Blod i sausen gir rik og god smak, står det en kokebok fra 1898.
Blodmat var billig og næringsrikt. Blodklubb, blodpølser, blodpannekaker og pudding var typiske middagsretter før i tiden. Men når lagde du sist mat av blod?
Det var en grunn at blod var vanlig i mat. Det er mye av det:
En ku har rundt 30 liter blod.
En gris har 7 liter blod.
En kylling har 1,5 desiliter blod.
Det blir slaktet mer enn 300.000 storfe i året, 1,5 millioner gris og 75 millioner kyllinger, ifølge Animalia.
Blir dyreblod til menneskemat i dag?
Blodet tappes raskt ut av dyrene. På større dyr blir blodårene fra hjertet skjært over over. På kyllingene kappes hele hodet av.
Hvor blir alt blodet av?
– Blod brukes fortsatt i enkelte produkter, som svartpølse og blodpudding. Men det er bare noen få prosent av blodet fra slaktedyrene som går til menneskemat idag, sier forsker Rune Rødbotten ved matforskningsinstituttet Nofima.
Blodpannekaker serveres med smør, sukker, sirup, bær eller bacon. Samiske blodvafler og -pannekaker står fortsatt på menyen i nord, men monner lite i forhold til alt blodet som samles opp på slakteriene.(Foto: Wikimedia Commons / public domain)
– Blod kan brukes i de fleste kjøttprodukter, som for eksempel pølser, men det gir en farge som forbrukerne er kritiske til, sier Rødbotten.
Slik er det ikke i Spania, der Rødbotten er akkurat nå på konferanse.
– Her bruker de mye mer blod i maten, forteller han.
Men det er flere grunner enn forbrukernes motvilje til at blod ikke blir tilsatt så mange kjøttprodukter i Norge lenger.
Etter kugalskap-skandalen i Storbritannia i 1986 ble regelverket endret. Utbruddet kom fordi kyr ble fôret med kjøtt- og beinmel fra kyr, uten at det ble godt nok varmebehandlet.
Selv om det var noe annet en bruk av blod til menneskemat, bidro det til flere regelendringer.
– Etterpå har det kommet stadig strengere regler mot smitte i mat, forteller Rødbotten.
I dag tappes blod til menneskemat på bare noen få slakterier og i korte perioder. Huden må være ren, og både rommet og utstyret må være sterilt.
Annonse
– Det er arbeidskrevende, og investeringskostnadene i Norge er høye, sier Rødbotten.
Derfor er det enklere og mer lønnsomt for slakteriene å selge blodet til andre.
Rune Rødbotten mener vi bør spise hele dyret, også blodet.(Foto: Nina Kristiansen)
Kjæledyrene spiser blodet
– Dyrefôrindustrien kjøper blodet og betaler godt, sier Rødbotten.
Husdyrblod kan brukes i fôr til andre husdyr, men bruken er strengt regulert.
Derfor ender blodet fra kyr, sau og gris ofte opp som katte- og hundemat.
– Det er svært lite blod som blir kastet. Blodet samles opp og defineres som et biprodukt. Da kan det ikke brukes som menneskemat.
– Tragisk at vi ikke spiser mer blod
Selv skulle Rødbotten gjerne sett at mer blod ble brukt i maten vår.
– Det er tragisk, for blod er svært rikt på jern, og det er mange, særlig kvinner, som spiser for lite jern. Litt blodpudding ville vært godt for dem, sier Rødbotten.
Han tror at regelverket vil endres tilbake.
– Mange er opptatt av bærekraft og at vi skal spise hele dyret. Da må vi lempe litt på reglene slik at blod og andre biprodukter kan utnyttes bedre, sier han.
Annonse
Hva med fiskeblodet?
En fisk på tre kilo har en drøy desiliter blod. Fiskeblodet er ganske likt blodet til pattedyr og mennesker.
Når du fanger en fisk, skjærer du over blodårene og lar fisken blø ut. I kommersiell fangst og på oppdrettsanlegg er dette lovpålagt. Fisk uten blod gir hvitere og renere fileter og bedre holdbarhet.
Det har ikke vært tradisjon for å spise fiskeblodet, ifølge seniorforsker Runar Gjerp Solstad ved Nofima.
Runar Gjerp Solstad vil at vi skal spise hele fisken, også blodet.(Foto: Nofima)
– Før da folk spiste villfanget fisk, var det antagelig for lite blod i hver fisk til at det var verdt bryet, tror han.
Det har endret seg. Nå som millioner av laks er samlet og slaktet i oppdrettsanlegg, blir det veldig mye blod.
Mye blod går til spille på lakseslakteriene.(Foto: Gorm Kallestad / NTB)
Blir kastet i havet
I dag tømmes blodet først ut av fisken, deretter ut i havet.
– Det blir kastet 40.000 tonn fiskeblod i året, sier Solstad på telefonen fra ferie på Telemarkskanalen.
Det tilsvarer 64 svømmebasseng fylt med blod.
– Med så store mengder gir det mening å lete etter bruksmåter. Dessuten er blodet det eneste på laksen som ikke blir brukt i dag, sier Solstad.
En dose blod i kakaoen
Annonse
Bein, finner og alt annet på fisken som ikke blir spist av mennesker, går til dyrefôr. Men altså ikke blodet.
Solstad har forsket på bruk av fiskeblod i kosttilskudd.
– Jernmangel er vanlig. Om du tar jern via lakseblod så er det ti ganger mer effektivt enn jernsalt som vanligvis brukes i tabletter, sier han.
Resultatet av forskningen er tatt videre av en kommersiell aktør. Men Solstad mener det finnes flere bruksmåter og vil gjerne ha oss til å spise mer fiskeblod.
– Vi har sett på muligheten av å bruke fiskeblod i tradisjonell mat, som blodpølse og pudding. Jeg synes det er en interessant vei å gå, slik at vi bruker alt på fisken.
Han foreslår å helle en dose blod i kakaoen.
– Da får du i deg både proteiner og jern, sier Solstad.
