Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Hvor mye sau dreper egentlig jerven?
I sommer følger eksperter tre GPS-merkede jerver i Nord-Gudbrandsdalen for å finne ut hvor mye sau de tar.
De er klare for mye gåing i fjellet: Feltmannskaper fra NINA, SNO og beitebrukere skal følge tre merkede jerver i Nord-Gudbrandsdalen i sommer. Fra venstre: Jenny Mattisson (NINA), Karl Ove Tvete (NINA), Ingvild Brandli (beitebruker), Atle Berget (SNO), Ole-Gunnar Støen (NINA) og Kari Hånsnar (Skjåk kommune).(Foto: Øyvind Angard / SNO)
Jerv som spiser på et lammekadaver.(Foto: Viltkamera.nina.no)
Leter etter byttedyr
– Vi skal kontrollere alle punkter der vi mistenker at det ligger et byttedyr eller åtsel. Målet er å tallfeste hvor mange sau jervene dreper og finne ut hva som forklarer variasjon mellom individer, sier John Odden, prosjektleder ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Forskerne oppsøker alle steder der jerven har vært i minst 20 minutter eller har kommet tilbake til samme sted.
GPS-halsbåndene registrerer en ny posisjon hvert 20. minutt. Når flere slike posisjoner samler seg, dannes et såkalt kluster. Det kan være et tegn på at jerven har felt et byttedyr eller funnet et åtsel.
Klustrene blir undersøkt så raskt som mulig. Feltarbeidet skjer til fots.
– Dette er svært krevende arbeid, da dette er områder uten vei, og jerven beveger seg raskt over store områder. I tillegg deler jerven raskt opp byttedyrene og gjemmer i ulike matgjømmer på fjellet, forklarer Odden.
Karl Ove Tvete og Jenny Mattisson i NINA sjekker et reinsdyrkadaver som jerven J2604 har besøkt i Dovre – Sunndalsfjella nasjonalpark.(Foto: Kari Hånsnar)
Samarbeider med beitebrukerne
Prosjektet er et samarbeid mellom NINA, NIBIO og kommunene Skjåk, Lom, Vågå, Lesja og deler av Dovre.
Forskerne samarbeider tett med lokale beitebrukere og Statens naturoppsyn (SNO).
Prosjektet handler også om sau og beitebruk.
Forskere ved NIBIO undersøker hvordan beitenæringen har utviklet seg over tid og samler inn erfaringer med tiltak som skal redusere tap av sau.
Forskerne følger ti sauebesetninger for å finne ut hva som påvirker både tap og produksjon. De bruker også sporingsenheter for å se hvordan sauene bruker beiteområdene.
Før sauene ble sluppet på fjellet, vurderte forskerne hold og jur på søyene og undersøkte lammene for parasitter. Bøndene veide samtidig alle lammene.
Annonse
– Målet er ikke å kontrollere, men å dokumentere sauedrifta og all kunnskap og erfaring som beitebrukerne har, sier Inger Hansen, forsker ved NIBIO.
Ministerbesøk
Tidligere i sommer besøkte klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen en av de ti sauebesetningene i prosjektet.
Der fikk de høre om forskningen og beitebrukernes erfaringer med sauehold i områder med jerv.
