Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Utopiske samfunn inspirerte de første norske utvandrerne
Norske utvandrere til Amerika ble motivert av en pietistisk bevegelse som hadde felleseie og levde i sølibat. Denne gruppen ble Nord-Amerikas rikeste samfunn.
Et fellestrekk for både religiøse og ikke-religiøse grupper som etablerte seg i Amerika, er at de dannet selskaper basert på felleseie. Dette er et hus som står igjen fra de kommunistiske ikarianerne i Iowa.(Foto: Dirk Johannsen)
Den store utvandringsbølgen fra Norge og andre europeiske land til Amerika startet på 1860-tallet.
Dirk Johannsen er professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo. Han interesserer seg mest for noen utopiske samfunn som dro allerede på begynnelsen av 1800-tallet.
Hvem var de?
– På den «religiøse» siden dreier det seg om grupper som bygger det nye Jerusalem som utgangspunkt for en rettferdighetens tidsalder, sier Johannsen.
Av de mest kjente er shakere, et religiøst samfunn med opphav i England.
Andre grupper er harmonister og zoarister, religiøse selskaper grunnlagt i Amerika av tyske pietister, forteller professoren.
Pietister
Pietisme var en retning innen kristendommen som vokste fram i Europa på 1700-tallet. Pietismen understreket at troen skulle være en personlig sak, og den personlige omvendelsen var avgjørende. Den enkelte måtte leve gudfryktig og riktig.
Kilde: SNL
På den «sekulære» siden er det tidlige sosialister, kommunister og anarkister, som Robert Owens «New Harmony Society» og ikarianerne.
Sistnevnte var tilhengere av den franske kommunisten og romanforfatteren Étienne Cabet. I romanen Reisen til Ikaria diktet han fram et samfunn der menneskene bodde og arbeidet sammen i kollektiv.
De nye bosetningene og deres sosiale eksperimenter ble godt dokumentert i aviser i Norge og ellers i Europa, og inspirerte de første norske utvandrerne.
Professor Dirk Johannsen har dykket ned i alt fra prekener til taler, dagbøker og brev i arkiver og museer i USA.(Foto: Anja Kirsch)
Utvandrerne måtte lære å se verden på nytt
Johannsen og forskerkollegaene ser på fortellingskulturen som utviklet seg i de utopiske samfunnene. Han har spesielt sett på harmonistene.
Fortellingskultur refererer til hvordan vi bruker historier til å forstå verden, overføre verdier og skape samhold.
Rundt om i USA finnes det arkiver og museer som har tatt vare på alt fra prekener til taler, aviser, landbruksmanualer, dikt og fiksjon, dagbøker og brev, forteller professor Johannsen.
Mens vi tar praten, befinner han seg i et shaker-arkiv i New Hampshire.
– Fortellinger er helt sentrale for å definere hva som er relevant og hva som er bakgrunnsstøy i en kultur. De er en fantastisk kilde til å forstå hvordan de nye bosetningene konstruerer og opplever sin verden, sier Johannsen.
Felles for gruppene er at de vender blikket mot Amerika for å søke alternativer til staten, kongemakten og de etablerte økonomiske modellene og livsformene i Europa, forklarer han.
Denne gruppen levde i sølibat og med felleseie
For harmonistene var for eksempel kongemakten det samme som det sjuhodede dyret i Johannes' åpenbaring.
Annonse
De var en pietistisk bevegelse på rundt 700 personer som ble etablert i Tyskland på slutten av 1700-tallet, og utvandret til USA i 1804.
Her etablerte de flere religiøse kollektivsamfunn:
I dette brevet sendt i 1826 ber de første norske nybyggerne om et lån fra forretningsføreren for Harmony Society. De trenger sårt penger til å rydde skog, og skriver at lånet vil «bringe glede, lindring og lykke til en rekke mennesker som nå er fattige og pengeløse i et fremmed land.» Gjengitt med tillatelse fra Pennsylvania Historical and Museum Commission, Old Economy Village Archives.
Harmony, Pennsylvania, cirka 1805.
Harmony, Indiana, grunnlagt i 1814. Solgt til sosialisten Robert Owen i 1825 og omdøpt til New Harmony.
Economy, Pennsylvania. Besto fra 1825 til 1905, den mest varige og kjente bosetningen.
De tolket tiden de levde i, som sluttfasen av verdenshistorien. Siden Jesus snart skulle komme tilbake, ga det ikke mening å få barn, og i 1807 hadde de en avstemning der de besluttet å leve i sølibat, forteller professoren.
Det kan høres dystert ut, men materialet Johannsen finner i arkivene vitner om det motsatte.
– De beskriver sine omgivelser i episke sanger. Bosettingene avsløres som Salomos tempel og den rike naturen, hvert kryp og hver handling varsler om tilbakekomsten av Jesus, sier han, og viser til en tekst:
Her synes hele skapelsen nyere, som om man allerede var i Eden. Her drønner aldri mordgeværer, ingen liten flekk blir rød av blod, selv om det bare var fra en liten mark; i paradiset finnes ingen død og hver liten blomst skal være befridd; ikke én gikk unyttig til grunne.
Dette er fortellinger der de først skaper den nye verden i form av en fortalt verden, forklarer Johannsen.
Fra fortelling til virkelighet
Forskerne ser på disse fortellingene på to måter.
De fungerer som dokumentasjon på det som skjedde. Og de styrer oppmerksomheten blant gruppene mot en bestemt måte å oppleve, tenke og handle på.
Et eksempel er diktene og sangene harmonistene laget til ulike yrkesgrupper.
Annonse
Noen arbeider i jordbruket, andre i tekstilbransjen, og alle har sine dikt som veileder dem i arbeid. Hvert praktiske håndgrep fremstår samtidig som en del av den større bibelske planen om en ny jord og en ny himmel.
– I sangene er bosetningen det stadig voksende sentrumet i rettferdighetens rike. Når de drenerer elvesletter og bygger fabrikker, bygger de tusenårsrikets økonomi, sier Johannsen.
Og den fortalte verdenen ble faktisk bygd: Harmonistene ble på kort tid Nord-Amerikas rikeste samfunn.
– Bosetningene står der fortsatt den dag i dag, fordi de var bygd i så høy kvalitet. De dro til Amerikas «frontierområder», og forvandlet de våte elveslettene til en hel verden bygd opp fra grunnen. Karl Marx og Friedrich Engels skrev om dem, og så bort fra at de var religiøse, fordi deres kollektive boform var så vellykket, sier Johannsen.
Harmonistenes bosetning Economy i Pennsylvania ble grunnlagt i 1825 og varte fram til 1905. I en periode var de Amerikas rikeste samfunn. Husene var bygd i høy kvalitet og står der den dag i dag.(Foto: Dirk Johannsen)
New Harmony og sosialisme
Opplever religiøse og sekulære mennesker verden forskjellig? Det er et spørsmål forskerne stiller seg.
Den walisiske sosialisten og fabrikkeieren Robert Owen, som drev bomullsspinneriet New Lanark i Skottland, var en annen som dro til Amerika for å teste ut eksperimentet med å leve i felleseie.
Han hadde gitt opp å innføre sosialistiske tiltak i Storbritannia.
For ham var ikke kongemakten det sjuhodede dyret i åpenbaringen, men et uttrykk for overtroen og fordommene som stod i veien for fornuft og menneskelig fremskritt.
I 1825 kjøpte han Harmony, harmonistenes andre bosetting, for å grunnlegge sitt eget sekulære kollektivsamfunn: New Harmony.
– Det harmonistene betraktet som guddommelig, var for Owen vitenskap, og det var Owen selv som først brukte ordet «sekulært» i sin moderne forstand. De bygde åpne skoler, og det første eksperimentet med barnehage ble gjort her, sier Johannsen.
New Harmony Society besto bare i to år, og er i ettertiden betraktet som et mislykket forsøk. Men Johannsen påpeker at det hadde en enorm innflytelse: Herfra spredte ideene om offentlige skoler, barnehager og folkebibliotek seg.
Annonse
Et annet fellestrekk med harmonistene var at Owen og hans folk var opptatt av likhet mellom mann og kvinne. For harmonistene var Gud både mann og kvinne.
I 1825 kjøpte sosialisten Robert Owen harmonistenes bosetning i Indiana, og det ble kalt New Harmony. De bygde åpne skoler og USAs første barnehage.(Foto: Dirk Johannsen)
Harmonistene inspirerte de første norske utvandrerne
Dirk Johannsen avslører hva som var koblingen mellom den første organiserte norske utvandringen og harmonisamfunnet:
– Det var kvekere og haugianere som hadde hørt om harmonisamfunnet og deres vellykkede livsførsel. De norske utvandrerne hadde håp om at de kunne støtte dem i jakten på et nytt liv i Amerika. Vi har funnet brev som ble sendt mellom dem, sier han.
De reiste med seilskuta Restauration fra Stavanger til New York i 1825, og er kjent som «sluppefolket». Men det ble ikke noen videre kontakt med harmonistene.
De endte opp i Illinois der mange konverterte til mormonismen – en annen gruppe som skulle bygge et nytt Jerusalem.
– Etter den første organiserte norske utvandringen er det fortsatt en bygd igjen som heter Norway i Illinois. Og det skulle ta ti år til før den neste større gruppen utvandret fra Norge til Amerika, sier Johannsen.
Feiltolkning – ingen tyrannisk leder
Hva trengs for å skape en ny verden? Johannsen mener «tro» og «overbevisning» er lite nyttige kategorier når en skriver religionshistorie.
Gruppen hadde en sterk følelse av samhold. De valgte å emigrere og bygge opp et nytt samfunn. De oppnådde også økonomisk suksess.
Historikere har ofte forklart dette med at gruppen hadde en sterk og autoritær leder, et tydelig hierarki, opplevde forfølgelse og hadde en fanatisk religiøs tro.
– Det vi finner i arkivene, derimot, er fortellinger om en verden der en alternativ samfunnsform er selvsagt. Når verden ble fortalt slik, fulgte den nye samfunnsformen av seg selv. Ingen sterk leder trengte å tvinge den igjennom, sier professoren.
