Periodisk faste. Lavkarbo. Kutt ut alt av ultraprosessert mat.

Mange kaster seg på nye trender, samtidig som færre av oss følger myndighetenes kostholdsråd. 

Hvorfor er trender mer fristende enn de mer etablerte rådene?

– Det er ikke så veldig rart, sier klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør. 

– Mange av disse ekstremdiettene virker spennende. Det er noe nytt, litt som en ny bukse. 

Rådene fra forskere og helsemyndigheter, derimot, minner kanskje mer om den gamle buksa innerst i skapet.

– Jeg skjønner at folk synes de har hørt det samme i veldig mange år. Spis mer grønnsaker, spis mer fullkorn, spis mer fisk, sier Sundfør.

Det kontroversielle får mer plass i media

Ernæringsfysiologen trekker også frem flere grunner til at nye trender slår an.

– Som alt annet i media får alt som er kontroversielt mye oppmerksomhet, sier Sundfør.

Derfor vil en studie som sier at epler er usunt, få mye mer oppmerksomhet enn en studie som slår fast at brus er usunt.

Og uenighetene mellom ulike fagfolk blir blåst opp.

De som ikke er autorisert helsepersonell, kan også bruke større ord og lovnader, påpeker Sundfør. 

– Som en ansvarlig fagperson kan man ikke si ting som ikke har dekning i forskningen, sier hun.

Hjernen trigges av umiddelbar belønning

Christina Gjestvang forsker på trening ved Norges idrettshøgskole.

Når mange heller vil hive seg med på nye treningstrender enn å følge mer trauste råd, tror hun også det handler om følelser.

– Trender markedsføres jo ofte med sterke, emosjonelle budskap og så lover de veldig ofte raske resultater, sier Gjestvang.

– Selv om det kan høres for godt ut til å være sant, trigges hjernen vår av løftet om en umiddelbar belønning.

Noen trender kan være problematiske

Hvis en ny trend gir oss positive følelser, er det lettere å begynne trene. 

Følelsen av fellesskap med andre som følger trenden, hjelper også.

Derfor kan en ny treningstrend være en god startsmotivator, ifølge Gjestvang.

Men ender det med at vi blir skuffet og føler at vi mislykkes, kan det derimot føre til en ond sirkel av nederlag. 

– Trender som lover raske resultater, eller som setter veldig høye krav til intensitet, tenker jeg kan være litt problematisk når de som er lite aktive eller inaktive, skal legge grunnlaget for regelmessig trening, sier Gjestvang.

− Kan gå utover mental helse

Tine Sundfør er heller ikke skeptisk til alle nye kostholdstrender.

Mange trender overlapper uansett mye med myndighetenes mer trauste råd.

Men hun advarer mot å dra det for langt.

– All ekstremisme er usunt, enten vi snakker om religion, politikk, kosthold, trening eller søvn, sier Sundfør.

– Det kan gå utover mental helse.

Erstatter religion

Sundfør reflekterer også over at mange i dag er veldig opptatt av kosthold og livsstil. Kanskje handler det om tiden vi lever i.

– Det er mye bekymringstanker i dagens samfunn. Da prøver du kanskje å ta tak i noe du kan kontrollere og tro på, sier Sundfør.

På mange måter har kosthold tatt over for religion, mener hun.

– Mennesker har behov for å ha noe å tro på. Det forsterkes i usikre tider, sier Sundfør.

− Da kan fristelsen være stor

Sundfør tror også forskere, helsepersonell og myndigheter har noe å lære av måten trender markedsføres på.

– Vi kan nok jobbe med å ha litt mer glossy og sexy innpakning, sier Sundfør.

En del treningsråd kan også virke krevende å få til i hverdagen, tror Christina Gjestvang.

– Ulike treningsmetoder kommer ofte med klare anbefalinger om hvor ofte, hvor hardt og hvor lenge man bør trene for å få effekt, sier idrettsforskeren.

Og når man ikke lykkes helt, er det lett å miste motivasjonen.

– Da kan fristelsen være stor for å prøve en trend som lover raske resultater, sier Gjestvang.

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

LES OGSÅ

Ultraprosessert mat: Har vi glemt det største problemet?

Trene mer i 2026? Pass på at du ikke går i denne fella