– Jeg tenker at det er en styrke å stå i det og ta inn over seg det som er vanskelig. 

Arild Berg,  professor i design og kunst, mener det trengs motstand for å få til noe kreativt. Han er også kunstner og keramiker, og han underviser studenter som utdanner seg til produktdesignere.

I tillegg er professoren prosjektleder for Craft Hub ved OsloMet. Det er et EU-finansiert forskningsprosjekt som setter søkelys på hvordan håndverksteknikkene kan gjøres relevante på nytt. 

For håndverk kan være rutinepreget, men gir også rom for kreative og nye løsninger.

– Og uten hindringer, ingen kreativitet, sier han.

Å skape krever mot

Det å tåle å ikke vite hvordan den endelige løsningen blir, er en del av kompetansen til kunstnere, designere og andre som jobber med kreative oppgaver. I kreative prosesser er dette helt sentralt.

– På en måte øver du deg da på å stå i frykt og usikkerhet, samtidig som det er en form for frihet, sier Arild Berg.

– Frihet fordi det er så mange muligheter.

Designfaglig kan dette kalles «The Fuzzy Front End» i idéutvikling. Det vil si i den kronglete startfasen hvor ideene sitter løst og er i endring.

Han forteller om den amerikanske psykologen Rollo May. Han skrev en bok om motet som trengs for å skape. May hevdet at det kan gå noe tid før man får en aha-opplevelse i starten av fasen med idéutvikling.

Han mente at det krever stort mot å skape et kreativt produkt fordi frykten for å feile, er stor. Likevel insisterte May på at skapende arbeid er blant de mest helsebringende og meningsfulle aktivitetene et menneske kan gjøre. Og det gjelder ikke bare kunstnere, men alle mennesker.

Om du ikke uttrykker dine egne, originale tanker, har du forrådt deg selv, poengterte psykologen.

Rollo May sa også at det å skape, er å få til en ny helhet av noe som står i spenning mot hverandre. Det er konflikter og motsetninger som skal løses, og det kunstneriske arbeidet består av å gi form til kaos.

Når du er i flyt-modus

Tvilen er derfor viktig i kreative prosesser, og det krever mot å vippe mellom overbevisning og tvil.

– Du må tørre å gå inn i det ukjente, sier Arild Berg.

Han mener du ofte får ideer på grunn av tilfeldigheter som oppstår mens du holder på, og det vil ikke skje hvis du ikke gjør noe.

– Du vil oppdage ting når du først er i gang. Jeg sier også til studentene at de må tørre å tvile.

Vi vet fra forskning at det er frykten for å mislykkes og altfor høye forventninger som hindrer tilgang til flyt-modus og den kreative skaperkraften.

Med flyt-modus mener vi en tilstand der en person går helt inn i en aktivitet, som i en boble, og glemmer tid og sted. Du opplever en slags tidslomme fordi du er fullstendig til stede her og nå.

Sosialpsykologen Mihaly Csikszentmihalyi var den som utviklet flyt-teorien og som beskrev dette fenomenet. Han forsket på kreativitet både med kunstnere, idrettsutøvere og andre forskere. I 1975 identifiserte han den psykologiske tilstanden flyt og ga den et navn.

Csikszentmihalyi var interessert i tilstanden hvor du glemmer deg selv. Han argumenterte også for at folk er mye lykkeligere når de opplever flyt.

Prøver ut med lekenhet

– Det som er spesielt med å jobbe med form, farge og materialer, er at man kan finne så uendelig mange løsninger, sier Berg. Han føyer til at det ikke finnes et fasitsvar.

– Du må ta i bruk den kreative delen av hjernen og se etter det som ikke nødvendigvis er den logiske løsningen. Deretter prøve ut med lekenhet og nysgjerrighet.

Gjennom å bruke tid kan du gå inn i et materiale og undersøke det på detaljnivå.

– Du kan vri og vrenge på noe. Sette det sammen på nye måter og lete etter noe nytt. Ofte vil denne prosessen i seg selv bidra med nye innsikter fordi vi lærer underveis.

Professoren forklarer at tiden er nødvendig fordi vi trenger å la ting synke, glemme det, ta det frem igjen og se med nye øyne.

– Derfor får man ofte en ide i dusjen, når man går en tur eller gjør noe helt annet. Da slapper man av og slipper frem det intuitive.

– Da kan man øve på å stole på ideen som kommer. Den må også gjerne bearbeides videre, og den må tolkes.

Trenger tid for å utforske

Mange tenker kanskje at vår digitale hverdag kan gjøre at vi blir mindre kreative. Nå har vi mulighet til å søke opp alt på internett og å ta i bruk kunstig intelligens.

– Selvfølgelig kan det gjøre folk passive, men det trenger ikke nødvendigvis å være slik, sier Berg.

Han mener at dersom vi klarer å bruke ny teknologi, som kunstig intelligens, til å bearbeide virkeligheten, vil det kunne styrke kreativiteten.

– For eksempel kan kunstig intelligens være nyttig å bruke til inspirasjon.

– Det er bra hvis vi klarer å tenke at vi kan ta eierskap til den nye teknologien og bruke den på vårt vis, sier han.

Men det er en utfordring dersom du ønsker å ha så raske resultater at du ikke har tid til å være i en lengre prosess.

– Da vil du som regel heller gjenta det du kjenner fra før. Du vil resirkulere gamle ideer i stedet for å være i den utforskende prosessen hvor du prøver og feiler.

– Det er når du går fra det kjente til det ukjente at nye dører åpner seg. Når du går fra det du vet til det du ikke vet, lærer du noe nytt.

Referanser:

Arild Berg, A. (2014): Artistic research in public space: participation in material-based art (Vol. 33/2014). Publikasjonsserie ved Aalto University, 2014. Sammendrag.

Rollo May: The courage to create. Bok på Norton, 1975. Sammendrag.

Mihaly Csikszentmihalyi: Beyond Boredom and Anxiety: Experiencing Flow in Work and Play. San Francisco: Jossey-Bass, 1975. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Torturofres møte med helsevesenet: – Å komme inn i operasjonssalen ga meg de samme følelsene som da jeg kom inn i torturkammeret

• 

  Å jobbe i barnevernet påvirker den psykiske helsen

• 

  Om eiendomsutviklere og kommuner samarbeider på nye måter, kan byutvikling blir mer strategisk

• 

  – Klær som er kjøpt nye, brukes flere ganger enn bruktklær

• 

  Kan gamle skuter gi Kyst-Noreg eit nytt økonomisk oppsving?

• 

  Forskarar har evaluert eldrereformen Leve heile livet

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER