Vi blir invadert av stillehavsøsters. Men er det egentlig så farlig?

– Jeg ble både overrasket og litt skremt, sier Stein Mortensen.

Forskeren ved Havforskningsinstituttet har nylig vært på kysten av Østfold og kartlagt østers. 

Han fikk sett med egne øyne det han bare har fått beskrevet tidligere. 

– Det bygger seg opp nærmeste sammenhengene rev av stillehavsøsters på grunt vann langs Østfold-kysten. 

Kan øke det biologiske mangfoldet

For de av oss som elsker å bade, er den knivskarpe stillehavsøstersen en pest og en plage. 

Men forskerne som har jobbet med denne arten på svensk og norsk side har en uventet nyhet til oss. 

En ny rapport fra IVL Svenska Miløjöinstitutet konkluderer med at det faktisk kan være flere positive enn negative sider ved Stillehavsøstersen. 

For det første kan den bidra til økt biologisk mangfold. 

– Når vi er ute i felt ser vi at det vokser blåskjell og makroalger på østersbankene. Resultatet viser tydelig at stillehavsøstersen kan bidra positivt til biologisk mangfold, sier Svenja Hess ved IVL.

Blåskjell fester seg på østersrevene. Småfisk bruker bankene som skjulested. Sjøstjerner og fugler finner mat der. Det blir et annet økosystem, men det blir ikke nødvendigvis dårligere, sier hun. 

En forenklet forståelse 

Den norske forskeren som har kartlagt bestander på Hvaler, støtter dette.

– Jeg møter ofte en forenklet forståelse i offentligheten. Mange mener at en invasiv art automatisk fortrenger andre arter og reduserer biologisk mangfold. Dette stemmer ikke nødvendigvis.

Blåskjell blir for eksempel ikke fortrengt av stillehavsøstersen. De trives tvert imot inne i revene, selv om de kanskje vokser saktere fordi østersen er svært effektiv til å ta opp næring, forteller Mortensen.

– Men de forsvinner ikke. De er fortsatt der, og kan til og med være bedre beskyttet mot rovdyr og fugler fordi de ligger skjult mellom østersene. Det blir rett og slett et annet økosystem. 

En vannrenser i Oslofjorden?

En annen fordel med stillehavsøstersen handler om vannkvalitet. 

– Østers filtrerer vannet for å hente næring. De tar opp mikroalger som har bundet opp nitrogen og fosfor. En del brukes til vekst, og dermed reduseres mengde næringsstoffer i vannet. De filtrerer også organisk materiale, som gjør vannet klarere. Klarere vann gir bedre lysforhold for undervannvegetasjonen, som ålegras og alger, forteller Hess. 

Mortensen ved Havforskningsinstituttet jobber nå med et prosjekt i Oslofjorden, en fjord som sliter med overgjødsling og ulike typer forurensning.

Han bekrefter at østersrev kan fungere som vannrensere der.

– De filtrerer vannet og tar opp partikler. Et østersrev som tidligere ikke fantes der, kan faktisk bidra til å redusere mengden av partikler i vannet lokalt. 

Endrer naturen dramatisk

Dette betyr ikke at vi skal legge ned all kamp mot stillehavsøstersen, mener forskerne.

– Dette er en invasiv art som endrer naturen ganske dramatisk, og som skaper problemer både for strandsonen og menneskene som skal bruke disse områdene. 

Det er derfor nødvendig med ryddeaksjoner langs strendene, for at folk skal kunne bruke dem, mener Mortensen. 

Kan ikke utryddes

På svensk side har de nylig kartlagt kysten fra Strömstad til Varberg. Dette er en strekning på rundt 230 kilometer på vestkysten av Sverige. 

– Vi anslår at det finnes rundt 300 millioner individer bare på denne strekningen, sier Svenja Hess ved IVL Svenska miljöinstitutet.

Siden arten etablerte seg i Bohuslän rundt 2007 har den spredd seg gradvis sørover. 

