Skal vi nå klimamålene, må vi redusere metanutslippene. Det var budskapet i en internasjonal kampanje fra forskere, klimaaktivister og organisasjoner under et klimatoppmøte i Bonn i juni.

Det snakkes mye om drivhusgassen CO₂. Men metan (CH4) er en 28 ganger kraftigere drivhusgass enn CO_2, målt over en 100-årsperiode.

Metan er ansvarlig for omtrent en tredel av den nåværende globale temperaturøkningen. Til gjengjeld er den en kortlivet klimagass: Det tar bare rundt 12 år før metan er halvert i atmosfæren.

Å redusere metan er dermed en rask måte å bremse den globale oppvarmingen på, som forskere tidligere har påpekt.

Metan kommer først og fremst fra kuers fordøyelse, men også fra husdyrgjødsel. For å redusere metan, må vi derfor se mot landbruket.

Her er noen av de mest interessante teknologiene i dag for å redusere metanutslipp i landbruket, ifølge to forskere.

1. Brenne av metangass

En metode er å stoppe metangassen før den slipper ut i atmosfæren. Det kalles en «end of pipe»-løsning.

Når gjødsel fra griser og kyr ligger i fjøs og gjødseltanker, dannes det metan. Men ved å brenne av metangassen med fakler, kan klimaavtrykket fra grisebøndene reduseres.

Metan samles fra tildekkede gjødseltanker, for eksempel ved biogassanlegg. I stedet for at metanen siver ut i atmosfæren, pumpes den ut i en fakkel, hvor gassen brennes av og omdannes til CO₂ og vann.

Det høres kanskje paradoksalt ut å omdanne den til CO₂. Men fordi metan er en mye kraftigere drivhusgass enn CO₂, kan dette faktisk redusere klimaavtrykket fra gjødsel, forklarer Anders Peter Adamsen. Han er forsker ved Institut for Bio- og Kemiteknologi på Aarhus Universitet og har ledet det danske faklingsprosjektet.

I en studie fra 2016 hadde tre gårder i delstaten New York tildekkede gjødseltanker, og metanen ble brent av i fakler. Forskerne bak studien beregnet at 80 prosent av den innsamlede metanen ble omdannet.

Teknologien er smart også fordi det ikke trengs ombygging, sier Adamsen til Videnskab.dk.

– Derfor er det mange som er tilhengere av disse løsningene.

Teknologien er enkel å ta i bruk og kontrollere, siden mengden metan kan måles før den føres inn i fakkelen.

2. Forsuring av gjødsel med svovelsyre

Det er mulig å tilsette svovelsyre til gjødsel for å redusere utslippet av metan. Hvordan fungerer det?

Akkurat som ved avbrenning, samles det metan fra tildekkede gjødseltanker eller fjøs.

Når gjødsel blandes med svovelsyre, blir gjødselen sur. Det hemmer bakteriene som danner metan, og dermed slipper gjødselen ut mindre metan. I tillegg bidrar forsuring til å redusere utslippene av ammoniakk, som forurenser lufta.

Danske forskere har klart å bruke mindre syre for å forsure gjødselen og likevel få stor klimaeffekt. Mens andre studier har vist en metanreduksjon på 89 prosent ved høyere doser syre, ble metanutslippene likevel redusert med 50 prosent ved lavere doser.

3. Biofilter som omdanner metan

På en svinegård i Gilleleje i Danmark er utslippene av metan kraftig redusert. Det har skjedd ved hjelp av et såkalt biofilter, som forskere fra Danmarks Tekniske Universitet (DTU) har designet.

For å lage et biofilter, graves det ut et område som er rundt en halv meter dypt. Det fylles med et lag stein og et lag kompost. I komposten finnes det naturlig metanspisende bakterier. Ved å pumpe gjødselgass fra gjødseltanken og føre dampen inn i biofilteret, kan bakteriene omdanne metan til CO₂.

I forsøket klarte svinegården å omdanne omtrent 65 prosent av metanutslippet.

– Ved å samle inn gass tror jeg man kan komme veldig langt med å redusere metanutslipp fra gjødsel, sier Anders Michael Fredenslund fra DTU Sustain, som deltok i prosjektet.

Men teknologien koster.

– Det handler selvfølgelig en del om økonomi og hvor mange kroner det koster å redusere et tonn CO2-ekvivalenter, sier han.

Er teknologi nok?

Men teknologi alene er ikke nok, påpeker Anders Peter Adamsen.

– Jeg mener at landbruket vårt i dag er for intensivt. Min personlige mening er egentlig også at vi burde redusere antallet dyr, sier han og understreker at dette ikke er en forskningsfaglig vurdering.

Han mener dessuten at det er viktig å innføre rammevilkår som gir insentiver til å ta i bruk – og ikke bare utvikle – klimateknologi i landbruket.

Anders Michael Fredenslund fra Danmarks Tekniske Universitet mener at det fortsatt er relevant å investere i teknologi:

– Nå som vi har husdyr, og det vil vi nok ha en god stund framover, så mener jeg det er en fornuftig investering å gjøre, sier Fredenslund.

Han mener særlig det er viktig fordi forskningen også er relevant utenfor Danmarks grenser.

– Det er noe man kan bruke andre steder, så jeg håper man fortsetter å utvikle det, sier han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Poteter dyrket i vår egen bæsj? Forskere spår stor framtid for menneskegjødsel

Hvor blir det av alt blodet til slaktede dyr?

Opptatt av klima og miljø?

Her får du jevnlige utslipp av nyheter fra forskning.no om klimaendringer, miljø, forurensning og truede arter.

Meld meg på nyhetsbrev