I november 1960 slapp professor Heinz von Foerster en bombe.
Sammen med sine to studenter fra University of Illinois, publiserte han en vitenskapelig artikkel med tittel:
Dommedag: Fredag 13. november 2026.
Professoren hadde brukt avanserte matematiske modeller til å regne ut befolkningsveksten på jorda, fra rundt år null til nå – og inn i framtida. Resultatet var temmelig oppsiktsvekkende:
Rundt november i 2026 ville befolkningen ha vokst så mye at den nærmet seg uendelig, og menneskeheten ville utslette seg selv.
– Våre tippoldebarn vil ikke sulte, de vil bli klemt i hjel, skrev Foerster og co satirisk, i artikkelen i det vitenskapelige tidsskriftet Science.
Matematikere og demografer publiserte indignerte innlegg, der de kalte spådommen både latterlig og absurd – noe den selvfølgelig var i sin ytterste konsekvens.
Foerster holdt imidlertid på sitt og pekte på at matematikken var grundig og riktig.
Og det var nettopp problemet.
Forbløffende presist – en stund
I årene – og for så vidt tiårene – etter den skandaløse dommedagsartikkelen, fulgte befolkningsveksten Foersters beregninger ganske tett.
Faktisk bedre enn de fleste andre anslag, skriver MacEachern.
Veksten fulgte en hyperbol kurve – altså enda raskere enn eksponentiell vekst, skriver Javier A. Birchenall fra University of California, Santa Barbara, i en ny artikkel i Science.
Og likevel er det altså åpenbart at Foerster bommet totalt når det gjaldt befolknings-apokalypsen om noen uker.
Birchenall mener datoen i november nettopp er et godt tidspunkt for å reflektere over hvorfor den matematisk riktige beregningen feilet til tross for god matematikk.
Annonse
Fra to til fire milliarder på 50 år
Det tok hele menneskehetens historie fram til år 1800 for å nå en befolkning på en milliard mennesker, skriver Birchenall.
Men derfra gikk det bare 125 år til den ene milliarden hadde doblet seg til to. Disse doblet seg igjen til fire på bare 50 år. Dette lovet altså ikke godt, på en planet med begrensede ressurser.
Foersters spådom om dommedag var nok mest et retorisk grep, skriver Birchenall.
Den skapte oppmerksomhet rundt en voldsom befolkningsøkning og bekymringen for at overbefolkning skulle føre til ressursmangel og konflikter.
Men dommedagsbildet, stemte altså ikke med virkeligheten.
Tomt for folk i år 3108
Det modellen ikke tok hensyn til, var at befolkningsutvikling ikke er en naturlov som alltid gjelder, skriver Birchenall.
Heldigvis.
Ellers ville Japans minkende befolkning lett kunne spå at verden vil være helt tom for mennesker fra tirsdag 5. mai i år 3108.
Utviklingen påvirkes jo tvert imot av ting som skjer i samfunnet. Utvikling innen medisin og landbruk er for eksempel viktige faktorer bak den store befolkningsveksten på 1900-tallet.
Og fra 1980-tallet og utover skjedde det altså noe nytt.
Annonse
Fødselsratene begynte å synke i takt med at mange land ble industrialiserte og rikere. Befolkningsveksten bremset.
Til syvende og sist er dommedags-bommen en advarsel om hvor problematisk det kan være å beregne framtida ut fra en eksepsjonell historisk situasjon, skriver Birchenall.
Når snart toppen
I dag er fødselsraten i verden mindre enn halvparten av det den var i 1960, skriver MacEachern i The Conversation.
I 2024 spådde FN at vi når toppen på 10,3 milliarder mennesker allerede på midten av 2080-tallet. Etter det begynner befolkningen å krympe, ifølge FN-rapporten.
Men så gjelder det altså å ikke gå i samme fella igjen:
Beregninger ut fra dagens mønster kan også ende opp med feil tall.
Eller feil dato for dommedag, om du vil.
Referanse:
J. A. Birchenall, Demographic “doomsday” misses the mark, Science, oktober 2026.
Opptatt av hva som skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
