En av de største kometene menneskeheten vet om, heter Swift-Tuttle. 

Denne klumpen med is, stein og frosne gasser er en av de aller største kometene forskere kjenner til. 

Den er også en av de aller, aller største objektene som kommer i nærheten av jorda en sjelden gang i blant. 

Kometkjernen er rundt 26 kilometer bred. 

– De aller fleste kometkjerner er under ti kilometer, sier Jan-Erik Ovaldsen til forskning.no. Han er astronom og driver astronomisiden himmelkalenderen.com. 

Denne kometen gir opphav til et av årets heftigste meteorsvermer: Perseidene. 

Den er pålitelig og når altså sin topp rundt 12. til 13. august hvert år. 

Da kommer jorden inn i støvet og partiklene som ligger igjen etter denne gigakometen i solsystemet. Siden jorden går rundt og rundt i samme bane, kommer jorda inn i støvet som ligger i kometbanen på omtrent samme tid hvert år.

Sist denne giga-kometen var innom det indre solsystemet, var i 1992, men det skal vi komme tilbake til.  

• Les mer om en mye større kjempekomet som er på vei innover i solsystemet nå på forskning.no.

Se mot nordøst

Vi er inne i meteorsvermen nå, men vi er altså på vei inn i den mest aktive perioden der det er mest støv og partikler. 

Hvis du vil prøve å se meteorsvermen, må du se etter stjernebildet Perseus. Dette er et av stjernebildene fra antikken og har fått navnet sitt fra halvguden Persevs.

Sentralt på Østlandet vil denne være mot nordøst, rundt klokken 00.00, natt mellom 12. og 13. august. Du kan bruke Stellarium for å finne nøyaktig hvor du kan se, hvis du vet omtrent når på natten du skal kikke på himmelen. 

Meteorene vil stråle ut fra dette stjernebildet, derav navnet Perseidene. 

Flest meteorer

Ovaldsen forteller at hvor aktiv en meteorsverm er, kommer an på hvor mange partikler som treffer jorda når den suser inn i støvet etter moderkometen. 

– Perseidene er en av svermene som gir opphav til flest meteorer, og den anses derfor som viktig og relativt pålitelig. 

Han understreker at vi kan slite med å se svermen i Norge, fordi vi fortsatt har korte sommernetter sør i landet. Nord-Norge har for lyse netter til å se meteorene gjennom hele natta. 

Og i år er det dessverre flere skjær i den kosmiske sjøen. 

Feil månefase

Problemet er månen. Som du kan se på illustrasjonen over, er den oppe og synlig gjennom natten, men den er også svært lyssterk.

– I Sør-Norge er det verdt å følge med, men en nesten full måne vil kraftig redusere antallet meteorer man kan observere. 

– Svake til middels sterke meteorer vil nok drukne i måneskinnet, tror Ovaldsen. 

Så det kan fortsatt være sjanser for å se meteorer, det er bare mindre sjanse for det i år. 

Men om det er klarvær, kan det være grunn til å kikke opp på nattehimmelen i disse dager. 

Gigakometen kommer i 2125

Grunnen til at vi kan se meteorer i det hele tatt, er at det er støv og partikler fra kjempekometen Swift-Tuttle. 

Sist denne kometen var i det indre solsystemet, var i 1992, men banen er såpass lang at det tar 133 år å ta en runde rundt solen. Neste gang den er i nærheten av solen, er i altså 2125. 

Den kommer såpass nærme jorden at noen astronomer anslo for flere tiår siden at den faktisk kunne treffe oss, men dette ble raskt avkreftet, ifølge LiveScience. 

Men selv om vi ikke kommer til å oppleve at Swift-Tuttle kommer tilbake, så kan vi fortsatt se restene av den. Om det blir vanskelig i år, så kanskje neste år.

LES OGSÅ:

Fremmed komet blir trolig mulig å se i Norge

829 kilometer langt lyn målt i USA

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på