Forestill deg at du er jeger og sanker på
savannen i Afrika, et av de første menneskene på jorden.
Den gangen var det ikke bare å åpne
kjøleskapet. Du måtte finne noen bær eller drepe et dyr for å få noe å spise.
Og det kunne ta flere dager.
Men det var ikke så farlig. Kroppen din var skapt for å trives med sult.
Det er i hvert fall teorien bak periodisk
faste: Det moderne mennesket er formet av sine forfedres evne til å tåle
perioder uten mat.
«De som hadde hjerner og
kropper som fungerte godt i perioder med faste, var de som overlevde og førte
genene sine videre til neste generasjon.»
Det skriver den fremtredende
hjerneforskeren Mark P. Mattson i boken The Intermittent Fasting Revolution.
Flere
forskere og skribenter har bidratt til å gjøre periodisk faste til en trend.
– Faste er blitt ekstremt hot, sier
Natasja Bjerre Martinsen, som har studert fenomenet som sosiolog ved Steno
Diabetes Center i København.
Men det er fortsatt flere utfordringer
forbundet med faste. Det viser de foreløpige forsøkene som Martinsen har
vurdert sammen med Philip Ruppert, molekylærbiolog ved Syddansk Universitet.
Spørsmålet er: Kan det virkelig være sunt
å gå lenge uten å spise?
Det korte svaret er: Ja, men det kommer an
på hvem du er og hvordan du gjør det.
Du bør imidlertid alltid rådføre deg med
legen før du begynner, understreker forskerne.
Tre populære fastekurer
Her er tre av de mest populære fastekurene
som vitenskapen har tatt for seg:
- 16:8-metoden. Også kjent som Time
Restricted Eating (TRE), der du faster i 16 timer og spiser innenfor et
8-timersvindu. Du spiser for eksempel mellom kl. 12 og 20 og faster resten av
døgnet.
- 5:2-dietten. Også kjent som The Fast
Diet, der du spiser normalt fem dager i uken og faster eller begrenser
kaloriinntaket til rundt 500–600 kalorier om dagen to andre dager i uken (de to
fastedagene kan ikke være etter hverandre).
- 24-timers faste. Også kalt Alternate
Day Fasting (ADF): Her faster du annenhver dag enten ved ikke å spise eller
ved å begrense kaloriinntaket til rundt 25 prosent av ditt normale inntak.
Forskning viser potensialet i faste
Til sammen er disse diettene også kjent
som periodisk faste (IF). Felles for dem er at de handler om å sette i gang
gunstige prosesser i kroppen.
– Forskning viser at periodisk faste
generelt kan ha en positiv effekt på helsen vår, sier Philip Ruppert fra
Syddansk Universitet.
I november 2023 publiserte han en
vitenskapelig gjennomgang av fastens effekter på kroppen i tidsskriftet Trends
in Endocrinology & Metabolism. Artikkelen er svært teknisk, og enkelt
forklart er konklusjonen at tidsbegrenset spising kan ha en positiv effekt på
stoffskiftet.
En mer utdypende forklaring er at leveren
begynner å lete etter alternative energikilder når man slutter å spise. Normalt
bruker den glukose, men etter rundt 12 timer uten mat begynner den å bryte ned
fettsyrer og skille ut ketoner i en prosess som kalles ketogenese. En prosess
som er forbundet med en rekke positive helseeffekter:
- Bedre blodsukkerkontroll: Ketogenese kan
stabilisere resistensen mot legemiddelet insulin, noe som kan være spesielt
gunstig for pasienter med type 2-diabetes.
- Hjertehelse: Ketoner er et mer effektivt
drivstoff for hjertet enn fett og karbohydrater. Faste kan få hjertet til å
arbeide mindre for å pumpe samme mengde blod rundt i kroppen, noe som kan bidra
til å forebygge hjertesykdom.
- Redusert betennelse: Ketogenese har vist
seg å redusere betennelse i kroppen, noe som kan bidra til å lindre symptomer
på leddgikt og tarmsykdommer.
- Forbedret hjernefunksjon: Ketoner
fungerer også som en drivstoffkilde for hjernen, der de kan være gunstige i
kampen mot tilstander som epilepsi, Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom.
Forsøksdeltakere har dessuten rapportert om økt energi og mentalt fokus under
ketose.
- Appetittkontroll: Endelig kan ketogenese
bidra til å redusere søtsuget ved å stabilisere blodsukkernivået og hormonene
som regulerer sult og metthetsfølelse.
Forskning viser risikoene og usikkerhetene
ved faste
Periodisk faste kan høres ut som en
mirakelkur. Men det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til effekten på
mennesker, understreker Philip Ruppert.
Det gjelder ikke minst når det gjelder
vekttap. Her ser det fortsatt ut til å være viktigere hvor mange kalorier du
inntar, ikke når du får dem i deg.
I tillegg er det store svingninger i
resultatene fra studie til studie.
– I de foreløpige forsøkene med faste ser
vi stor forskjell på hvilken effekt det har på den enkelte deltaker. Det er
forskjeller mellom menn og kvinner, og genetikken vår ser ut til å spille en
avgjørende rolle for hvordan kroppen reagerer på perioder uten matinntak, sier
molekylærbiologen fra Syddansk Universitet.
Mennesker reagerer forskjellig på faste.
Det er imidlertid fortsatt vanskelig å si nøyaktig hvilke gener man må ha for å
ha særlig godt av eller ta særlig skade av tidsbegrenset matinntak.
Det er imidlertid en tendens til at
kvinner er mer utsatt for bivirkninger. Kvinner har mer komplekse
hormonsykluser enn menn, og foreløpige studier viser at utsatt spising kan
påvirke kvinners hormonbalanse og ha en negativ effekt på energinivået, humøret
og evnen til å få barn.
De foreløpige studiene viser også at
forekomsten av bivirkninger øker jo lenger kvinner går uten å spise.
– Det er fortsatt behov for større studier
for å kunne trekke noen sikre konklusjoner, sier Philip Ruppert.
– Men for noen ser faste ut til å være
potensielt farlig, legger han til.
Her er noen av dem som kan være spesielt
utsatt:
- Personer med spiseforstyrrelser:
Personer med anoreksi eller bulimi bør unngå periodisk faste, da det kan
forverre deres forhold til mat og kropp.
- Gravide eller ammende kvinner: De
trenger tilstrekkelig med næringsstoffer for å støtte sin egen helse og barnets
utvikling.
- Diabetespasienter: Spesielt personer med
type 1-diabetes bør utvise forsiktighet, da faste kan påvirke blodsukkernivået
og gjøre det nødvendig å justere medisineringen.
- Eldre: Periodisk faste kan være skadelig
for eldre, da det kan føre til muskeltap og dermed svekkelse av skjelettet.
I tillegg har det nylig vært en påstand i
flere medier om at periodisk faste kan øke risikoen for hjertesykdom. Påstanden
stammer fra en kinesisk studie som ennå ikke er publisert i et vitenskapelig
tidsskrift og derfor ikke er fagfellevurdert med et kritisk blikk på hvordan
forskerne tolker dataene sine.
Dette har imidlertid ikke hindret folk i å
gjengi påstanden om risikoen for å dø tidligere.
«Populær fastetrend knyttet til 91 prosent
høyere risiko for hjerte- og karsykdom», lød en overskrift om studien i
tidsskriftet Science.
En gjengivelse av studien som flere
forskere og eksperter har kritisert i internasjonale medier.
«Det er nok et eksempel på hvordan funn i
en observasjonsstudie blåses ut av proporsjoner», heter det blant annet i
magasinet Forbes.
I den mildere enden er det imidlertid
funnet en generell risiko for bivirkninger. Du kan oppleve svimmelhet, tap av
energinivå og muskelmasse når du faster. I tillegg kan det for mange være
vanskelig å holde seg til en diett der man må utsette å spise fordi man
opplever intens sult.
Forskere har allerede forsøkt å løse alle
disse utfordringene, uten særlig hell.
Men en ny studie publisert i tidsskriftet Nature kan
endre på dette. Det dreier seg om en spesiell fastediett som skal være enkel å
følge, minimere risikoen for bivirkninger og til og med senke forsøkspersonenes
biologiske alder når de prøver den.
Det høres nesten for godt ut til å være
sant, og det er det på sett og vis også.
Faste med mindre risiko
Det er vanskelig å forestille seg en jeger
og samler som betaler hundrevis av kroner for å kunne spise pulversupper
og energibarer fem dager i uka.
Men det er kravet hvis du følger «The
Fasting Mimicking Diet (FMD)». En diett som ifølge en ny studie har potensial
til å overvinne utfordringene forbundet med faste:
Sult, svimmelhet og tap av muskelmasse.
Dietten er også kjent som The Longevity
Diet eller ProLon. Den er utviklet og oppkalt etter Valter Longo, professor i
aldringsbiologi ved University of Southern California i USA.
Metoden går ut på å følge en fastelignende
diett fem dager i måneden, der man spiser en spesiell kalorifattig meny
bestående av energibarer, supper og kosttilskudd. De andre dagene følger du
dine vanlige spisevaner.
Og denne tilnærmingen kan faktisk ha noen
av de samme effektene som tradisjonell periodisk faste, uten noen av de
uønskede bivirkningene.
Det viser kontrollerte forsøk med 100
deltakere som er beskrevet i en vitenskapelig artikkel publisert i Nature i
februar 2024.
Halvparten av deltakerne, som fulgte
FMD-dietten i tre måneder, klarte å redusere sykdomsrisikoen og kroppens
biologiske alder med i gjennomsnitt to og et halvt år uten å oppleve betydelige
tap i energinivå eller muskelmasse.
Alt i alt var de friskere etter Longos
diett sammenlignet med en gruppe som ikke fulgte den.
– Dette er den første studien som viser at
en matvarebasert intervensjon kan gjøre mennesker biologisk yngre uten å kreve
permanente endringer i kosthold eller livsstil, sier Valter Longo i en
pressemelding.
Men det gjør ikke studien mer
banebrytende, ifølge Natasja Bjerre Martinsen, sosiolog ved Steno Diabetes
Center i København.
– Det kan godt være at FMD-dietten har vist
noen gode biomedisinske effekter, og at den kan være et nyttig verktøy for
noen. Men jeg tror likevel at den er altfor dyr og streng til at den vil
fungere i hverdagen for folk flest, sier hun og viser til prisen på over 2.300 kroner for en måned.
Interessekonflikt
Som sosiolog har hun selv gjennomført
flere studier om faste med danske deltakere, og en av de største utfordringene
er å endre vaner og opprettholde en viss rutine.
– I stedet har vi begynt å jobbe med mer
veiledning og individuell tilpasning av fastevinduet slik at det passer inn i
folks hverdag – og ikke omvendt, sier Natasja Bjerre Martinsen.
– Ellers risikerer vi at det blir nok en
mislykket diett som folk klandrer seg selv for at de ikke klarer å følge.
Dette er imidlertid ikke den største
utfordringen med MKS-kuren. Det største problemet er at forskningen ble utført
av Valter Longo selv, som oppfant og eier rettighetene til kuren.
Selv om kollegene hans fra University of
Southern California bidro til forskningen, gir det «en enorm skjevhet» i
resultatene, sier sosiologen.
Og Philip Ruppert fra SDU er enig.
– Det er litt misvisende å kalle
FMD-dietten unik når man har økonomiske interesser i den, og det finnes et
gratis alternativ som kan gi samme eller lignende resultater, sier han, med
henvisning til tradisjonell faste.
Både Philip Ruppert og Natasja Bjerre
Martinsen understreker imidlertid at du alltid bør rådføre deg med legen din
før du begynner på en tidsbegrenset diett, spesielt hvis du har en medisinsk
tilstand.
Det kan nemlig være stor forskjell på
hvordan kroppen reagerer på å ikke spise over lengre tid.
Spesielt fordi vi ikke lenger lever som
jegere og samlere.
Referanse:
Philip M.M. Ruppert og Sander Kersten: Mekanismer for fettsyreoksidasjon og
ketogenese i leveren under faste. Trends in Endocrinology & Metabolism, 2024. (Sammendrag) Doi.org/10.1016/j.tem.2023.10.002
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
