Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.
Forskere har funnet et kostråd som er lett å følge
Blir du overveldet av alle de forskjellige rådene om hva man bør spise og ikke spise for å leve et sunt og godt liv? Nå har forskere funnet et lurt triks som gjør at du kan leve lenger.
De som spiser flest ulike arter av matvarer, både fra plante- og dyreriket har rett og slett mindre sjanse for å dø tidlig.(Foto: SeaWave / Mostphotos)
Det gode gamle trikset å spise variert er nemlig tingen. Den
nye forskningen viser at jo mer variert du spiser – jo lenger lever du.
De som
spiser flest ulike arter av matvarer, både fra plante- og dyreriket har rett og
slett mindre sjans for å dø tidlig.
Forskerne har ikke definert tidlig død i denne sammenhengen. De har sammenlignet dødsraten for de med høyt artsmangfold i kosten med de med lavt artsmangfold.
Det som er
nytt her, er at med et høyt antall arter på tallerkenen, så kan du i større grad være sikker på at du får i deg tilstrekkelig med vitaminer og mineraler. Dermed reduserer du sjansen for å dø tidlig.
– Man trenger ikke å se på mengde mat eller gjøre
kompliserte utregninger, sier Guri Skeie, professor
i ernæring ved UiT Norges arktiske universitet.
Så hvorfor er det slik at jo mer variert jo bedre?
Større sjanse for gunstige stoffer
– Du har større sjanse for å treffe på noe som har gunstige
stoffer i seg ved å spise variert. Og så får du ikke i deg for mye av noe, sier
Skeie.
Guri Skeie er professor i ernæringsfysiologi ved UiT Norges arktiske universitet.(Foto: privat)
De ulike matvarene komplementerer og motvirker hverandre.
For eksempel gjør C-vitamin at du tar opp jern bedre.
– I tillegg ser det ut som artsmangfold i kostholdet også
betyr artsmangfold i tarmen. Det vil si at man får en gunstig bakterieflora i
tarmen av å spise variert, sier professoren.
Skeie er en av forskerne bak den nye studien. Til sammen har de sett på kosthold i 14 land.
I ni av landene, i Europa, har de sammenlignet
ernæring basert på antall arter og risikoen for tidlig død. I fem lav- og middelinntektsland har de studert om inntaket av vitaminer og
mineraler var tilstrekkelig.
Nesten 500.000 mennesker var med i studien, blant annet en
del av deltakerne i Kvinner og kreft-studien ved UiT. Studien ble ledet av Universitetet i Gent, i Belgia.
Forskerne har brukt spørreskjema og intervjuet deltakerne om kosthold for å
undersøke hvilke ulike arter folk spiser.
Høna og egget
– Dette forskningsprosjektet tar ikke hensyn til
næringsinnhold, som vi ernæringsfysiologer vanligvis forsker på. For eksempel
er jo høna og egget samme art. De regnes derfor som det samme i dette
prosjektet, sier Skeie.
Hun forklarer at de normalt ville regnet høne og egg ulikt i andre
forskningsprosjekter som går mer detaljert inn på ernæring.
– Storfe, melk, ost og yoghurt regnes også som samme art i
metoden de har brukt. Alle disse produktene kommer fra kua. De teller derfor som en og samme art, forklarer forskeren.
Annonse
For grønnsaker og frukt lønner det seg å
spise mange ulike typer fremfor å alltid spise eple som eneste frukt og gulrot
som eneste grønnsak. Hver grønnsak, frukt og bær er en unik art.
Ifølge forskerne får du et bedre inntak av næringsstoffer, jo flere arter du spiser. Og det er ingenting som tyder på at du spiser mer ved å innta flere arter.
Denne undersøkelsen ser kun på antall arter, ikke mengde.
Likevel ser man de positive utslagene med bedre helse.
Guri Skeie mener det nye forskningsfunnet passer godt sammen med dagens kostråd. Her fra Forskningsdagene da Skeie var med på et arrangement for familier om de nye kostrådene på Universitetsmuseet i Tromsø.(Foto: Jakob Bjørvig Henriksen)
Passer med dagens kostråd
Ifølge ernæringsforskeren passer dette med å spise et mangfold av arter veldig godt inn
med dagens norske kostråd.
– Variert kosthold er en av kjerneverdiene i norske kostråd.
Forskjellige sorter mat gir deg bedre sjanse for å få i deg noen av de gode
næringsstoffene, sier hun.
Hun understreker at det er ikke kommunikasjonsmessig lurt å
endre kostråd for ofte.
Kostrådene endrer seg ikke på grunn av en
forskningsartikkel, man må se på helheten av forskning som finnes om kosthold
over tid.
De nye kostholdsrådene i Norge kom i 2024. Miljø er ikke
lagt vekt på i disse rådene, noe som høstet en del kritikk.
– Men ofte samstemmer rådene både for kosthold og miljø. Det
er en sammenheng, sier Skeie.
Dagens norske kostråd:
Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede.
Frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider.
La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag.
Velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt.
Spis minst mulig bearbeidet kjøtt. Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter.
Giles Hanley-Cook mfl.: Dietary species richness provides a comparable marker for better nutrition and health across contexts. Nature Food, 2025. Sammendrag. Doi.org/10.1038/s43016-025-01147-6.
