Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Hva om Oslofjorden fikk juridiske rettigheter?
Å gi naturen rettigheter som en person har blitt gjort i andre land med lignende utfordringer.
Forsker Malene Karensdatter Brandshaug mener ideen kan gi nye muligheter for å beskytte fjorden.
– Noe av det sentrale med at elver fikk juridiske rettigheter var at de kunne saksøke for å beskytte seg selv, sier Brandshaug.
Brandshaug har de siste årene vært med i et forskningsprosjekt om hvordan elver i andre land har blitt tildelt juridiske rettigheter.
Dette innebærer at naturen får rettigheter som ligner de en person har, inkludert retten til å eksistere og retten til å saksøke.
Elver som juridiske personer
Brandshaug ser paralleller mellom Oslofjorden og elvene hun har forsket på i utlandet. Mange av disse elvene har hatt store utfordringer, som forurensning, dårlig vannkvalitet og tap av biologisk mangfold.
I disse tilfellene har juridiske rettigheter blitt innført for å gi elvene en form for beskyttelse mot miljøødeleggelser.
Juridiske rettigheter til elver ser ulikt ut i hvert enkelt tilfelle, men det kan for eksempel bety det at de får retten til å eksistere, til å ha et liv og til å flyte fritt, forklarer forskeren.
– Det er en form for vern som kan beskytte mot miljøskader, sikre bedre vannkvalitet og bedre livsvilkår og helse for folk som lever av og med elva, sier Brandshaug.
Menneske og natur stiller likt i lovverket
Men som med andre lover og bestemmelser, avhenger utfallet av hvordan rettighetene blir innført i praksis.
Elvene fikk også rett til å saksøke – og bli saksøkt. Dette er ment å gjøre dem uavhengige av menneskelige interesser og gi en stemme til økologien.
– I denne ideen ligger det en mulighet for å ta egenverdien til en elv eller en fjord på alvor. Og for å likestille natur med mennesker innenfor lovverket, sier Brandshaug.
Når en elv har juridiske rettigheter må likevel mennesker representere elva i retten og tale dens sak.
– Hvem disse representantene skal være, kan være et politisk spørsmål og varierer fra sted til sted, sier Brandshaug.
Hvordan fungerer det i praksis?
New Zealand har gått foran som et eksempel på hvordan juridiske rettigheter til natur kan fungere.
Whanganui-elven fikk i 2017 juridiske rettigheter, og to representanter – én fra staten og én fra den lokale maoribefolkningen – taler elvens sak i rettssystemet.
– Modeller som dette finnes også i India og Colombia, men løsningene tilpasses lokale forhold, forklarer Brandshaug.
Hun understreker at de derfor også må forstås i sin lokale og nasjonale sammenheng.
En voksende global bevegelse
Å gi juridiske rettigheter til naturen er en del av en global trend. Ifølge Brandshaug er det nå over 500 initiativer verden over som gir ulike deler av naturen, som nasjonalparker og fjell, juridiske rettigheter.
– Dette er en kjempestor global bevegelse. Det handler ikke bare om elver, men natur generelt, sier hun.
Selv om Brandshaug ikke kjenner til noen tilfeller der en fjord har fått juridiske rettigheter, ser hun klare likhetstrekk mellom Oslofjorden og elvene som har fått dette vernet.
– Problemene er ofte de samme: Dårlig vannkvalitet, tap av biologisk mangfold og ødelagte leveområder, sier hun.
Oslofjorden under press fra mange kanter
Oslofjorden er et område med et rikt og variert natur og dyreliv, og mange bruker det på forskjellige måter – for eksempel til fiske, jordbruk, turisme og fritid. Ifølge Brandshaug er det alle disse ulike bruksområdene som gjør at fjorden blir utsatt for mye press.
– Det er mange ulike aktører med ulike interesser, og det kan være vanskelig å forvalte fjorden på en måte som ivaretar helheten, sier hun.
Selv om juridiske personrettigheter kan styrke vernet, er det ingen garanti for suksess. Erfaringer fra andre land viser at resultatene varierer.
– Det er vanskelig å reversere all skade på økologien, og det er ingen automatikk i at juridiske rettigheter vil løse problemene. I Norge er det vanskelig å vite hvordan dette ville sett ut, sier hun.
Suksess krever samarbeid
For at juridiske rettigheter skal fungere, mener Brandshaug at det er avgjørende å inkludere alle relevante interessegrupper fra starten av. Hun viser til New Zealand som et eksempel.
– Da Whanganui-elven fikk juridiske rettigheter, tok de involverte seg god tid til å utforme loven. Spesielt den lokale maoribefolkningen ble involvert. Det ble også andre som hadde interesser i elva, sier Brandshaug.
De er også aktivt involvert i forvaltningen av elva og tar beslutninger sammen, utdyper hun.
– Selv om det er mange motstridende interesser, har det så langt ikke oppstått betydelig konflikt. En ting har de nemlig til felles: Elvas interesse er alles interesse, sier forskeren.
Denne forvaltningsmodellen, der aktørene sammen beslutter hvordan elvas rettigheter best kan ivaretas virker så langt lovende.
– Å involvere alle som har interesser i elva har vært vel så viktig for å lykkes som å gi stemme til elva. Her kan det være noe å lære for forvaltning av Oslofjorden, sier Brandshaug.
Referanse:
Brandshaug, Malene K. og Axel Borchgrevink: The politics of riverine rights: Environmental struggles in Aotearoa New Zealand, Colombia and India. Routledge, 2025. (Sammendrag)
Les også disse sakene fra OsloMet:
-
Ny forsking: Generasjon Z betaler sin skatt med glede
-
Unge utan jobb eller utdanning: Slik kan Nav hjelpe
-
Naturen jobber for oss – men vi må vite hva vi har
-
SKAM er ti år: – Satte ungdomsdrama på kartet
-
Grooming skjer ikke bare på nettet: – Vi overser viktige varselsignaler
-
– Ukraina har et gedigent utvandringsproblem
