Funnet vitner om et maktsenter i Rogaland for 1.500 år siden, ifølge forsker.
Forsker og konservator Hege Hollund ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, viser fram gullfunnet.(Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, UiS)
Nylig fant en turgåer en 1.500 år gammelt, rikt dekorert beslag til en sverdslire. Det ble funnet i det som i dag er et populært turområde i bydelen Austrått i Sandnes, ifølge en pressemelding fra Universitetet i Stavanger (UiS).
Men ifølge forskere kan dette ha vært et viktig område under det som kalles folkevandringstiden.
Fra 500-tallet
Arkeolog og førsteamanuensis Håkon Reiersen ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, kaller funnet storslått.
– Man blir helt tatt på senga når det kommer inn slike funn. Oddsen for å finne noe slikt er minimal, sier Reiersen i pressemeldingen.
Gullet er rikt dekorert og har en gang prydet en sverdslire – som har sittet fast i et belte.
Folkevandringstiden
En nordeuropeisk, arkeologisk tidsperiode som varte fra rundt år 375 til 550.
Tiden var preget av Romerrikets fall og mye konflikt.
Folkevandringstiden med en omfattende krise, som i hvert fall delvis skyldes store vulkanutbrudd og pestepidemier midt på 500-tallet.
Vi har ingen egne skriftlige kilder fra Norge fra denne tiden.
Men vi har mange andre vitnesbyrd i form av store gravhauger, rester etter store langhus og bygdeborger.
Beslaget er omtrent 6 centimeter bredt og et par centimeter høyt. Ifølge Siv Kristoffersen, pensjonert professor ved Arkeologisk museum ved UiS, kan man også ane rester av tredoblede, perlede gulltråder lagt over linjene i dekoren.
Hun skriver at beslaget har det som kalles filigransornamentikk – altså gullsmedarbeid laget av tynne metalltråder som bøyes eller vris i mønstre.
– Dette føyer gjenstanden inn blant de fineste arbeidene fra perioden, laget av dyktige gullsmeder, skriver Kristoffersen.
Men hva betyr det snirklete motivet på beslaget?
Ifølge Kristoffersen skal det forestille dyr.
– Når en skal prøve å se disse merkelige dyrene, er det alltid lurt å lete etter øyet. Så ser man raskt en nese og en hodeprofil, skriver hun.
Hun beskriver det som at motivet er bygget opp symmetrisk bestående av to dyrehoder i profil som vender mot hverandre – det ene med hodet langs øvre kant og det andre motsatt vei med hodet mot nedre kant.
– Det er mulig at dette skal tolkes som et menneskehode med en dyrekropp – et blandingsmotiv som ofte forekommer i denne ornamentikken, skriver Kristoffersen.
Tegning av dekoren i hovedfeltet på beslaget fra Austrått. Dyrefiguren er tegnet med fiolett farge. Båndet som er slynget inn i figuren har fått rosa farge.(Illustrasjon: Ellen Hagen, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger)
Satt utenpå et praktsverd
– Den som bar sverdet det satt på, har trolig vært lederen i dette området i første halvdel av 500-tallet, sier Reiersen.
Annonse
Det var en både konfliktfylt og hendelsesrik tid i Norge.
Sverdslirebeslag av gull bærer som regel ikke preg av mye bruk. Men denne er slitt og godt brukt. Det tyder på at høvdingen faktisk har brukt det mye. Det understreket hans posisjon og makt, sier Reiersen.
Gullutsmykningen kan ha hørt til et praktsverd som bare de mektigste i Norge hadde for 1.500 år siden.
Noe lignende funn er aldri tidligere gjort i Rogaland. I hele Nord-Europa er det til sammen gjort 17 funn som dette, ifølge forskeren.
To andre funn samme sted
Det er tidligere gjort to andre spektakulære funn i myrene nedenfor høyden Riaren i det populære turområdet utenfor Sandnes.
Det første var halsringer av sølv, dekorert med gull, som ble funnet under pløying på 1800-tallet.
Det andre funnet ble gjort i 1907. Dette var en uvanlig stor romersk bronsekjele, produsert ved Rhinen rundt år 300.
Arkeolog Håkon Reiersen holdet et romersk messingkar fra en grav fra maktsenteret ved Tinghaug i Klepp. I bakgrunnen et større messingkar funnet i en myr ved Hove i Sandnes, ikke langt fra dagens nye funn.(Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, UiS)
Fimbulvinteren året 536
Forskeren ved Arkeologisk museum i Stavanger tror at gullskatten ble gravd ned i en bergsprekk av religiøse grunner. Det kan ha vært et offer til gudene en gang på 500-tallet.
Året 536 kan Norge og Norden ha blitt rammet av en katastrofe etter et stort vulkanutbrudd i Mellom-Amerika.
På den nordlige halvkule falt trolig temperaturen med flere grader. Somrene ble korte og kalde. Avlingene sviktet flere år på rad. Kanskje døde halvparten av menneskene her.
Annonse
Det ble ofret mye gull til gudene på denne tiden.
Folk la trolig ned verdifulle gjenstander som offergaver i håp om bedre tider.
– Ved å ofre slike praktfulle gjenstander til gudene bekreftet lederne på Hove sin status og makt, sier Reiersen.
Mye makt på Jæren
For rundt 1.500 år siden tror forskere det var det en stor konsentrasjon av mektige mennesker på Jæren i Rogaland.
Mye makt – både politisk, militær og religiøs – var samlet på et relativt lite område.
På Jæren finnes store gravhauger, rester etter store langhus og bygdeborger.
Her hadde menneskene god jordbruksjord. De hadde også strategisk kontroll med ferdselen opp og ned langs kysten – Nordvegr – og handelen med skinn og jern.
