En bysantinsk by graves fram i Egypts ørken

Egyptiske arkeologer har gjort en av de mest spennende oppdagelsene i landet på lenge.

Byen er bemerkelsesverdig godt bevart fordi husene av soltørket leire har ligget beskyttet i den ekstremt tørre ørkenen i rundt 1.600 år.
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

Den utgravde byen gir et sjeldent innblikk i hverdagslivet i en ørkenoase.

Utgravningen foregår ved Dakhla-oasen i Sahara, rundt 750 kilometer sørvest for Kairo.

Det er egyptiske myndigheter som nå går ut med informasjon om omfanget av funnet.

Det bysantinske riket

På 300-tallet var Egypt en del av Østromerriket, som senere er blitt kjent som Det bysantinske riket.

Dakhla var en av de viktigste oasene langs karavanerutene øst i Sahara. Stedet hadde vært bebodd i flere tusen år da denne byen ble anlagt.

Under romersk og senere bysantinsk styre var oasen også et viktig jordbruks- og administrasjonssenter, skriver Smithsonian magazine.

Det bysantinske riket

  • Det vi i dag kaller Det bysantinske riket varte i over tusen år fra år 330 til år 1453.

  • På det største omfattet riket mer enn halve middelhavsområdet og det strakte seg langt ned i ørkenen i Egypt.

  • Mange etterkommere av norske og nordiske vikinger reiste til Det bysantinske riket – som de kalte Miklagard – blant annet som medlemmer av den berømte væringgarden, keiserens livvakt.

  • Riket har navn etter den greske byen Bysants som keiser Konstantin gjorde til hovedstad i det nye romerske imperiet på 330-tallet. Da han levde døptes byen om til Konstantinopel. I dag heter den Istanbul.

En kristen by

Funnet er ikke interessant fordi det dreier seg om en farao, en grav eller et spesielt tempel.

Det som gjør Dakhla-funnet særlig interessant, er at det gir arkeologene et sjeldent innblikk i vanlige menneskers liv i et kristent egyptisk bysamfunn for rundt 1.600 år siden, ifølge egyptiske myndigheter.

Utgravningene viser hvordan folk bodde, bakte brød, lagde mat og drev handel.



Byen er bygd med hovedgater som går i nord-sør retning. Disse krysses av tverrgater som går øst-vest. Innimellom er det flere åpne torg.

Midt i byen er det en tidlig kristen kirke.

Blant de mest interessante bygningene er huset til Tisous, som var diakon i kirken. Han levde i andre halvdel av 300-tallet.

Diakoner var viktige i lokalsamfunnet på denne tiden. De kunne ha ansvar for byens fattige, kirkens økonomi og den praktiske driften av menigheten.

Hverdagsliv i ørkenen

Det er ikke minst funnet av rundt 200 ostraka som gir forskerne en unik innsikt i folks dagligliv i denne byen.

Ostraka er små potteskår med tekst skrevet på koptisk og gresk.

De dokumenterer kjøp og salg, korrespondanse mellom folk og hverdagslige detaljer om livet i en ørkenby.

LES OGSÅ

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS