Hvordan kan vi forebygge seksuelle overgrep mot barn? Og kan vi behandle de som begår overgrep? 

Det er spørsmål Agatha Chronos har undersøkt i sin doktorgrad om forebygging av seksuelle overgrep mot barn ved Universitetet i Bergen.

Vanskelig å få pedofile til å søke hjelp

Forskningen hennes viser at personer med seksuell interesse for barn ofte lever med tungt stress, angst og depresjon. 

Mange ønsker hjelp – men frykten for å bli avslørt og møtt med avvisning gjør at de ikke tør å søke behandling. 

Nøkkelen til å senke denne terskelen ser ut til å være terapeuter som møter dem med empati og kompetanse.

Det kan psykologspesialist og forsker Pål Grøndal bekrefte. Han sier at det enorme stigmaet knyttet til pedofili kan stå i veien for behandling.

– Det gjør at en del mennesker heller går under radaren enn å snakke med noen – fordi det blir nesten borgervernlignende tilstander overfor mennesker som har begått slike handlinger, og som strever med å komme tilbake til samfunnet etterpå, sier Grøndahl til forskning.no.

Kjønn, alder og intelligens

Samtidig peker avhandlingen på klare forskjeller mellom de som har begått overgrep og de som ikke har begått overgrep. 

En omfattende analyse av tidligere studier viser at faktorer som kjønn, alder, intelligens og graden av stigma spiller inn.

Menn, eldre personer, de med lavere intelligens, og de som rapporterte mer stigma, var betydelig mer representert blant dem som hadde handlet på sin interesse.

Sterkere preferanse for barn framfor voksne, kognitive forvrengninger, det å ha egne barn, og seksuelle overgrepserfaringer i barndommen var også vanligere blant de som hadde begått overgrep. 

Slike innsikter kan bidra til bedre risikovurderinger og mer målrettet forebygging, ifølge Chronos.

Studien undersøkte også hvordan behandlere faktisk vurderer slike saker. Her deltok 200 klinikere i et eksperiment, og resultatet var tydelig: både en kriminell bakgrunn og en seksuell interesse for barn gjør at behandlere legger opp til mer forebyggingsorienterte tiltak. 

Det betyr at selve interessen ofte blir sett på som en risikofaktor som behandlerne ønsker å ta tak i.

Mulig å få hjelp mot seksuelle følelser for barn

Behandlingstilbudet for personer med disse følelsene er blitt klart bedre enn for noen få år tilbake, sier Grøndahl.

– Vi har fått en nasjonal tjeneste Det finnes hjelp.no som både rettes mot fengsler, en telefonlinje og et tilbud om å henvende seg anonymt for å få hjelp knyttet til pedofile tanker og følelser.

Man trenger ikke henvisning fra fastlege eller psykolog for behandlingen.

– Samtidig er det nok slik at det er ganske få leger og psykologer som føler seg særlig trygge på å snakke om seksualitet generelt og seksuelle problemer og avvik spesielt. Kompetansen her er svak. Det kan hindre mange i å snakke om det de kanskje opplever som mørke og ulovlige tanker og følelser. 

– Heller ikke DPS (distriktspsykiatriske sentre, red. anm.) er etter min oppfatning særlig rustet for eller opptatt av dette, fortsetter Grøndahl.

Han mener at det derimot er utfordringer når det gjelder psykiatrisk vurdering og behandling av denne gruppen, inkludert at man ennå ikke vet i hvilken grad behandling hjelper.

– Studier viser en viss, men ikke veldig stor effekt av behandling. Dårlige studier viser størst effekt, gode studier viser minst effekt.

Utfordrende rehabilitering

Han nevner også rehabiliteringsbiten som en utfordring. Initiativet ble lansert i september 2020 med målet å unngå at tanker og følelser blir til handling, og forebygge seksuelle overgrep mot barn.

Denne forebyggingen er også motivasjonen bak en spesialpoliklinikk ved Oslo universitetssykehus der psykiatere jobber med mennesker som har seksuell interesse for barn.

– Svært mye skam og stigma er knyttet til tematikken – et stigma som også vi som jobber i faget blir bærere av, sier Anne Wold, leder i Utvalg for rettspsykiatri i Norsk psykiatrisk forening på Den norske legeforeningens nettside. 

Klinikken arbeider med BASIS, et tilbud til domfelte pasienter som regnes å ha høy risiko for å utføre nye overgrep. Disse pasientene er under straffegjennomføring, og behandlerne ambulerer til fengslene som inngår i samarbeidet.

Denne spesialpoliklinikken er underlagt samme seksjon som Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (KPS). KPS har etablert et medisinsk kvalitetsregister (KvaSO), der informasjon med samtykke fra pasientene anonymiseres og lagres i kvalitetsregisteret.

– Med tiden håper vi å kunne lære mer om hva som kjennetegner dem som har seksuell interesse rettet mot barn, hva slags strev de har opplevd og om det hjelper å gå i behandling, sier Wold på Legeforeningens nettside.

Hvor mange pedofile er det i Norge?

I september 2024 hadde de rundt 60 pasienter i behandling, «Det finnes hjelp»-tilbudet hadde 20-25 pasienter til enhver tid og på landbasis har i overkant 300 mennesker fått tilbud i «Det finnes hjelp» siden 2020.

De fleste av disse er menn.

Selv om tallene er usikre, så antyder internasjonal forskning at minst 2 prosent av voksne menn har seksuell interesse for barn, fortalte Wold til NRK i august 2024. Fagfolk tror det kan være i underkant av 110.000 norske menn. 

Tidligere har forskere i en tysk studie funnet, publisert i tidsskriftet Human Brain Mapping, at pedofile som ikke begår fysiske overgrep, har sterkere selvkontroll enn overgriperne. Grøndahl understreket i et intervju med TV2 at pedofil og overgriper ikke er det samme.

LES OGSÅ:

Slik blir unge ekstreme på nett

Overgripere kan identifiseres ut fra bilder av hvordan hånden deres ser ut

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev