Hvis du er glad i den kjente rødvinsdruen, kommer det nå dårlige nyheter.
Bourgogne har et vinareal på 28.841 hektar og en årlig produksjon på 180 millioner flasker.(Kilde: Lex – Danmarks nasjonalleksikon. Foto: Shutterstock/NTB)
Forskere har undersøkt hvordan de to druetypene chardonnay og pinot noir klarer seg i møte med klimaendringene. De har studert de to druene i 13 vinområder i Frankrike, Italia, Tyskland, Portugal og Argentina, skriver ScienceAlert.
Pinot noir er en kjent rødvinsdrue, men brukes også til musserende vin og hvitvin. Chardonnay brukes til både hvitvin og musserende vin.
Vindruer tåler vanligvis tørre forhold ganske godt. Men den viktige balansen kan endres av ekstreme værforhold. Under tørke har vinranker en tendens til å produsere langt færre og mindre druer, og de får ikke gode nok forhold til å modne.
I den nye studien ville forskerne vurdere de to populære druenes evne til å klare seg i et klima som er to grader varmere enn det førindustrielle nivået.
Vil helst beholde de gamle vinrankene
Forskere har pekt på at genredigering kan få fram nye druesorter som tåler framtidens klima bedre. Men vinbøndene ønsker å beholde de naturlige vinrankene i stedet for å bruke kunstig framstilte druesorter.
– Det er undersøkt mange muligheter for å tilpasse vinproduksjonen til klimaendringene, men det er et risikabelt valg å bytte druesorter i spesielt kjente vinregioner der vinens egenskaper og omdømme er sterkt avhengig av én eller noen få sorter, forteller vinbonden Sebastien Nicolas fra Institut Universitaire de la Vigne et du Vin, ifølge ScienceAlert.
– Det betraktes som siste utvei i vindyrkingsregioner med kjølig og temperert klima som er underlagt strenge regler, slik som Loiredalen, Bourgogne og Champagne i Frankrike, sier han.
Forskerne samlet inn prøver av pinot noir og chardonnay fra 80 vinmarker. Disse lå i 13 vinproduserende regioner i Frankrike, Italia, Portugal, Tyskland og Argentina. Druene ble samlet inn i 2019, 2020 og 2021.
Forskerne vurderte tilgangen på vann i vinmarkene ved hjelp av karbonisotop-analyser av druesaften. De konkluderte med at begge druesortene ser ut til å kunne tåle et bredt spekter av vannmangel.
Men de så at mengden vann i vinmarkene kan endre druenes kjemiske sammensetning kraftig. Dette kan påvirke vinens såkalte terroir – den spesielle karakteren som blant annet formes av klimaet og forholdene på stedet der druene dyrkes.
Mørkt for pinot noir, lysere for chardonnay
Når pinot noir-druene ble utsatt for alvorlig vannmangel, begynte molekylene som er så viktige for vinens karakter, å brytes ned.
Chardonnay så ut til å ha bedre evne til å tilpasse seg endringer i omgivelsene enn pinot noir.
Resultatene tyder altså på at vi fortsatt kan få kvalitets-chardonnay selv om det blir hyppigere tørkeperioder.