Og larvene har også drevet med strømmen mot Norge. De største bestandene i Norge finnes nå fra svenskegrense og inn i Oslofjorden, men det finnes også lokale bestander hele veien langs kysten av Sørlandet og opp mot Rogaland.  

Hvor langt nord vil den komme?

Mortensen er tydelig på at vi ikke kan begrense videre spredning.

– Arten er svært invasiv. Denne er så robust og tilpasningsdyktig at vi må lære oss å leve med den. Vi kan rydde lokalt, men ikke stoppe spredningen. 

Samtidig er dette en oppgave som er litt håpløs, mener han.

Det arrangeres ryddeaksjoner på strender på Østlandet, men det er ikke en varig løsning. Neste år kan nye larver komme med strømmen fra Bohuslän.

– Kolleger av meg som modellerer disse strømningene, viser at det kommer en «elv» av vann nordover langs svenskekysten. Larvene følger disse havstrømmene og slår seg ned i Oslofjorden.

Kommer den til strendene i Lofoten?

Mortensen tror arten vil fortsette å spre seg nordover i Norge, men han er ikke så sikker på hvor langt nord den vil trives. 

– Det finnes en biologisk grense et sted. På samme måte som ferskvann er en begrensende faktor, kan også temperatur, vinterforhold og bølgeeksponering sette naturlige grenser. 

Men forskerene vet ikke i dag hvor denne grensen går.

– Det er for tidlig å si at vi vil få problemer på strendene i Lofoten om noen år. Det vi kan si er at arten er i bevegelse, sier Mortensen. 

Det handler om økonomi

På svensk side anbefaler Hess og hennes kolleger fortsatt å prioritere rydding fra badestrender og forsøke å hindre videre spredning inn i Østersjøen, der saltforholdene foreløpig har begrenset arten. 

Malmø er i dag den sørligste grensen for artens utbredelse. 

Svenske myndigheter har foreløpig ikke gjort så mye med dette problemet. 

Her har Sverige noe å lære av oss i Norge, påpeker de svenske forskerne i rapporten. I norn kommuner langs Oslofjorden får frivillige og ideelle organisasjoner betaling for å gjennomføre fjerning i områder utpekt av myndighetene.

Hva gjør man med alle skjellene?

– Jeg tror ikke det handler om av svenske myndigheter er mindre bekymret for fremmede arter enn dere er i Norge. Det handler nok mer om økonomiske ressurser til å finansiere oppryddingen, sier Hess.

Hun men at hvis østersen kan bli en ressurs, kan kommersiell utnyttelse bidra til å finansiere dette, mener hun. 

Men hva gjør man egentlig med 30 tonn stillehavsøsters fra en strand? Dette jobber forskere på begge sider av grensen nå aktivet med å funne ut av. 

En av løsningene er å spise den. Forskere og kommersielle aktører undersøker nå sammen hvordan man kan utnytte denne ressursen mer til matlaging.

Problemet er at de er vanskelig å høste fordi mye av stillehavsøstersen vokser i store klumper og er vanskelig å separere fra hverandre, forteller Mortensen. 

– Det er vanskelig å få slike prosjekter til å gå i pluss.

Bygger vi med østers i framtiden?

Det pågår også undersøkelser som ser på om arten kan brukes som dyrefôr. Andre ser på skjellene kan brukes som jordforbedring. 

– Det finnes også prosjekter som brenner skjellene for å lage kalk til bruk i restaurering av bygg eller som tilsetning i sement og betong, forteller Mortensen.

Stillehavsøstersen har kommet for å bli, konstaterer han.

– Vi må lære oss å leve med denne arten. Det betyr ikke at vi gir opp kampen, men at vi tenker smartere om hva vi kan få ut av den.

LES OGSÅ

Kan Norge bli Europas østersbank?

En merkelig selvlysende sjøstjerne bor på ned mot tusen meters dyp i Sognefjorden

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på