Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Benskjørhet, eller osteoporose, er en sykdom som påvirker skjelettet og fører til redusert benmasse og benkvalitet, noe som gjør at brudd lettere skjer.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Medisiner mot benskjørhet kan gi «dødt kjeveben»
Forsker Tormod Krüger har undersøkt om celler som er sentrale ved remodellering og nydanning av ben, blir påvirket av medisiner brukt mot benskjørhet.
Andelen eldre i befolkningen er økende, og det samme er antall tilfeller med aldersrelaterte sykdommer.
Benskjørhet eller osteoporose er en sykdom som påvirker skjelettet og fører til redusert benmasse og benkvalitet. Dette gjør at brudd lettere skjer.
Benskjørhet rammer mange. Bare i Norge regner man med at omtrent 300.000 har denne lidelsen. Hyppigheten resulterer i at mange pasienter må bruke såkalte benmodulerende medikamenter for å unngå smertefulle brudd.
Dette er medisiner som motvirker nedbrytingen av benvev og på den måten bedrer benkvaliteten og -tettheten.
Bivirkninger ved medikamenter
Selv om det er lansert nye og lovende behandlinger mot osteoporose de siste årene, er fortsatt bisfosfonatet alendronat (ALN), som tas i tablettform, et av førstevalgene på verdensbasis.
Medisiner kan gi bivirkninger, spesielt hvis de brukes over lengre tid. Den vanligste bivirkningen ved bruk av ALN er mageproblemer og sure oppstøt.
En annen og svært uheldig bivirkning ved bruk av bisfosfonatet er kjevebensnekrose, også kalt «dødt kjeveben». Denne tilstanden kan påvirke evnen til å snakke, spise, smile og fungere normalt i samfunnet. Det reduserer pasientenes livskvalitet.
Selv om medikament-relatert kjevebensnekrose er en tilstand som første gang ble beskrevet i forskningslitteraturen på begynnelsen av 2000-tallet, er grunnen til at sykdommen oppstår fortsatt uklar.
Det er også lite kjent om bisfosfonater i kombinasjon med andre medikamenter kan øke risikoen for kjevebensnekrose.
Osteoklaster, cellene som bryter ned benvev, er målcellene for ALN, men flere studier har vist at også andre celler blir påvirket. Blant annet osteoblaster, som er essensielle for opprettholdelse og nydannelse av ben, og fibroblaster, som har tilsvarende rolle i bindevev.
Hva skjer med disse cellene når de blir eksponert for medisiner som bruker mot benskjørhet?
Forsker Tormod Krüger og hans medarbeidere har nylig undersøkt om sykdomsutviklingen til medikament-relatert kjevebensnekrose kan forklares ut ifra nettopp osteoblasters og fibroblasters respons på eksponering for ALN.
Cellene ble også eksponert for ALN i kombinasjon med protonpumpehemmeren omeprazol (OME), et vanlig brukt medikament mot sure oppstøt.
Hva er bisfosfonater?
Bisfosfonater en en medikamentgruppe som brukes til å forebygge og behandle beinskjørhet (osteoporose).
Fire ulike bisfosfonater er for tiden godkjente i Norge. Det er alendronsyre, ibandronsyre, risedronsyre og zoledronsyre. Likestilte førstevalg og mest brukt er alendronsyre og zoledronsyre, men også de øvrige bisfosfonatene har gunstig effekt på osteoporose.
Krüger forteller at han i hovedsak har sett på hvordan osteoblaster, de benbyggende cellene, reagerer på alendronat, som altså er det vanligste medikamentet i bruk mot osteoporose.
– I grove trekk så har vi dyrket fram cellekulturer av osteoblaster og fibroblaster og tilsatt medisinene ALN alene eller sammen med OME, sier Krüger.
– Vi høstet celler etter 1, 3, 7 eller 14 dager og analyserte hvordan de hadde reagert på medikamentene ved de ulike tidsintervallene.
Annonse
Tormod Krüger i arbeid på Klinisk forskningslab ved Institutt for klinisk odontologi.(Foto: Marie Lindeman Johansen, OD / UiO)
I første omgang så forskerne på hvordan en høy konsentrasjon av alendronat påvirker de benbyggende cellene.
Noe av det de har sett etter, har vært om celleveggen blir skadet av medikamentet. Det kan tyde på at behandlingen fører til celledød.
– Videre målte vi effekten på celledeling. Basert på endringer i utskillelse av en del faktorer som påvirker benets evne til reparasjon og danning av nye blodkar, kan vi si noe om hvilken mulig effekt dette har på benet lokalt.
