DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV prio - LES MER.

Ny spørreundersøkelse: Den norske forsvarsviljen er sterk
En ny spørreundersøkelse viser at 70 prosent mener at Norge bør yte væpnet motstand hvis vi blir angrepet av et annet land.
Institutt for fredsforskning (PRIO) har nylig foretatt en spørreundersøkelse. Der svarer mer enn to av tre blant 1.000 norske voksne at de støtter væpnet motstand mot et militært angrep.
Bare 14 prosent var uenige i dette.
Vil også forsvare nordiske naboer
Nesten like mange (66 prosent) mener at Norge bør hjelpe et nordisk naboland militært dersom dette skulle bli angrepet.
– Viljen til å forsvare våre naboer er høy blant nordmenn. Slike holdninger inngår i en tradisjon med solidaritet og internasjonalt samarbeid som står sterkt i Norge, sier PRIO-direktør Henrik Urdal.

Viljen til å forsvare nordiske naboland viser seg å være like høy i en svensk spørreundersøkelse utført nylig. Sverige har en lang tradisjon for nøytralitet, men er nå i ferd med å bli en del av forsvarsalliansen NATO.
PRIOs undersøkelse ble utført av analyseselskapet YouGov i juni for å få kunnskap om norske holdninger til krig og fred. Resultatene vil bli presentert under Arendalsuka, der PRIO organiserer seminarer om nordisk sikkerhet og norsk fredsdiplomati.
Positive til fredssamtaler mellom Russland og Ukraina
Folk ble også spurt om holdninger til Norges rolle i fredsforhandlinger.
Undersøkelsen viser at en tredel av de spurte mener at norsk diplomati har bidratt til å stanse konflikter, og nær 40 prosent mener at Norges internasjonale stilling er blitt styrket gjennom fredsdiplomatiet.
I tillegg er mer enn 40 prosent positive til at fredssamtaler mellom Russland og Ukraina kan holdes i Oslo dersom det skulle bli aktuelt.
Fredsdiplomati har lenge vært en viktige del av norsk utenrikspolitikk.
En ny geopolitisk æra
Russlands invasjon av Ukraina har på nytt plassert krig mellom stater på den globale dagsorden. Også for Norge har krigen kommet mye nærmere enn før.
– Vi er på vei inn i en ny geopolitisk æra. Det norske utenrikspolitiske fokuset endres fra internasjonalt fredsdiplomati til sikkerhetspolitikk. Vi har bare sett konturene av hvilke følger dette vil få, sier Urdal.
Under Arendalsuka vil PRIO-forskere diskutere framtidas sikkerhetspolitiske landskap i Norden med Stefan Löfven, tidligere svensk statsminister og Knut Storberget, leder av forsvarskommisjonen. Detaljer om disse arrangementene finnes nedenfor.
Les også disse sakene fra PRIO:
-
Nordisk inntog i NATO kan bedre likestillingen: – Vi må ha et forsvar der begge kjønn kan jobbe
-
Nye tall viser rekordmange væpnede konflikter
-
Informasjonskampanjer for å hindre migrasjon har liten effekt
-
Myndighetene kommuniserer stadig mer om terrortrusler. Ingen vet om det faktisk virker
-
Israel bruker KI til bombing av Gaza: – Etisk svært problematisk
-
Den 30 år gamle «staten» forsvant i løpet av få timer: – Det var dette armenerne fryktet aller mest
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER