Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.
Putin driver en konfrontasjon også mot Norge
Hvordan påvirker det oss vanlige folk?
Norge støtter Ukraina mot Russlands invasjon. Men Putin driver også med operasjoner for å svekke Norge. Bildet er av Ukrainsk forening som går i borgertoget 17. mai 2024 i Tromsø.(Foto: Jørn Berger-Nyvoll / UiT)
UiT Norges arktiske universitetUiTNorges arktiske universitet
Publisert
– Russland driver ikke bare krig i Ukraina. De driver hybride operasjoner mot hele Europa. Det merker vi spesielt i nordområdene, som er en strategisk viktig region for Russland.
Det sier Kari Aga Myklebost. Hun er professor i moderne russisk historie ved UiT Norges arktiske universitet.
– Vi håpet lenge på at Russlands krigføring i Ukraina ikke skulle slå inn i nordområdene. Det har vært en region preget av stabilitet, sier hun.
Russlands har også økt bruken av voldsmakt, kontroll og sensur overfor sin egen befolkning, forteller Kari Aga Myklebost.(Foto: Jørn Berger-Nyvoll / UiT)
Men over de siste årene har det blitt tydelig at angrepet på Ukraina bare er én del av spesifikk politikk fra russisk ledelse, utyper forskeren.
Den innebærer blant annet tapt politisk prestisje som må gjenvinnes. Russisk ledelse mener også at de har en historisk rett på områder utenfor statens grenser, forklarer hun.
– Russland har blitt mer autoritært det siste tiåret – særlig siden 2022-invasjonen av Ukraina. Og vi står overfor det autoritære Russland også i Arktis, sier Myklebost.
Hva er hybridkrig?
Russland driver såkalt hybridkrig mot andre nasjoner. Det betyr at de prøver å undergrave andre land ved å bruke skjulte metoder. Det gjør det vanskelig å vite hvem som står bak, forklarer professor Myklebost.
– Hybridkrig er en del av Russlands strategi for å svekke og destabilisere vestlige demokratier uten å gå til åpen konfrontasjon, sier hun.
Putin driver såkalt hybridkrig mot Norge og vestlige land. Han ønsker å svekke og destabilisere vestlige demokratier uten å gå til åpen konfrontasjon, mener forsker.(Foto: Mostphotos)
Et viktig mål er å få oss til å føle oss utrygge og skape polarisering, mener hun.
– Klassisk splitt og hersk.
Slike metoder er billige, effektive og vanskelig å beskytte seg mot.
De brukes også for å teste hvilket handlingsrom Russland har og for å finne svakheter som kan utnyttes senere.
Hvordan påvirker hybridkrigen oss vanlige folk?
– I flere nordiske land opplever vi økte sammensatte trusler i nord fra Russland. Det påvirker vanlige folks liv, sier Myklebost.
Eksempler er forstyrrelser av GPS-signaler som påvirker flytrafikk. Andre eksempler er digitale angrep mot selskaper og myndigheter. Et annet eksempel er også strategisk bruk av migranter som dirigeres mot grensene.
I tillegg ser vi sabotasje av viktig infrastruktur til havs, for eksempel sjøkablene mellom Svalbard og Norge, forteller professoren.
Annonse
Russland sprer også desinformasjon og konspirasjonsteorier, for eksempel gjennom sosiale medier.
– De sprer strategiske fortellinger for å påvirke andre staters utforming av politikk i nord, sier Myklebost.
Hvordan påvirker krigen samarbeidet mellom land i Arktis?
Russlands krigføring har ført til brudd i viktige møtepunkter med de vestlige landene i Arktis.
For eksempel er Russland nå lite involvert i Arktisk Råd. Der samarbeider arktiske land om felles utfordringer, som klimaendringer, hav og forurensning.
Vi ser nå et mer blokkdelt Arktis, ifølge forskeren.
Russland åpner sine arktiske områder for Kina og andre land i sør som Russland samarbeider med. Dette er Brasil, India, Kina, Sør-Afrika, Egypt, Etiopia, De forente arabiske emirater, Iran og Indonesia.
De europeiske arktiske statene forsterker sitt samarbeid seg imellom.
Stormaktene tar seg til rette
I tillegg har Trumps administrasjon i USA brakt rivalisering mellom stormakter til Arktis for fullt. Det skjer ved at Trump gjør krav på Grønland.
Dette bidrar ytterligere til blokkdeling og at stormaktene først og fremst tenker på egne interesser, sier Myklebost.
Det betyr at stormakter hevder å ha rettigheter utenfor egne grenser. De tar seg til rette for å fremme sitt eget lands interesser i stedet for internasjonalt samarbeid.
Annonse
Slik har Putin også operert lenge.
Hvordan påvirker krigen vanlige russere i Arktis?
Russlands krig i Ukraina har også påvirket deres egen befolkning veldig negativt, minner forskeren om. Det gjelder både økonomi, demografi og politikk.
– Befolkningen i den russiske delen av Arktis føler konsekvensene av Russlands krigføring direkte på kroppen. Myndighetene prioriterer krigen over folks behov, sier Myklebost.
For noen uker siden var det for eksempel et flere dager langt strømbrudd over hele Kolahalvøya. I tillegg bryter veier, kommunikasjon og vannforsyning stadig sammen, forteller hun.
Inflasjonen i Russland er skyhøy. Det vil si at pengene blir mindre verdt. Det er særlig merkbart for vanlige folk nå etter nyåret. Da ble nye skatter og avgifter innført for å finansiere krigen og andre militære utgifter.
Russlands har også økt bruken av voldsmakt, kontroll og sensur overfor sin egen befolkning.
– For oss som sitter på utsiden og forsker på Russland, betyr det at det er langt vanskeligere enn før å skaffe solid informasjon. Det blir dermed også vanskeligere å gjøre gode analyser av russisk utvikling, sier historieprofessoren.