Krüger forteller at de i neste runde så på hvilke konsentrasjoner av ALN som kan tilsvare en aktuell dose for behandling og på den måten er relevant for laboratorieforskning på disse cellene.
– Ofte testes det et spekter av konsentrasjoner for å kunne si noe om effekten av et medikament på celletypen som er relevant. Å identifisere en dose relevant for behandling vil kunne gjøre kommende studier mer kostnadsbesparende og tidseffektive. Det kan gagne pasientene ved at man får lavere kostnader ved produksjon av medisiner og i teorien en redusert risiko for bivirkninger.
– I den tredje og siste studien så vi på medisinering med ALN sammen med OME, som er en protonpumpehemmer brukt mot sure oppstøt. Da sure oppstøt er en bivirkning av ALN, er dette en problemstilling som er viktig å belyse for redusere risikoen for bivirkninger hos pasienter.
Krüger forteller at effekten ble testet på både osteoblaster og fibroblaster, da både benvev og bindevev er viktig vev i munnhulen og blir påvirket om det utvikles medikament-relatert kjevebensnekrose.
Negativ effekt av høy dose ALN og kombinasjons-terapi med OME
I den første studien konkluderte forskerne med at høyere dose av ALN definitivt er uheldig.
– Det reduserte både cellevekst og blodkardannelse, noe som kan fasilitere osteonekrose eller kjevebensnekrose som er den bivirkningen vi som tannleger kanskje er mest redd for, sier Krüger.
I den andre studien så forskerne at den laveste konsentrasjonen ALN de testet, trolig er den som er mest relevant for videre laboratorieforskning med ALN og cellene osteoblaster.
– I den tredje studien fant vi at kombinasjonen av ALN og OME gav mer uheldige resultater enn ALN alene. Vi fant tydelig tidsavhengig nedgang i celledelingen hos både osteoblaster og fibroblaster, og viktige markører for danning av nye blodkar var kraftig redusert.
Annonse
En tilstrekkelig blodtilførsel er kritisk for å kunne nydanne, remodellere og reparere benvev. Hvis evnen til å danne nye blodkar blir redusert, vil dette gjøre at nydanningen av ben også blir bremset og at benkvaliteten på det nye benet blir dårligere.
– Den overordnede konklusjonen er at høy dose ALN alene, og ALN i kombinasjon med OME, gir en svekket evne til nydanning og reparasjon av ben og bindevev. Våre funn tyder på at man ikke skal se bort ifra at andre celler enn målcellene osteoklastene påvirkes, og at medikamentene bidrar til reaksjoner fra cellene som man også finner under utviklingen av kjevebensnekrose.
Krüger presiserer at dette er basert på laboratoriestudier og ikke funn hos pasienter.
– Funnene er likevel interessante og kan bidra med en bit eller to i puslespillet rundt utviklingen av medikament-relatert kjevebensnekrose, sier han.
Tannleger underrapporterer
I tillegg til OME ble en hel rekke andre medikamenter som er vanlig brukt av den aktuelle pasientgruppen, testet i tilsvarende oppsett, med og uten ALN.
Alle analysene og statistikk er ferdig på dette materialet, og vitenskapelige artikler basert på funnene vil bli fullført innen kort tid.
– Vi har tidligere publisert en vitenskapelig studie som konkluderer med at tannleger underrapporterer funn av osteonekrose hos sine pasienter, forteller Krüger.
Observasjoner fra oralkirurger ved norske sykehus ble sammenlignet med tallene som var rapportert inn til RELIS, en database for produsentuavhengig legemiddelinformasjon.
Det viste seg at det var en underrapportering av denne tilstanden, og at de reelle tallene for osteonekrose trolig er en del høyere enn tidligere antatt.
Tannhelse og annen helse er ikke adskilt
– Dette understreker ytterligere at det er viktig med en økt forståelse av mekanismene bak medikament-relatert kjevebensnekrose. Andelen av befolkningen som bruker medisiner mot benskjørhet øker, da vil bivirkningene følge etter.
Annonse
– Tannhelse og generell helse er ikke adskilt. De viktigste tiltakene for å begrense antallet medikament-relaterte kjevebensnekroser i fremtiden er muligens å forebygge benskjørhet og et tettere samarbeid mellom de forskjellige helsearbeiderne som jobber med de aktuelle pasientgruppene, sier Tormod Krüger.
