Noen av babyene i studien var bare åtte timer gamle. De «eldste» babyene var tre dager gamle.
I snitt hadde de 130 nyfødte jentene og guttene levd i 33 timer da de var med på eksperimentet.
To videoer ble vist side om side. Den ene viste en ung kvinnes ansikt. Den andre viste en Newtons vugge – en rekke metalliske pendler som svinger fram og tilbake.
Studien, som ble gjort av forskere ved Cambridge University i Storbritannia, bekreftet først og fremst det en del andre lignende studier har vist. Nemlig at alle babyer ser ut til å foretrekke ansiktet fremfor objektet.
De nyfødte jentene brukte i snitt lengre tid på å se på ansiktet sammenlignet med de nyfødte guttene.
De nyfødte guttene brukte i snitt lengre tid på objektet sammenlignet med de nyfødte jentene.
Siden dette skjer bare timer etter fødselen, før erfaringer sånn som sosiale forventninger til kjønn har oppstått, så er det sannsynlig at biologiske faktorer som genetikk og hormonnivåer bidrar til de observerte kjønnsforskjellene, skriver forskerne i en pressemelding.
De presiserer at forskjellene de fant var på gruppenivå, og at det var mye variasjon innad i gruppene. Det var ikke sånn at alle guttebabyer så lenger på objektet, mens alle jentebabyer så lengst på ansiktet.
– Det de egentlig har funnet her er at både gutter og jenter foretrakk ansiktet fremfor gjenstanden, sier Stella Tsotsi.
Hun er forsker ved OsloMet, der hun blant annet studerer hvordan psykiske lidelser overføres fra foreldre til barn.
Mennesker er programmert til å foretrekke sosiale signaler – altså ansiktet – sammenlignet med statiske signaler – altså objektet, forklarer Tsotsi.
– Det er viktig for overlevelsen, at babyen fokuserer på noen som skal mate dem, trøste dem. Mennesker er biologisk programmert for dette.
Forskerne bak den nye studien skriver at vitenskapen i årevis har debattert hvorfor jenter i gjennomsnitt lærer seg å snakke og utvikle sosiale ferdigheter raskere enn gutter.
De mener studien deres peker mot at noe av dette skyldes forhold fra før fødselen.
Annonse
Tsotsi er ikke så sikker på det.
– Vi kan nok ikke konkludere det basert på denne studien, sier hun.
– Ja, jenter hadde en litt sterkere preferanse enn guttene for ansiktet. Men jeg ville ikke tolket den kjønnsforskjellen så hardt.
To innvendinger
Studien er helt ok, ifølge Tsotsi. Men hun har to innvendinger til hvordan forskerne har utført undersøkelsene.
Det er vanlig at man gjør samme forsøk med de samme babyene mer enn en gang i sånne studier, forteller hun. I den nye studien fra Cambridge har de bare gjort ett forsøk.
Så har de brukt personer til å kode hvordan babyene har sett på bildene.
– I dag finnes det dataprogrammer som de kunne brukt i stedet, og som ville vært mer presist, sier Tsotsi.
Forskerne mener deres metode er forbedret sammenlignet med enkelte tidligere studier på feltet. De som kodet spedbarnas oppmerksomhet, visste ikke om babyene var gutter eller jenter og visste heller ikke hvilken video de så på.
Stella Tsotsi er nevropsykolog og forsker på pyskiske lidelser hos barn og unge ved OsloMet.(Foto: Privat)
Men kan babyene se?
Før hun kom til Norge, jobbet Tsotsi på en nevroutviklingslab i Singapore der hun blant annet var med på forskning med nyfødte babyer.
– Det er en del begrensninger og utfordringer når man jobber med nyfødte babyer, sier hun.
Annonse
En åtte timer gammel nyfødt baby har for eksempel begrenset syn. Ikke kan de holde hodene sine oppe selv heller.
– De reagerer jo på ting, men vi kan aldri vite hva de tenker eller hvor mye de skjønner av verden, sier Tsotsi.
– Men når man forsker på dette, så antar man at de kan se det som de blir vist.
Kan forskjeller tidlig i livet påvirke senere?
Nyfødtstudien er utført av forskere ved Cambridge universitetets forskningssenter på Autisme.
De har planer om å følge opp studien for å finne ut om de gjennomsnittlige kjønnsforskjellene de fant også påvirker forskjeller mellom gutter og jenter senere i livet – både i hjernen og i adferd.
Gutter får oftere diagnosene autisme og ADHD, mens jenter oftere får diagnosene depresjon og angst.
– Det er selve kjernen i det vi prøver å forstå her, når vi spør om det finnes forskjeller mellom gutter og jenter tidlig i livet, og hva som forårsaker disse forskjellene, sier Yumnah Kahn, en av forskerne bak studien, til avisa The Guardian.
De samme forskerne publiserte tidligere i år en studie i tidsskriftet Nature der de fant gjennomsnittlige kjønnsforskjeller i hjernestrukturen til nyfødte babyer. De tror dette kan være en effekt av hormoner i livmoren, der guttefoster eksponeres for mye mer testosteron enn jentefoster.
