det handler om hvordan ulike forskere tolker dataene som finnes.

Altså: Det er gjort mange tusen studier på effekten av en rekke ulike former for psykoterapi. Det finnes undersøkelser av behandling for mange ulike diagnoser, blant annet mange undersøkelser av depresjon og angstlidelser – altså sykdommene som rammer flest.

Når forskerne skal si noe om effekten av terapi, gjør de store oppsummeringer av resultatene fra disse enkeltstudiene.

Og det høres jo greit ut i teorien: Et gjennomsnitt av alle enkeltresultatene skulle gi et godt anslag over hvor stor virkningen er. Slike oppsummeringer anses også ofte som en gullstandard innen forskningen, altså at dette er studiene som gir de sikreste svarene.

Men det er en hake. 

Hvor god er kvaliteten?

Kvaliteten av oppsummeringen er avhengig av hvor gode enkeltstudiene er.

Dersom hver av studiene er pålitelige og av god kvalitet, vil oppsummeringen gi enda sikrere svar. Men i motsatt fall vil dårlige enkeltstudier gi lite troverdige oppsummeringer.

Satt på spissen: Søppel inn – søppel ut.

Det er her en av de store diskusjonene går innen psykologien.

Kort sagt mener noen forskere at metodene som er blitt brukt i mye psykologisk forskning, er for dårlige og at mange av resultatene dermed ikke er til å stole på.

Svakheter som forsterker positive funn

Påfallende mange studier innen psykologi bekrefter forskerens hypoteser – de viser typisk at forfatternes egen behandlingstype har stor effekt.

Kritikere mener dette ikke skyldes at forskerne er usedvanlig treffsikre, men derimot at mange svakheter ved studiene bidrar til at positive resultater forsterkes, mens de negative underdrives. (Dette kan du lese mer om i en kommende artikkel i denne serien fra forskning.no.)

Slik kan studiene få overdrevent gode resultater.

Og når disse studiene oppsummeres, kan inntrykket bli at behandlingene virker mye bedre enn det som er tilfellet i virkeligheten.

Young,Man,Suffering,From,Depression,,And,Social,Anxiety
Young,Man,Suffering,From,Depression,,And,Social,Anxiety

I 2018 gjorde forskeren Pim Cuijpers og kollegene hans en oppsummering av forskningen på psykoterapi mot depresjon.

De satte strenge kriterier for kvaliteten på enkeltstudiene som ble tatt med.

Og det gjorde noe med resultatene.

I stedet for å vise store effekter, ble konklusjonen at psykoterapi virker ganske dårlig.

Effektstørrelsen var bare rundt 0,2 til 0,3.

Det er slike tall Halvorsen fra NTNU refererer til når han mener at psykoterapi generelt har en ganske beskjeden virkning.

Det samme gjelder Holte:

– Studiene overestimerer effektene, sier han.

Men her er fagfolkene altså ikke enige.

Andre forskere – både i Norge og internasjonalt – mener Cuijpers kriterier er altfor strenge og dermed utelukker viktige resultater. Når de lager sine oppsummeringer, viser resultatene en effekt rundt 0,7.

Håp

Så hvor godt virker psykoterapi?

For øyeblikket gir verken forskningsoppsummeringer eller samtaler med eksperter et enhetlig svar på dette spørsmålet.

Det er heller ikke enighet om hvordan dette skal kommuniseres til pasientene.

– I etterkant av «Folkeopplysningen» fikk jeg høre at jeg stjeler håpet fra pasientene, sier Halvorsen til forskning.no.

Forskning tyder på at håp om bedring og tro på behandlingen er viktige faktorer for at pasientene skal bli bedre.

– Men hvis pasienter kommer til psykoterapi med inntrykk av at nå kommer alt til å bli mye bedre, og så viser det seg at de er blant de mange som ikke har noen særlig effekt, hva sitter de igjen med da?

Realistiske forventninger

Halvorsen sier han ikke kjenner til forskning på hvordan dette påvirker pasientene, men forteller at han har møtt flere syke som tenker at det er deres egen feil at de ikke får nytte av behandlingen.

