Urskog lagrer opptil 90 prosent mer karbon enn skog som har blitt hogd og har vokst til igjen.

Det viser en ny svensk studie som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science.

Forskerne kaller det primærskog. I Norge kaller vi det gjerne urskog eller naturskog. Uansett er det skoger som har opplevd lite eller ingen direkte påvirkning fra mennesker.

Nå ville de finne ut av akkurat hvor mye karbon som lagres i de gamle skogene, både i levende trær, døde trær som ligger på bakken og i jorda.

– Det mest oppsiktsvekkende er de store mengdene karbon som er lagret i jorda, sier Anders Ahlström, forsker ved Institutt for miljø- og geovitenskap ved Lunds universitet i en pressemelding.

Gravde hundrevis av jordgroper

Arbeidet med studien tok nesten ti år.

Siden det ikke finnes noe kart over urskogen i Sverige, måtte forskerne først finne og kartfeste skogen.

Deretter gjorde de feltarbeid over hele landet og gravde blant annet 220 jordgroper ned til én meters dybde for å måle karbonlagring i jorda.

Forskerne har i tillegg brukt data fra den svenske landskogtakseringen for å kunne sammenlikne.

Og det viste seg at den samlede forskjellen i karbonlagring mellom urskog og yngre skoger er mye større enn det man har visst.

Mer enn alle utslipp siden 1834

Forskerne har regnet ut hvor stor forskjellen mellom karbonlagring i urskog og yngre skoger faktisk er.

Og de har forsøkt å sette det i sammenheng:

Karbonlagringen tilsvarer omtrent 211 år med Sveriges nåværende fossile karbondioksidutslipp, skriver de i pressemeldingen.

Eller rundt 1,5 ganger alle fossile utslipp i Sverige siden 1834.

Hvor mye urskog har vi?

I Norge er 1,7 prosent av skogen i en tilstand som kalles urskog, urskognær eller naturskog, ifølge denne saken på forskning.no. Men ifølge denne saken er andelen fire prosent.

De mener studien deres er viktig for diskusjoner om skogens rolle i det grønne skiftet.

– Å beskytte gjenværende urskog og la skoger få restaurere seg, kan gi betydelig større klimanytte enn det tidligere studier har vist. En stor del av flatehogsten som skjer hvert år, foregår i urskog, sier Didac Pascual, en av de andre forskerne, i pressemeldingen.

• Les også KRONIKK: Naturskog og gammelskog: Hva er hva, og hva er ståa?

Ikke-urskog kan også være gammel

– Dette er en fantastisk viktig og imponerende studie, sier Line Nybakken, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Samtidig skulle hun ønske de svenske forskerne hadde vært tydeligere på hva de sammenligner urskogene med.

For det er nemlig forskjell på hvor gamle «ikke-urskogene» er.

– Dagens skoger er en mosaikk av skog i ulik alder, sier Nybakken.

– Det er klart at ung skog som har vært hogd for 0 til 40 år siden har mindre karbon lagret både over og under bakken enn gammel skog med gamle, store trær, masse død ved og jord som har fått være i fred lenge, sier hun.

Dette er nok mye av grunnen til at de kommer fram til større forskjell mellom urskog og ikke-urskog enn det andre studier viser, ifølge Nybakken.

Men hva med skogene som ble flatehogd for lengre tid siden, mellom 60 og 120 år? Hvor mye karbon lagrer de, sammenliknet med urskogen?

Norske skoger lagrer også i jorda

I et norsk forskningsprosjekt kalt EcoForest, som Nybakken er en del av, sammenlignet forskerne naturskog av gran med skoger som tidligere er blitt flatehogd og som nå er gamle og snart klare for å bli hogd igjen. Trærne er mellom 50 til 80 år gamle.

De norske forskerne så det samme som de svenske:

Det var mer karbon i jorda, noe som skyldes et tjukkere organisk lag i naturskogen, ifølge Nybakken. De fant også mer karbon i døde trær i naturskogen enn i den yngre skogen.

Samtidig fant de mer karbon i levende trær i den yngre skogen enn i naturskogen.

– Derfor ble den totale forskjellen, både over og under bakken, mye mindre enn i den svenske studien, sier Nybakken.

De norske forskerne har bare studert gran og bare eldre skoger.

– Kanskje kan vi si at vår studie er et slags øyeblikksbilde for eldre granskoger, mens den større, svenske studien viser totalen for hele skoglandskapet, foreslår Nybakken.

• Les også: Flere tiår etter flatehogst lagrer jordbunnen nesten like mye karbon som i naturlige skoger

Nybakken skulle ønske den nye studien sa noe om forskjellene i karbonlagring mellom urskogen og de ikke så unge skogene. Det vil si de som ikke er urskog, men som det er veldig lenge siden sist de ble hogget i, opptil 120 år siden.

– Da kunne vi også fått en bedre forståelse for om en plantet skog i det hele tatt har mulighet til å bygge opp karbonet igjen før den hogges på nytt, sier hun.

– En enorm jobb

Nybakken mener de nye dataene er viktige for å forstå naturskogens rolle som karbonlagre.

– Det har vært en enorm jobb å finne disse feltene og gjøre alt feltarbeidet, sier hun til forskning.no.

Selv brukte hun og kollegaene i EcoForest omtrent 200 dager på å finne feltene de ville undersøke.

– Vi vet ikke hvor den eldste og minst berørte skogen er, og vi har for lite data fra jord til å forstå hvilken betydning skogbruk og variasjon i skogtyper har for karbonlagringen, sier Nybakken.

– Heldigvis er arbeidet med en kartlegging av naturskoger så smått i gang i Norge, forteller hun.

Til sammen 150 forskere har vært med på arbeidet med å lage kart over naturskog i Norge.

Nå kan du sjekke om det er naturskog der du bor.

Referanse: 

Didac Pascual m.fl: Higher carbon storage in primary than secondary boreal forests in Sweden. Science. 2026. Sammendrag.

LES OGSÅ

Hvor lang tid tar det før en stein blir dekket av mose?

Derfor er denne sjeldne, norske skogen helt spesiell

Opptatt av klima og miljø?

Her får du jevnlige utslipp av nyheter fra forskning.no om klimaendringer, miljø, forurensning og truede arter.

Meld meg på nyhetsbrev