Offentlige informasjonskampanjer som advarer mot migrasjon, påvirker sjelden ønsker om å reise. Og når de gjør det, styrker de overraskende nok ønsket om å migrere. 

Det viser forskning utført ved Institutt for fredsforskning (PRIO). Undersøkelsen er basert på data fra 13.000 unge mennesker i 10 land i Afrika og Asia. 

Motsatt effekt

– Til tross for stadig økende investering i disse informasjonskampanjene er det slående lite kunnskap om hvordan de virker og hvor effektive de er, sier Nicolás Caso.

Siden 2015 har EU-kommisjonen alene tildelt over 40 millioner euro til informasjonskampanjer for å forhindre uønsket migrasjon.

En internasjonal forskergruppe intervjuet 13.000 unge voksne i 25 lokalsamfunn i 10 land i Afrika og Asia, inkludert Afghanistan, Nigeria, Somalia og Tunisia.

Noen steder hadde opptil 86 prosent sett eller hørt informasjon om migrasjon i løpet av det siste året. Da vanligvis i form av advarsler mot å migrere. 

Kampanjene omfattet TV-, radio- og avisannonser, samt plakater, sosiale medier og arrangementer.

Forskernes analyse viste at kampanjer som advarer mot migrasjon, sjelden har innvirkning på migrasjonsplaner. Når kampanjene har en effekt, kan den være motsatt av det som var hensikten. 

To mulige forklaringer

I mer enn to tredeler av lokalsamfunnene var det å ha sett advarsler mot migrasjon overraskende nok knyttet til sterke ønsker om å migrere.

Det er to mulige forklaringer på dette mønsteret. For det første kan gjentatt eksponering for informasjon om migrasjon gjøre folk mer oppmerksomme på migrasjon som en mulighet. 

For det andre er personer som har ønsker om migrasjon, mer oppmerksomme på slik informasjon i utgangspunktet. De legger derfor lettere merke kampanjene.

Troen på egen suksess

Et annen påfallende funn var at kunnskap om andres mislykkede migrasjonsforsøk også var knyttet til sterkere migrasjonsønsker. 

De som visste om noen som for eksempel hadde omkommet, blitt arrestert eller deportert, hadde større sannsynlighet for å ville reise. Det kan skyldes at mange har tro på at de selv kan unngå farene eller at det er en sjanse de er villige til å ta.

– Forskere stiller i økende grad spørsmål om hvor klokt det er å bruke ressurser på slike informasjonskampanjer. Denne bekymringen styrkes av våre analyser, som er finansiert av EU-kommisjonen selv, sier forsker Jørgen Carling.

Referanse:

Nicolás Caso og Jørgen Carling: The reach and impact of migration information campaigns in 25 communities across Africa and Asia (PDF). Migration Policy Practice, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av PRIO

PRIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra PRIO:

• 

  Nordisk inntog i NATO kan bedre likestillingen: – Vi må ha et forsvar der begge kjønn kan jobbe

• 

  Nye tall viser rekordmange væpnede konflikter

• 

  Myndighetene kommuniserer stadig mer om terrortrusler. Ingen vet om det faktisk virker

• 

  Israel bruker KI til bombing av Gaza: – Etisk svært problematisk

• 

  Den 30 år gamle «staten» forsvant i løpet av få timer: – Det var dette armenerne fryktet aller mest

• 

  Ny spørre­undersøkelse: Den norske forsvarsviljen er sterk

Les flere artikler fra PRIO her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER