Da forskere på 80- og 90-tallet undersøkte betennelser, så de at en gruppe celler skilte seg ut. Uansett hva betennelsen skyltes, om det var en infeksjon, en vevsskade eller en autoimmun sykdom, fant forskerne de samme cellene. 

Da denne celletypen alltid ble funnet sammen med betennelsen, antok forskerne at det var disse cellene som skapte den.

Snudde opp ned på hele tankegangen

– Sakaguchi skjønte at disse cellene gjorde det motsatte: De dempet betennelsene. Han hadde de samme dataene som alle de andre, men en annen tolkning. Det snudde opp-ned på hele tankegangen.

Det sier professor i immunologi, Finn-Eirik Johansen ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo. Han forklarer at det ikke var enkelt å se hva disse cellene gjorde i det betente vevet.

– Jeg har brukt dette eksempelet i undervisning. Dataene var riktige, men tolkningen var feil. Det krevde hardt arbeid å snu dogmet om hva cellene gjorde, men han klarte til slutt å vise hvordan dette fungerte, sier han.

– Brunkow og Ramsell klarte å knytte Sakaguchis funn til en genetisk mutasjon, som fører til en immunfeil, forklarer Johansen. 

Det igjen, førte til at det var mulig å knytte det til sykdom i mennesker, for mutasjonen finnes i både mus og mennesker.

Denne oppdagelsen kan utnyttes i terapi

Flere tidligere Nobelpriser er gitt til oppdagelser av hvordan immunsystemet virker og aktiveres. For eksempel ved betennelsesreaksjoner for å få has på en infeksjon.

Forskningen som har fått prisen nå, er for hvordan immunsystemet skrur seg av når jobben er gjort.

– Sentralt i disse oppdagelsene er immunreaksjoner i lymfeknuter, etter at immuncellene er laget i benmarg og tymus. Disse reaksjonene er alltid en respons på noe, om det er infeksjoner, kreft eller skade. 

– Derfor er det også manipulerbart, som vil si at oppdagelsen av regulatoriske T-celler kan utnyttes i terapi, sier Johansen.

I dag er flere medisiner basert på disse funnene under utprøving, blant annet mot kreft og autoimmun sykdom.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Nei, havstrømmen som bringer varmere vann opp langs norskekysten vil ikke stanse og gi oss kuldesjokk eller en ny istid

• 

  Kan vi få amerikanske tilstander ved norske universiteter?

• 

  Halve kloden dekkes av snø – likevel vet vi nesten ingenting om den

• 

  – Med denne medisinen tåler de rett og slett gluten bedre, sier professor

• 

  Forskerne satte kaffen i halsen etter feil på laboratoriet. Resultatet forbløffet

• 

  Trenger vi en egen lov for samboere?

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER