I flere hundre år har folk lurt på hva som skjuler seg under den aller største isbreen på fastlandet i Europa.

Nå er breen blitt grundig undersøkt med radarer som trenger gjennom isen.

– Neste vår kan vi endelig ha ferdig kartet som viser hvordan det meste av breen ser ut under, forteller Mette Kusk Gillespie. Hun er forsker hos Høgskulen på Vestlandet og har ledet deler av kartleggingsarbeidet.

Men allerede nå kan forskerne slå fast at Jostedalsbreen er minst 600 meter tykk på det aller tykkeste.

– Dette stemmer med målinger fra 1980-tallet, da man undersøkte deler av breen. Et arbeid vi nå har kunnet gjøre om igjen med langt bedre utstyr enn de hadde den gangen og over et større område av breen.

Et kupert landskap

– Når vi har kvalitetssikret dataene våre, vet vi svaret på hvor tykk breen er over store deler av platået, oppe på den øvre delen av breen.

– Det gjør at vi også vet hvordan landskapet under breen ser ut.

Generelt er isen under Jostedalsbreen nokså tykk, rapporterer Gillespie.

Landskap under breen er ganske kupert.

Neste vår skal forskerne undersøke ytterkantene av breen. Da må de flere steder bruke ski i stedet for snøskuter. Danske Gillespie forteller leende at den største utfordringen for henne personlig, da kan komme til å handle om «skiløbingen».

Utfordringer med radaren

Den store variasjonen i høyder på terrenget under breen, har skapt visse utfordringer for forskerne:

– Georadarene våre er utstyrt med antenner.

– Men når tykkelsen på isen ned til fjellet varierte mellom 50 meter og 600 meter, så måtte vi bruke forskjellige typer antenner om vi skulle få med oss detaljene i landskapet.

Blir det flere mindre breer?

Jacob Clement Yde fra Høgskulen på Vestlandet er også danske og han har ledet det store forskningsprosjektet JOSTICE. Et prosjekt som har som mål å kunne gi oss flere endelige svar om Jostedalsbreen.

Yde forteller at forskerne har vært spesielt oppmerksomme på områder hvor isen i Jostedalsbreen er tynn.

– I et varmere klima kan Jostedalsbreen dele seg opp i flere mindre breer.

– I første omgang kan det bli en sørlig, en sentral og en nordlig bre. Men etter hvert også flere mindre breer, sier Yde.

Smeltelinjen stiger oppover

Den gode nyheten for mange akkurat nå er at Jostedalsbreen ikke er blitt noe mindre de siste ti årene, til tross for at det er blitt varmere.

– Det er fordi et varmere klima også fører til mer nedbør, forklarer Yde. Det snør mer på toppen av breen og det gjør at den legger på seg fra toppen.

– Samtidig krymper brearmer lenger nede i landskapet mer og mer. En av disse er den kjente Nigardsbreen. Mange brearmer blir vanskeligere å gå på for turister.

Det som kan skje framover, forklarer Yde, er at linjen på breen hvor den smelter mer enn den legger på seg, kan komme til å stige stadig lenger opp.

Kommer denne linjen tilstrekkelig langt opp på breen, så kan nedsmeltingen av Jostedalsbreen gå fort.

Turisme og kraftproduksjon

Mest sannsynlig vil altså Jostedalsbreen fortsette å krympe i et varmere klima. Det kan få konsekvenser for både turisme, landbruk og kraftproduksjon.

Ved hjelp av dataene som Gillespie, Yde og kollegene har samlet nå i april skal forskere ved Universitetet i Oslo gå i gang med å modellere hvordan Jostedalsbreen kan komme til å forandre seg om 20 år, 50 år og enda lenger fram i tid.

– I prosjektet ser vi også på hva som kan bli konsekvensene for turismen om Nigardsbreen og andre kjente brearmer forsvinner, sier Mette Kusk Gillespie.

Forskerne håper i tillegg å kunne si noe om hva som kan bli konsekvensene for landbruket rundt Jostedalsbreen, om denne gigantiske isklumpen oppe i fjellet på Vestlandet forsvinner.

I dag renner vannet fra isbreen den veien breen heller nedover eller den veien breens interne dreningssystem fører vannet. Men om breen forsvinner, så blir det i stedet terrenget under breen som bestemmer hvilken vei vannet skal renne. Det kan få konsekvenser for strømproduksjonen.

– Mange i lokalsamfunnet rundt breen forteller oss at de er glade for at vi nå finner ut mer om hva som kan skje framover, rapporterer Gillespie.