Året Nobelpris i kjemi går til Henri Kagan ved Université Paris-Sud og Kenso Soai ved Tokyo University of Science
De får prisen for «oppdagelsen av ikke-lineære effekter og autokatalyse i asymmetrisk organisk syntese».
Prisen handler om å få kjemien til å velge speilbilde.
Det kunngjorde Det kongelige svenske vitenskapsakademiet onsdag formiddag.
Speilvendte molekyler
Noen molekyler finnes i to varianter som er speilbilder av hverandre.
De to formene har samme molekylformel, men kan ikke legges oppå hverandre slik at de overlapper, på samme måte som din venstre og høyre hånd, ifølge Store norske leksikon. Dette kalles kiralitet.
Det gjelder for eksempel aminosyrer, som bygger opp proteinene våre. Men levende organismer har bare en av de to speilbildene.
Henri Kagan og Kenso Soai tildeles nobelprisen i kjemi for å oppdage hvordan en slik asymmetri oppstår, skriver Kungliga Vetenskapsakademien i en pressemelding.
– Har funnet en løsning
Forskere har lurt på hvordan såkalt homokiralitet kan oppstå, som når aminosyrene i levende vesener har samme speilvending.
I eksperimenter som kunne danne speilvendte molekyler, ble det alltid laget like mye av hver. Kjemikere har forsøkt å lage mer av den ene versjonen. Det kan være nyttig i tilfeller der bare en av dem har ønsket effekt som legemiddel.
Vinnerne av nobelprisen har lagt grunnlaget for å få til dette.
– Henri Kagan og Kenso Soai har funnet en løsning på et kjemisk mysterium som er over hundre år gammelt: Hvordan kan homokiralitet oppstå spontant. De kjemiske reaksjonene de har utviklet, er spektakulære, sier Heiner Linke, leder for Nobelkomiteen for kjemi.
Henri Kagan klarte i 1986 å lage mer av en av speilbildene enn det man hadde trodd var mulig.
Kenso Soai fulgte opp i 1995, hvor han beskrev en kjemisk reaksjon med potensial for å være homokiral. I 2003 lyktes han og viste en reaksjon hvor bare et av to speilbilder ble produsert.
Funnene har fått betydning innen legemiddelproduksjon.
12 millioner
Annonse
Kjemiprisen er en av de tre naturvitenskapelige nobelprisene og har blitt delt ut siden 1901. Alfred Nobel var selv kjemiker og oppfinner, og i testamentet fra 1895 bestemte han at prisen skulle gå til den som «har gjort den viktigste kjemiske oppdagelsen eller forbedringen».
Nobelstiftelsen har hevet prisbeløpet til 12 millioner svenske kroner for 2026, opp fra 11 millioner i fjor. Beløpet deles mellom vinnerne dersom prisen går til flere.
Prisen deles ut i Stockholm 10. desember, på dagen for Alfred Nobels død. Kunngjøringene av årets nobelpriser fortsetter med litteraturprisen torsdag og fredsprisen i Oslo fredag.
Nobelprisen i kjemi er tidligere delt ut 116 ganger. Dette er 117. gang.
Prisen kan deles, men maksimalt mellom tre mottakere.
To nordmenn har vunnet: I 1968 mottok norsk-amerikanske Lars Onsager Nobelprisen i kjemi f og i 1969 mottok norske Odd Hassel Nobelprisen i kjemi sammen med Derek Barton fra Storbritannia.
Den kanskje mest kjente prisvinneren er Marie Curie, som ble den første til å motta to Nobelpriser. Hun fikk prisen i fysikk i 1903 og kjemi i 1911.
Prisen gis av det Kungliga Vetenskapsakademien i Sverige
