Forskning: Varmen rammer hardest dem som har minst fra før
Hetebølgen biter seg fast både i Norge og Europa. Nordmenn med lav inntekt, trange boliger og utendørsarbeid er mest sårbare i varmen, viser ny forskning.
Det kan bli trangt om plassen når alle i Oslo vil kjøle seg ned i varmen, som her på Sørenga. Bildet er fra i fjor.(Foto: Lise Åserud / NTB)
Mange kan skru på klimaanlegget eller kjøre til hytta for å søke ly for varmen, men denne luksusen kan ikke alle unne seg.
En rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) konkluderer med at personer med lav inntekt, dårlige leieforhold og ugunstige levekår rammes hardere når temperaturen kryper oppover. Forskningen bygger på 76 studier fra ti ulike land, deriblant to studier fra Norge, publisert mellom 2015 og 2025.
Rammer sosialt skjevt
Tiril Cecilie Borge er en av forskerne bak rapporten. Hun forklarer at varme ser ut til å forsterke forskjeller som allerede eksisterer, og at dem som har minst fra før både når det gjelder økonomiske, personlige og sosiale ressurser, er dem som rammes hardest.
Professor i sosiologi Terje Andreas Eikemo ved NTNU er klar på at varmen ikke bare er et værfenomen, men også et sosialt fenomen. Han leder forskningssenteret Centre for Health Equity Analytics (CHAIN) og har jobbet mye med sosial ulikhet og helse.
– Hetebølger rammer sosialt skjevt fordi folk har ulik mulighet til å beskytte seg, skriver Eikemo i en e-post til NTB.
Noen kan skjerme seg med hjemmekontor, kjøling eller grønne områder, forklarer han videre. Andre har fysisk arbeid, trange boliger og færre muligheter til å unnslippe varmen. Ved fysisk arbeid produserer kroppen dessuten mer varme, samtidig som det kan bli vanskeligere å kvitte seg med den.
Borge ved FHI påpeker at økonomi alene ikke forklarer alt.
– I de studiene som tok hensyn til for eksempel bystruktur, grøntområder og boligforhold i analysene, forklarte rene sosioøkonomiske forskjeller mindre. Dette peker på at det sjelden er én enkelt årsak, men samspillet mellom flere forhold, som avgjør, skriver hun i en e-post til NTB.
Norske hus er gjerne bygget for å holde varmen inne og kulden ute. Siden slutten av 1960-tallet ble det vanlig å isolere husene med mineralull. Denne typen isolasjon er ikke like god til å stenge varmen ute som for eksempel isolasjon av trefiber eller cellulose, bemerket arkitekt og kunstner Armelle Breuil i tidsskriftet Arkitektur i 2025.
I sommer rapporterer både Elkjøp og Obs Bygg om at flere kjøper klimaanlegg og vifter i år. Det er kanskje ikke så rart med tanke på temperaturer over 30 grader flere steder i landet. Men for husholdninger med stram økonomi, kan det være vanskelig å få råd til slikt, ifølge rapporten til FHI.
Disse sliter mest i varmen
Rapporten peker på at eldre er blant de mest sårbare for temperatursvingninger, og særlig personer med demens, hjerte- og karsykdommer eller andre underliggende helseproblemer. Det samme gjelder innvandrere, fordi språkbarrierer og lav digital kompetanse kan gjøre det vanskelig å motta og forstå varsler og annen viktig informasjon fra myndighetene.
Kvinner i omsorgsyrker kan bli nødt til å ta vare på seg selv i varmen samtidig som de håndterer barn, eldre eller syke.
– Personer i bygg og anlegg, renhold, transport, servering, helse og omsorg kan ha mindre kontroll over pauser, tempo, bekledning og tilgang til kjølige rom, forklarer Eikemo.
Varmeøyer i Oslo
Han presiserer at varme kan forsterkes i tettbygde byområder. En rapport fra Norsk institutt for naturforskning (Nina) gir Eikemo støtte i påstanden.
Annonse
Forsker Maria Korkou ved Nina forklarer at mennesker med lav inntekt ofte bor i områder med lite vegetasjon og lav tredekning.
– I tillegg bor de gjerne i eldre boliger, ofte av betong og andre materialer som absorberer varme. De har også mye asfalt rundt seg, sier Korkou til NTB.
Dette gjør at enkelte deler av byen fungerer som såkalte varmeøyer. Det vil si at overflatene lagrer varme gjennom dagen og slipper den langsomt ut igjen. Resultatet kan bli høye temperaturer som varer lenge, også etter at solen har gått ned.
– En bolig som blir svært varm på dagtid og ikke kjøles ned om natten, gir kroppen dårligere mulighet til å hente seg inn, forklarer Eikemo.
Ifølge Nina-rapporten gjelder dette sentrale deler av Oslo, kystområdene rundt Frogner og Skøyen samt Stovner, og industriområdene nær Alna og Haugenstua.
Personer med lav inntekt og utdanning har også gjerne dårlig tilgang til hager, parker og andre steder der det er mer skygge og lavere temperatur. Dermed har de færre muligheter til å beskytte seg mot varmen, slår rapporten fast.
Byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Marit Vea (V) er enig i at varmebelastningen i Oslo er ujevnt fordelt og påpeker at trær og vegetasjon er blant de mest effektive tiltakene.
–Nå kan vi målrette tiltak der de gjør mest nytte – for eksempel mer trær, skygge og kjølende løsninger i skolegårder og nærmiljø. Å gjøre Oslo fysisk grønnere er en av byrådets viktigste prioriteringer. Parkgater er et godt eksempel på hvordan bymiljøer både kan bli grønnere, hyggeligere og svalere, og vi er godt i gang med å gjøre byen grønnere.
