Et objekt fra et annet solsystem raser forbi jorda nå
Det kan være langt eldre enn solsystemet vårt og passerer oss i over 200.000 kilometer i timen.
Publisert
Den kalles 3I/ATLAS og er en bit fra et annet solsystem.
Ingen vet foreløpig akkurat hvordan den ser ut. Alle bildene forskere har vist fram til nå, viser et lyspunkt. Hubble-teleskopet har gitt det foreløpig tydeligste bildet.
Kometen holder en enorm hastighet gjennom solsystemet. Den er målt til å ha en hastighet på godt over 200.000 kilometer i timen, rundt 58 kilometer i sekundet.
Dette er en mulighet til å få et glimt inn i en helt annen verden.
Kan studere den i detalj
– Det er urealistisk at vi kommer til å reise til noe annet solsystem, sier Håkon Dahle, astronom ved Universitetet i Oslo, til forskning.no.
Han har sett på den nye forskningen. Dahle er ikke spesialisert på kometer, men han er godt kjent med James Webb-teleskopet.
– Når det faktisk kommer objekter fra andre solsystem til oss, så kan vi studere dem i nærmere detalj.
Veldig, veldig gammel
Det tar litt under syv sekunder for denne interstellare klumpen å reise avstanden mellom Oslo og Trondheim. Noen av de første bildene av kometen ble tatt på oppdrag fra en forsker ved Universitetet i Oslo.
Dette virker raskt, men med tanke på at den kanskje har reist mange tusen lysår før den har kommet hit, så går det egentlig ganske sakte.
Basert på banen og retningen den kommer inn i solsystemet fra, kan den være veldig, veldig gammel.
Mye eldre enn solsystemet og opptil 11 milliarder år gammel, ifølge den nye studien. Aldersbestemmelsen er svært usikker, men basert på objektets bane virker som om den kommer fra en helt annen og eldre del av Melkeveien enn vår egen.
Men hva er den for noe?
James Webb-teleskopet
Med James Webb-teleskopet (JWST) har forskerne funnet ut mer om hva denne besøkende er laget av. Resultatene er foreløpig presentert i en preprint-artikkel.
Dette er gjort med spektroskopi, altså teknikken som ser på hva slags grunnstoffer det er i noe.
Webb-teleskopet er designet med tanke på nettopp slike svært presise målinger av ting i vårt eget solsystem og planeter mange lysår unna.
Og denne kometen er både familiær og fremmed på samme tid.
Vet om tre tilfeller
Dette er bare det tredje bekreftede interstellare objektet som astronomer vet om. Det er et ganske nytt felt.
Det første kjente objektet kalles 'Ouomuamua, og det var utypisk på mange vis. Det var var svært lite, kun 115 meter bredt, ifølge Space.com. Det ble funnet i 2017, og du kan lese mer om det på forskning.no.
En komet består av en kometkjerne, koma og hale. Det virket som om 'Ouomuamua var en komet, men den hadde ingen hale eller koma - altså skyen av gass som kommer ut av kometen. Etter hvert som en komet kommer nærmere solen, vil også halen vokse.
Den nyoppdagete varianten virker mye mer som en komet. Den har en koma.
Kometkjernen er kanskje opp mot to kilometer bred. Hele skyen rundt kometen er kanskje 20.000 til 30.000 kilometer bred.
Og den er på vei gjennom solsystemet i en rasende fart.
Du kan tydelig se på banen til isklumpen at den har en enorm fart. Den reiser tvers gjennom solsystemet og vil etter hvert forsvinne ut i det store intet igjen.
Av de tre kjente interstellare objektene vi vet om, så er dette både den største og den raskeste som har vært i solsystemet. Den forrige var også kometlignende, som du kan lese mer om på forskning.no.
Og den bærer på flere overraskelser.
Komet uten hale
De beste bildene fra Hubble-teleskopet tyder på at ATLAS er en komet. Når den og andre kometer nærmer seg solen, begynner det å komme gass ut av kometkjernen.
Men denne kometen har ikke en hale. Dette er blant de mer uvanlige tingene, peker Håkon Dahle på.
– Forskerne lurer på om det som frigjøres fra kjernen, er større klumper av is.
Vanligvis kommer det massevis av støvpartikler fra kometkjerner, som danner den karakteristiske halen.
Men hvis det kun løsner klumper av is, vil ikke det reflektere sollyset på samme måte, og dermed blir det ingen hale.
– Det kan være at dette vil endre seg når kometen kommer nærmere solen.
Håkon Dahle peker på at svært mange teleskoper vil følge med på denne kometen mens den reiser innover. Den vil være nærmest solen i overgangen mellom oktober og november.
Denne kometen kan ha reist ekstremt lenge i rommet mellom stjernene. Dette betyr at den kan ha blitt utsatt for mye stråling og partikler som kan ha skapt en tykk overflate på kometen, ifølge artikkelen.
Men akkurat hvordan all denne isen har blitt påvirket av stråling eller hvordan kometen faktisk ser ut, er foreløpig spekulasjoner.
– Vi vet altfor lite om fjerne, isete objekter og hvordan is-materialer oppfører seg under stråling, til å tolke hva dataene fra Webb betyr ennå, skriver Stephanie Werner i en e-post til forskning.no. Hun er professor ved Senter for Planetær Beboelighet ved Universitet i Oslo.
Hun forteller at forskerne har brukt datamodeller som prøver å vise hvor kometen kommer fra, basert på hva slags is de finner i kometen. Dette vet vi også ganske lite om, ifølge Werner.
Skiller seg kraftig fra andre kometer
På et annet område skiller den seg kraftig fra andre kjente kometer.
– Det er kombinasjonen mellom banen og sammensetningen som gjør den spesiell.
– Dette er ikke typisk for kometer som stammer fra solsystemet, skriver Werner til forskning.no.
Komaen - altså gassen rundt kometkjernen - består av mye mer karbondioksid-is enn vanlig H2o-is. Forholdet mellom disse to istypene er annerledes enn i tidligere målte kometer.
Dette kan henge sammen med at den ble til under andre forhold enn våre hjemmedyrkede kometer, som altså stammer fra solsystemets barndom.
Ifølge modeller vi har for å beskrive hvordan solsystemer ble til, betyr det kanskje at denne kometen ble til i mye kaldere omgivelser enn mange av kometene vi kjenner til, skriver Stephanie Werner i en epost til forskning.no.
Instrumentene på James Webb-teleskopet er spesielt gode til å gjøre disse observasjonene, ifølge Werner. Hun håper flere forskergrupper vil følge dette opp.
– Det er mye å lære og bekrefte.
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
