Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.
Nevroblastom er en kreftform som rammer de minste barna. Forskere ved UiT jobber for å finne nye behandlingsmetoder for de pasientene med dårligst prognose.(Illustrasjonsbilde: Colourbox)
Hun forsker på bedre metoder for behandling av barnekreft
Noen barn får krefttyper hvor cellegift og annen behandling virker dårlig. Sjansen for å overleve er derfor ikke er så god. Norske forskere jobber med å finne alternative måter å behandle barnekreften nevroblastom på.
Det er enhver forelders verste mareritt. At barnet skal få en livstruende sykdom – og enda verre, at behandlingen som finnes, ikke virker.
– Jeg tror skreddersydd behandling er framtida. Vi trenger ei alternativ behandling for de barna som har aggressiv kreft, hvor standardbehandlingen ikke fungerer, sier Lotte Olsen.
Hun tok nylig doktorgraden i medisin ved UiT Norges arktiske universitet (UiT).
Stort spenn i hvor alvorlig sykdommen er
Olsen har forsket på nevroblastom, som er den mest vanlige kreftformen hos spedbarn. Denne krefttypen står for rundt seks til åtte prosent av all barnekreft. 90 prosent av de som får sykdommen, er under fem år.
Noe som er spesielt med denne typen kreft, er det store spennet i hvor alvorlig sykdommen rammer barna. De minste pasientene – på under ett år – har som regel en veldig god prognose. Bortimot alle barna overlever, og noen opplever til og med at svulstene går tilbake av seg selv, uten behandling.
På den andre siden er de legene kaller høyrisiko-pasienter. Mindre enn halvparten overlever. Pasientene er gjerne over atten måneder gamle og får visse trekk ved sykdommen som gir dårlig prognose.
Hos disse barna er kreftformen mer aggressiv og cellegift virker dårlig. Det er i dag få behandlingsalternativer.
Så selv om nevroblastom bare står for seks til åtte prosent av barnekreft, forårsaker den opp mot 15 prosent av alle kreftrelaterte dødsfall hos barn.
Olsen har, i samarbeid med andre forskere, sett på to forskjellige nye måter å behandle den aggressive versjonen av sykdommen.
Lotte Olsen har tatt doktorgrad på sykdommen nevroblastom, som er en form for barnekreft.(Foto: Trude Haugseth Moe / UiT Norges arktiske universitet)
Færre proteiner til kreftcellene
Den ene metoden er å bruke medisiner som skal hemme dannelsen av ribosomer. Det er molekyler som trengs for å lage proteiner. Kreftceller har spesielt behov for proteiner – siden de vokser så fort.
– Kreftceller trenger mer mat enn vanlige celler. Siden kreftceller vokser og deler seg veldig hurtig, har de større behov for proteiner, forklarer Olsen.
Proteiner er byggesteiner for en rekke viktige komponenter i cellene. Derfor vil kreftcellene være mer sårbar for endringer i tilgangen på proteiner enn det vanlige celler er.
– Vi har sett at ved å hemme dannelsen av ribosomer, hemmer vi også veksten til kreftceller, utdyper hun.
Det var bakgrunnen for at hun og kollegene gjorde tester med disse medisinene på mus. De fant ut at stoffene også påvirket veksten av etablerte svulster.
Kan skreddersy behandling
Og her kommer skreddersydd behandling inn.
Annonse
Ribosom-hemming viste seg nemlig å ha særlig innvirkning på de kreftcellene som har flere kopier av et spesielt gen som kalles MYCN. Dette genet er viktig i fosterutvikling, men skal etter fødsel ikke være «slått på».
Hos nevroblastom-pasienter med dårlig prognose, ser ekspertene ofte at kreftcellene har flere kopier av MYCN, en såkalt amplifisering, i tillegg til den normale formen for genet p53.
Det viste seg at de svulstene som hadde kombinasjonen av disse to genvariasjonene, reagerte best i testene på ribosom-behandlingen, og det er veldig lovende.
Kan plukke ut pasienter med «riktig» gen-kombinasjon
Men hvordan skal man vite hvem som har kreft med akkurat disse genene?
Dette jobbes det med mange steder i verden i dag. Flere og flere prosjekter, blant annet i Europa og USA, går ut på å kartlegge genene i svulster. Alle som får visse typer kreft, blir med i disse prosjektene. Forskere tar prøver av svulstene og kartlegger DNAet i dem.
Spesielt nyttig blir det når forskerne kan bruke dataene fra slike undersøkelser for å finne ut hvem som har svulster med hvilke typer mutasjoner og spesielle gener.
– Hvis vi kan plukke ut akkurat de med kombinasjonen av genene p53 og MYCN, så kan vi behandle akkurat dem med ribosom-hemming, forklarer Olsen.
– Det vil jo være en mye mer målrettet behandling enn å behandle alle pasienter med tilbakefall likt, slår hun fast.
Manipulerer kreftens proteiner
Den andre metoden Olsen har forsket på, handler også om å manipulere proteiner som er viktige for kreftcellene, men på en litt annen måte.
Her har forskerne sett på såkalte mikroRNA-molekyler, en gruppe molekyler som regulerer proteinene i kroppen.
Annonse
Nevroblastom-celler kan være veldig forskjellige. De kan vokse og spre seg forskjellig, reagere ulikt på behandling og de kan være avhengig av forskjellige proteiner.
Hvert mikroRNA kan regulere flere proteiner, så hvis man manipulerer ett mikroRNA, kan man følgelig manipulere mange proteiner.
– Vi har derfor prøvd å kartlegge visse mikroRNA og hvordan de påvirker kreftceller, både alene og i kombinasjon med andre stoffer. Da så vi at i kreftceller som var avhengig av visse proteiner, kunne mikroRNAet gi økt effekt av andre medisiner, sier Olsen.
Hvor viktige er resultatene?
– Det går mot mer skreddersydd behandling av kreft, så har dette betydning for å finne mulige alternativer for de med alvorlig nevroblastom, sier Olsen.
De nye metodene kan forhåpentligvis også gjøre at pasienten ikke trenger så store doser med cellegift, som har mange alvorlige bivirkninger, som fatigue, hørselsskader, hjertesykdom, hormonmangel og økt risiko for ny kreft senere.
Olsen understreker at de fortsatt er tidlig i forskningsstadiet. Behandlinga har til nå kun blitt testet på celler og mus, ikke mennesker. Så selv om behandlingen viser seg å være effektiv som Olsen håper, vil det likevel ta år før den kan tas i bruk.
Trond Flægstad er professor i barnesykdommer og barnelege innen kreft ved UiT og UNN.(Foto: UiT Norges arktiske universitet)
Avdekker mekanismene
Trond Flægstad, professor i barnesykdommer, har vært Olsens bi-veileder for doktorgraden. Han jobber med kreft hos barn som overlege ved barneavdelinga på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).
– Denne forskninga gjør at vi avdekker mekanismene innen utvikling av kreft og etter hvert kan utvikle medisiner mot det. Det er en lang prosess, men for å finne nye, effektive behandlinger er det slik man må gjøre det. Man må tilegne seg kunnskap systematisk og møysomt for å forstå mekanismene bak kreften, sier Flægstad.
Håper på videre forskning
– Jeg håper at andre forskere går videre med dette. Kanskje kan det bli et behandlingsalternativ for de barna som egentlig ikke har et reelt alternativ for å bli frisk, sier Olsen, som etter doktorgraden fikk jobb som lege ved UNN.
Annonse
– Drømmen er å kunne kombinere legejobben med forskning, sier Olsen.
