Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
For artister med minoritetsbakgrunn kan kunsten være et frirom
– Erfaringene er relevante i klasserommet, sier forsker.
Kunstneren monterer ett av sine karakteristiske veggmalerier i Tórshavn.
(Foto: Rolant Waag Dam)
På Færøyene har forsker Kalpana Vijayavarathan-R intervjuet to kunstnersøstre. Den ene er musiker, den andre grafisk kunstner.
De opplever at kunsten er personlig når de skaper den, men politisk idet den møter publikum.
– For dem står det noe på spill bare ved at de deltar i offentligheten med kunsten sin, sier Vijayavarathan-R.
Musikeren lager musikk inspirert av hip hop, pop og soul. Kunstnerens grafiske arbeider tematiserer følelsen av å være fremmed.
«Hyggerasisme» på Færøyene
Med far fra Kenya og mor fra Færøyene skiller de to seg ut på øyene.
«Hyggerasisme» er en type rasisme de to omtaler. Det er en form for ekskludering og bagatellisering av erfaringer med diskriminering.
Den ene søsteren forteller om en eldre kvinne som etter å ha sett bildene hennes og hørt om de vonde opplevelsene, ba henne om å «bare slutte å tenke sånn».
Og sa at hun er «akkurat som andre færøyske jenter».
Opplevelser vi sjelden hører om
For de to søstrene blir kunsten en måte å uttrykke seg om
hvordan de opplever å være en minoritet.
Kunsten er en måte å kommunisere med
mennesker fra andre minoriteter på.
Musikeren sier at musikken hennes blir et sted der hun kan
dele historier og erfaringer med andre minoriteter som sjelden høres i
offentligheten på Færøyene.
Forsker Kalpana Vijayavarathan-R bor selv på Færøyene. Hun har
minoritetsbakgrunn og både forsker og skriver poesi om diskriminering og
rasisme.
Om studien: Kunst, mangfold og lærerutdanning
Aktuell studie: «Art is everything, it’s like a
safe space: Minority artists’ negotiation of identity and heritage across two
Nordic contexts», 2026.
Studien er utført av Joke Dewilde, Ole Kolbjørn Kjørven og Kalpana
Vijayavarathan-R. De arbeider henholdsvis ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Innlandet og
Universitetet på Færøyene.
Bryter med latinamerikanske stereotypier i Norge
I Norge intervjuet forskerne Joke Dewilde og Ole Kolbjørn Kjørven en
meksikansk koreograf, en italiensk musiker og en chilensk forteller som bor i
Norge.
De tre opptrådde på «Stoppested Verden», en årlig festival på Hamar.
– På festivalen engasjerte de og fikk publikum med gjennom
dans og karneval. Etter hvert nyanserte de budskapet til å blant annet snakke
om hvor sentral døden er i latinamerikansk kultur, sier Kjørven.
Kunstnerne fortalte at det er viktig for dem å bryte med
stereotypiske oppfatninger av latinamerikansk kultur. Som at den kun handler om
fest og moro.
Festivaler som «Stoppested Verden» blir et trygt rom for
disse kunstnerne, ifølge forskerne.
Vanskeligere å snakke om rasisme på en livlig festival
Fortelleren viste hvordan fortellerkunst er knyttet til
håndverk. Blant annet gjennom bruk av strikkegarn fra Patagonia, vest for
Andesfjellene i Sør-Amerika.
‒ Slik får publikum innblikk i de materielle og kroppslige sidene ved hvordan
de utøver kulturen sin, sier Dewilde.
Forskerne skriver at omgivelsene for intervjuet kan ha
påvirket hvilke temaer kunstnerne snakket om.
På en livlig festival med mange
glade mennesker kan det være vanskeligere å snakke om rasisme og
diskriminering, slik søstrene på Færøyene gjorde.
Minoritetserfaringer er nyttige i undervisning
Forskerne jobber alle med lærerutdanning og mangfold.
Dewilde bruker blant annet forskningen til å diskutere minoritetserfaringer med
lærerstudenter.
– I emnet «Flerspråklighet i skole og samfunn» tar vi opp
erfaringer som er direkte relevante for mangfoldige klasserom. Læreren kan sikre
at elevenes minoritetserfaringer blir en ressurs ved å koble dem til faglige
temaer. Slik blir det ikke for personlig for elevene, sier hun.
– Når ulike perspektiver trekkes inn i undervisningen, får
alle elever flere innganger til å forstå fagstoffet, fremhever professoren.
For elever med majoritetsbakgrunn kan dette gi økt
refleksjon over eget ståsted. Samtidig må læreren være bevisst og sørge for at
deling av erfaringer er frivillig og skjer på elevenes premisser.
Ikke alle
elever eller lærerstudenter vil fortelle om det de har opplevd. Mangfold og
etnisitet er sensitive temaer for mange.
– Når det gjøres godt, styrker det både læring og fellesskapet
i klasserommet, poengterer Dewilde.
Referanse:
Joke Dewilde, Ole Kolbjørn Kjørven and Kalpana Vijayavarathan-R: «Art is everything, it’s like a safe space»: Minority artists’ negotiation of identity and heritage across two Nordic contexts. Journal of Intercultural Studies, 2026. Doi.org/10.1080/07256868.2026.2636891
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