Han mener det er viktig å gi pasienter realistiske forventninger.

– Jeg stiller meg litt uforstående til at det går an i så stor grad å se bort ifra forskningens kvalitet, sier han.

– Jeg tenker det kan handle om at psykologer har brukt mange år av livet på dette og ønsker å hjelpe, og så blir vi presentert for resultater som viser at behandlingen virker dårligere enn det vi opplever selv. Det er kanskje vanskelig å ta det inn over seg, sier Halvorsen.

Ulikt for forskjellige sykdommer

Halvorsen mener det også er viktig å få med at forventningene trolig bør justeres etter hva slags psykisk problem du har.

Mye tyder på at psykoterapi har forskjellig effekt på ulike sykdommer.

Det er godt dokumentert at eksponeringsterapi virker svært godt på spesifikke angstlidelser, som fobi mot edderkopper. Noen ganger kan terapeuten bruke VR-briller. Slik kan pasientene nærme seg det de er redde for på en trygg måte.
Det er godt dokumentert at eksponeringsterapi virker svært godt på spesifikke angstlidelser, som fobi mot edderkopper. Noen ganger kan terapeuten bruke VR-briller. Slik kan pasientene nærme seg det de er redde for på en trygg måte.

– I helt spesifikk behandling for ulike angstlidelser har psykoterapi god effekt. Mange opplever betydelig utbytte. Men for en rekke andre lidelser, som depresjon, så er virkningen mye mindre, sier Halvorsen.

Kanskje er det lite interessant å stille et overordnet spørsmål om hvor godt psykoterapi virker. Det ville jo for eksempel ikke være så relevant å spørre om kreftbehandling virker. For svaret varierer vilt fra kreftform til kreftform.

Ikke dårligere enn mye medisinsk behandling

Og når vi først er inne på medisinen:

Diskusjonene rundt effekten av psykoterapi kan lett gi inntrykk av at denne formen for behandling virker mye dårligere enn somatisk behandling – altså behandling mot kroppslige plager med legemidler eller annen medisinsk terapi.

Men det er jo ikke slik at all somatisk behandling har en kjempegod virkning i gjennomsnitt. Verken smertestillende tabletter eller allergimedisiner virker godt for alle som tar dem.

– Det er en pussig idé hos mange at når jeg går til legen min og får en medisin – ja, da har den alltid god effekt. Men det er ikke riktig, sier Solbakken fra UiO.

Han mener det ikke er noen grunn til å tro at psykoterapi generelt har mindre virkning enn medisinsk behandling. Og her er Halvorsen enig.

– Overordnet har ikke psykoterapi dårligere effekt enn mye somatisk behandling, sier han.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Bilder:

Illustrasjonsfoto av psykolog og pasient: Megaflopp/Shutterstock/NTB
Foto av Joar Øveraas Halvorsen: Frode Nikolaisen
Illustrasjonsfoto i svart-hvitt av en mann: KieferPix/Shutterstock/NTB

Kilder:

O. A. Solbakken, H. A. Nissen-Lie, H. W. Oddli, M. Råbu, E. Stänicke, M. S. Halvorsen, R. Hagen, H. Strømme, Folkeopplysningens konklusjon er misvisende, Psykologtidsskriftet, oktober 2022. 

Kim Edgar Karlsen, NRK bedriver folke­forvirring om psykisk helse. Jeg undres hva de vil oppnå, M24, Ooktober 2022. 

Marit Råbu, Svarer «Folkeopplysningen»: Psykoterapi virker, Aftenposten, oktober 2022. 

Joar Øveraas Halvorsen, Misvisende om behandlingseffekt for depresjon? Psykologtidsskriftet, juni 2023. 

P. Cuijpers, E. Karyotaki, L. de Wit & D. D. Ebert, The effects of fifteen evidence-supported therapies for adult depression: A meta-analytic review, Psychotherapy Research, 2020. 

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS