Dette er vinnerne av Nobelprisen i kjemi 2026: – Har løst et mysterium

Prisen går til Henri Kagan og Kenso Soai. Deres oppdagelser har stor betydning for å utvikle medisiner.

Årets nobelpris i kjemi går til Henri Kagan og Kenso Soai.
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

Artikkelen er oppdatert.

Året Nobelpris i kjemi går til Henri Kagan ved Université Paris-Sud og Kenso Soai ved Tokyo University of Science

De får prisen for «oppdagelsen av ikke-lineære effekter og autokatalyse i asymmetrisk organisk syntese». 

Prisen handler om å få kjemien til å velge speilbilde. 

Det kunngjorde Det kongelige svenske vitenskapsakademiet onsdag formiddag.

Speilvendte molekyler

Noen molekyler finnes i to varianter som er speilbilder av hverandre. 

De to formene har samme molekylformel, men kan ikke legges oppå hverandre slik at de overlapper, på samme måte som din venstre og høyre hånd, ifølge Store norske leksikon. Dette kalles kiralitet. 

Det gjelder for eksempel aminosyrer, som bygger opp proteinene våre. Men levende organismer har bare en av de to speilbildene.

Henri Kagan og Kenso Soai tildeles nobelprisen i kjemi for å oppdage hvordan en slik asymmetri kan oppstå, skriver Kungliga Vetenskapsakademien i en pressemelding. 

– Veldig glad

Mohamed Amedjkouh er professor og kjemiker ved Universitetet i Oslo.

– Jeg er veldig glad nå, sier Amedjkouh. 

– Prisen er veldig fortjent. 

Han jobber på på samme forskningsfelt og har samarbeidet tett med Kenso Soai. Amedjkouh sier det nå renner inn med gratulasjoner og meldinger. 

– Jeg har jobbet med amplifisering av kiraliteten, slik at man får den ene speilvendte formen og ikke begge. 

Det var Kagan som først teoretiserte en modell for amplifisering, sier Amedjkouh. 

– Det betyr at man trenger ikke få 50-50 av de to speilbildene hver gang. Den ene kan få forsprang på den andre. 

Nobelprisen i kjemi

  • Nobelprisen i kjemi er tidligere delt ut 116 ganger. Dette er 117. gang. 

  • Prisen kan deles, men maksimalt mellom tre mottakere. 

  • To nordmenn har vunnet: I 1968 mottok norsk-amerikanske Lars Onsager Nobelprisen i kjemi f og i 1969 mottok norske Odd Hassel Nobelprisen i kjemi sammen med Derek Barton fra Storbritannia.

  • Den kanskje mest kjente prisvinneren er Marie Curie, som ble den første til å motta to Nobelpriser. Hun fikk prisen i fysikk i 1903 og kjemi i 1911.

  • Prisen gis av det Kungliga Vetenskapsakademien i Sverige

Kilde: Nobelprize.org og Store norske leksikon

Mohamed Amedjkouh sammen med Kenso Soai som var på besøk i Oslo hos Universitetet i Oslo og Norsk kjemisk selskap.

– Har funnet en løsning

Forskere har lurt på hvordan såkalt homokiralitet kan oppstå, som når aminosyrene i levende vesener har samme speilvending. 

I eksperimenter som kunne danne speilvendte molekyler, ble det alltid laget like mye av hver. Kjemikere har forsøkt å lage mer av den ene versjonen. Det kan være nyttig i tilfeller der bare en av dem har ønsket effekt som legemiddel. 

Vinnerne av nobelprisen har lagt grunnlaget for å få til dette. 

– Henri Kagan og Kenso Soai har funnet en løsning på et kjemisk mysterium som er over hundre år gammelt: Hvordan kan homokiralitet oppstå spontant. De kjemiske reaksjonene de har utviklet, er spektakulære, sier Heiner Linke, leder for Nobelkomiteen for kjemi.

– En av de mest spennende dagene i mitt liv

Henri Kagan klarte i 1986 å lage mer av en av speilbildene enn det man hadde trodd var mulig. 

Kenso Soai fulgte opp i 1995, hvor han beskrev en kjemisk reaksjon med potensial for å være homokiral. I 2003 lyktes han og viste en reaksjon hvor bare et av to speilbilder ble produsert. 

Funnene har fått betydning innen legemiddelproduksjon. 

–  Jeg er veldig glad for å få den fine nyheten om nobelprisen. Dette er en av de mest spennende dagene i livet mitt. Jeg er veldig glad for å dele prisen med professor Henri Kagan, en så berømt kjemiker, sa Kenso Soai da han ble oppringt fra Kungliga Vetenskapsakademien.

– Et riktig godt valg

Professor Amedjkouh forteller at aminosyrene i kroppen vår har bare en speilvending. Den andre formen finnes, men brukes ikke av naturen. 

– Kanskje vi like gjerne kunne vært bygget bare av den andre? Det vet vi ikke. Men vi kunne ikke vært bygget av begge, det fungerer ikke. 

Det samme gjelder sukkeret i RNA og DNA. 

– Dette må ha begynt et sted. 

Forskningen til Kagan og Soai gjør at vi kan begynne å forstå litt mer av hva som skjedde, sier Amedjkouh. 

– Jeg synes komiteen har gjort et riktig godt valg i år, skriver Einar Uggerud, professor i kjemi ved Universitetet i Oslo på epost til forskning.no.

– Utgangspunktet er organisk kjemi, men konseptene til Kagan og Soai er originale, og resultatene deres er oppsiktsvekkende. De har konsekvenser for vår forståelse av biologiske prosesser og det gir meg assosiasjoner til tanker om livets opprinnelse fra blant annet Charles Darwin, Aleksandr Oparin og Albert Eschenmoser.

12 millioner

Kjemiprisen er en av de tre naturvitenskapelige nobelprisene og har blitt delt ut siden 1901. Alfred Nobel var selv kjemiker og oppfinner, og i testamentet fra 1895 bestemte han at prisen skulle gå til den som «har gjort den viktigste kjemiske oppdagelsen eller forbedringen».

Nobelstiftelsen har hevet prisbeløpet til 12 millioner svenske kroner for 2026, opp fra 11 millioner i fjor. Beløpet deles mellom vinnerne dersom prisen går til flere.

Prisen deles ut i Stockholm 10. desember, på dagen for Alfred Nobels død. Kunngjøringene av årets nobelpriser fortsetter med litteraturprisen torsdag og fredsprisen i Oslo fredag.

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS