Annonse
Tusenvis av kvinner kan slippe cellegift med denne gentesten
Norske sykehus kan sannsynligvis begynne å bruke testen på brystkreftpasienter i løpet av kort tid, ifølge forsker.
Publisert
– Vi har nok overbehandlet mange, sier Hege Oma Ohnstad, overlege ved Oslo universitetssykehus.
Hvis alt går som hun håper, vil det bli mindre overbehandling av mange brystkreftpasienter fremover.
En ny studie viser nemlig at en etablert gentest kan skille mellom de som trenger og ikke trenger å få cellegift – også når kreften har spredd seg til lymfeknuter i armhulen.
– Dette vil ha stor betydning for tusenvis av kvinner, sier Ohnstad.
Hun har holdt i den norske delen av studien sammen med kollega Bjørn Naume. Resultatene ble nylig presentert på verdens største kreftkonferanse i USA.
Tester genene i svulsten
Mange som opereres for brystkreft, følges opp med cellegift, antihormonbehandling og strålebehandling. Målet er å unngå at kreften kommer tilbake.
Men cellegift kan gi heftige bivirkninger som hårtap, nedsatt immunforsvar, infertilitet, langvarig utmattelse og redusert livskvalitet. Noen sliter med livslange plager etter behandlingen, og mange klarer ikke å komme seg tilbake i fulltidsjobb, forteller Ohnstad.
Gentesten Prosigna, som blant annet er utviklet av norske forskere, brukes allerede av kvinner som har brystkreft uten spredning til lymfeknuter i armhulen.
Det er snakk om hormonfølsom brystkreft, som står for rundt 70 til 80 prosent av alle tilfeller.
Testen analyserer 50 gener i svulsten og beregner hvor stor risiko det er for at den kommer tilbake i løpet av de neste ti årene. Lav score tilsier lav risiko for tilbakefall.
Nå ville forskerne vite om den også kunne hjelpe kvinner som er operert for brystkreft med spredning til lymfeknutene i armhulen.
To av tre kvinner slapp cellegift
Optima-studien er ledet av University College London. Over 4.000 pasienter er med i den internasjonale studien, nesten 500 av dem fra Norge.
Halvparten av kvinnene fikk standard behandling – cellegift, antihormonbehandling og strålebehandling.
Den andre halvparten tok gentesten. Hele to tredeler av dem fikk så lav score at de kunne droppe cellegift.
Etter nesten fem års oppfølging er overlevelsesraten for de to gruppene tilnærmet lik. 95 prosent av kvinnene som fikk cellegift, var i live og hadde ikke fått tilbakefall. Det samme gjaldt 94 prosent av kvinnene som ikke fikk cellegift.
– Har du en lav testscore, så er det altså like bra å bare få antihormonbehandling og strålebehandling, sier Ohnstad.
Annonse
– Det er ganske mye bivirkninger som mange kvinner nå trygt kan slippe uten å risikere tilbakefall.
Kan tas i bruk i Norge raskt
Ohnstad forteller at Norsk brystkreftgruppe, som ligger under Legeforeningen, allerede har konkludert med at de synes studiens resultater er så gode at de vil anbefale at testen tas i bruk for pasientgruppa.
Siden gentesten allerede er i systemet, håper overlegen at det kan skje uten at det må gjøres nye, omfattende vurderinger.
– Vi tror dette kan iverksettes relativt raskt, sier Ohnstad.
Studien er et godt eksempel på at kreftbehandling beveger seg i stadig mer persontilpasset retning, ifølge forskerne.
– Disse funnene representerer et stort skritt fremover i å levere mer personlig og presis behandling, sier professor Iain MacPherson til avisa The Guardian.
Han er en av hovedforskerne bak studien.
– Funnene våre sikrer at beslutninger om behandling styres av det som virkelig vil forbedre resultatene for pasientene, sier han.
Støtter at endringen kan skje raskt
Siver Andreas Moestue forsker på brystkreft ved NTNU. Optima-studien er et fantastisk eksempel på hvordan legevitenskapen arbeider på kreftområdet, mener han.
Først finner de en pasientgruppe der behandlingen ikke er optimal.
Annonse
For mange pasienter er risikoen for tilbakefall etter kirurgi for brystkreft så stor at pasientene tilbys hormonbehandling og cellegift. For noen er det riktig, for noen er det for lite, og for noen er det for mye, forklarer Moestue.
– Så prøver vi å finne nye metoder for å vurdere risiko, så vi kan tilby mer persontilpasset behandling.
– I dette tilfellet gir en gentest av svulsten informasjon som indikerer at en gruppe pasienter kan få noe mindre behandling enn de gjør i dag og likevel har svært liten risiko for tilbakefall, sier han.
Også Moestue mener det bør være mulig å ta i bruk den nye kunnskapen i klinikken raskt.
– Det er en styrke at de bruker en etablert gentest og ikke noe som er nyutviklet. Det gjør det lettere å endre dagens praksis, sier han.
Årsaken til at prognosen blir bedre
Allerede i dag er det noen grupper av brystkreftpasienter som ikke tilbys cellegift, påpeker professoren.
– Dette er ikke et paradigmeskifte, men det er en forbedring av dagens behandlingsregime som en del pasienter vil sette veldig stor pris på, sier Moestue.
– Det er slik vi har arbeidet over lang tid, og det er årsaken til at prognosen for brystkreftpasienter gradvis har blitt bedre og bedre de siste årene.
LES OGSÅ
Opptatt av helse, psykologi og kropp?
Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.
