Poteter dyrket i vår egen bæsj? Forskere spår stor framtid for menneskegjødsel
Vi kan bruke tiss og bæsj fra mennesker som gjødsel i landbruket uten at det går ut over miljø eller hygiene, ifølge ny forskning.
Det høres kanskje ekkelt ut, men avføringen og urinen din kan faktisk bli viktig i framtidens matproduksjon.
I stedet for å skylle etterlatenskapene våre ut i toalettet, kan vi bruke dem som gjødsel, viser en ny studie publisert i tidsskriftet PNAS.
Men er det virkelig en god idé å bruke menneskebæsj til å dyrke tomater, agurker og andre matvarer?
Kan bli mangel på viktige stoffer
Ja, svarer Uffe Jørgensen, professor ved Institutt for Agroøkologi på Aarhus Universitet. Han har lest den nye studien for den danske forskningsavisen Videnskab.dk.
Landbruket bruker næringsstoffer som nitrogen, fosfor og kalium for å lage gjødsel. Fordi ressurser som fosfor og kalium er knappe, kommer vi på et tidspunkt til å ha for lite av dette hvis vi ikke finner en løsning, sier Jørgensen.
Derfor er den nye studien, som gjør menneskelig avføring og urin om til gjødsel, relevant for framtidens landbruk, mener han.
I studien har forskerne brukt biokull, som lages i en kjemisk prosess kalt pyrolyse.
Forskerne analyserte hvordan pyrolyse påvirker avføringens innhold av næringsstoffer, væske og forurensende stoffer.
De sier at det ferdige resultatet – altså det ferdige biokullet – fungerer som gjødsel som er trygg å bruke i landbruket.
Så mye av gjødselbehovet kan dekkes
Ved å bruke vår egen tiss og bæsj i gjødsel, kan vi ifølge forskerne dekke:
- opptil 17 prosent av verdens årlige nitrogenbehov
- opptil 22 prosent av verdens årlige fosforbehov
- opptil 25 prosent av verdens årlige kaliumbehov
Den nye studien er en såkalt review-studie. Det vil si at forskerne har samlet og analysert haugevis av eksisterende kunnskap og forskning om biokull fra menneskelig avføring og urin. Så har de sett etter mønstre og bevis.
Fungerer helt ulikt i landene
Ifølge Tobias Pape Thomsen, forsker ved Institut for Mennesker og Teknologi på Roskilde Universitet i Danmark, er studiens innfallsvinkel til gjenbruk av tiss og bæsj ikke særlig overraskende.
Også han har gått gjennom den nye studien for Videnskab.dk. Thomsen peker på at danskene lenge har tenkt i de baner, blant annet gjennom rensing av avløpsvann.
Han synes studien gir god oversikt over kunnskapen som finnes på området og at den viser viktige muligheter, men er usikker på hvor nyttige resultatene er.
– Forskerne bak studien prøver å dekke hele verden gjennom ulike caser, og det er veldig ambisiøst, sier han.
– Systemene er svært forskjellige fra land til land, og det finnes ikke én metode som vil fungere i alle land.
Samtidig anerkjenner han at dansk landbruk er svært avhengig av nitrogen, fosfor og kalium og at det ikke finnes mange kilder til det.
– Derfor trenger vi å gjenbruke næringsstoffene fra avføring og urin, og denne typen biokull er et godt forslag til løsning, sier han.
Forslaget glir inn i debatten om den sirkulære bioøkonomien, som handler om å gjenbruke planter, matrester og annet biologisk avfall på en bærekraftig måte, i stedet for bare å kaste det. Ifølge Thomsen er det da naturlig å se på hvordan vi kan unngå at avføring og urin går til spille.
– Et interessant spor
Biokull laget av menneskelig avføring og urin er ingen mirakelkur. Men det kan bli en viktig del av løsningen, sier Uffe Jørgensen.
– Jeg tror det må andre teknologier til også, men biokull er et interessant spor.
Ifølge ham vil det ta tid før biokull fra menneskeavfall kommer til å bli brukt mye som gjødsel i landbruket. Det er fortsatt mange praktiske og økonomiske utfordringer, sier han.
For eksempel er det vanskelig å få teknologien til å bli lønnsom, og det mangler klare regler og lovgivning.
Men én ting er sikkert: Det er ikke lenger bare en sprø idé. Når avføring og urin blir bearbeidet riktig, fjernes svært mange farlige stoffer. Det ferdige produktet er renere og enklere å kontrollere, slik at det kan brukes på jordene.
– Etter en termisk behandling som pyrolyse vet vi nøyaktig hva det inneholder, og derfor kan vi bedre ta stilling til om vi vil bruke det i landbruket, sier Tobias Pape Thomsen.
Så kanskje ender vi med å dyrke avlinger i våre egne rester fra gårsdagens middag.
Kilde
"Biochar in the circular bionutrient economy", PNAS (2025), DOI: 10.1073/pnas.2503668122
© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
Opptatt av klima og miljø?
Her får du jevnlige utslipp av nyheter fra forskning.no om klimaendringer, miljø, forurensning og truede arter.
