Professor advarer mot opioidpiller:
– Kan ødelegge livet ditt på veldig kort tid
De smertestillende medisinene gir en lykkerus som gjør hjernen avhengig og kan få dødelige konsekvenser.
Artikkelen er oppdatert. Se rettelogg nederst.
Det er effektivt som smertestillende for kreftpasienter eller etter operasjoner.
Opioidpiller er et velkjent stoff som har eksistert i mange år og blitt utviklet til medisiner. Men medisinene har også funnet veien til det illegale markedet, fordi en av bivirkningene har gjort pillene stadig mer populære.
I Danmark har det skjedd spesielt blant tenåringer. Det forteller Mads Uffe Pedersen fra Center for Rusmiddelforskning ved Aarhus Universitet i Danmark.
– Nå ser vi at også unge mennesker kan få tak i dem, særlig i storbyene, og at de kommunale rusbehandlingssentrene har flere pasienter som har tatt opioidpiller, sier Pedersen.
Ikke farlig fordi det er noe legene gir?
Noe av det farlige med den smertestillende
trenden er ifølge Pedersen at brukerne ikke er klar over hva de putter i
kroppen.
– De vet tydeligvis ikke hva de tar. Folk sier: «Å ja, det er jo noe som legen også gir, så det kan ikke være farlig.» Men det er det jo, sier Pedersen.
Professor Lars Arendt-Nielsen ved Aalborg Universitet er enig i at opioidpiller er skummelt.
– Misbruk av alle opioidpiller kan ødelegge livet ditt på veldig kort tid. Fordi man blir så fort avhengig av dem og raskt trenger høye doser, sier Arendt-Nielsen, som er bekymret over den økende interessen for medisinene blant unge.
– Det er så mye prestasjonspress og usikkerhet blant unge mennesker i dag, og hvis det kan være en lettvint løsning for å slappe av, er det en dødelig lettvint løsning.
Smertestillende påvirker både hjernen og vitale funksjoner i kroppen.
Den danske regjeringen vil før sommeren legge frem et forslag som forsøker å hindre at Danmark rammes av en opioidkrise, skriver DR.
Manipulerer med belønningssystemet
Selv om legers intensjon med medisinen er å lindre smerte, har opioidpiller en uønsket bivirkning som gjør dem attraktive for misbrukere.
– Uansett hvordan du pakker opioidene, enten det er tramadol, oksykodon, fentanyl eller heroin, gjør de alle det samme. De angriper hjernens belønningssentre for å få deg til å føle deg bedre, sier Lars Arendt-Nielsen, tidligere president i International Association for the Study of Pain, som har arbeidet med nevrovitenskap og opioider i mange år.
Dette skjer i det såkalte limbiske systemet, som antas å spille en viktig rolle for sult, sexlyst, hukommelse og hjernens belønningssystem.
– Hvis du spiser en god middag med venner og har det hyggelig, belønner hjernen deg ved å frigjøre dopamin. Den samme mekanismen skjer når du tar en opioidpille, men i mye større grad, sier Arendt-Nielsen.
Opioider er en gruppe stoffer som binder seg til og interagerer med opioidreseptorer i hjernen. Reseptorene fungerer som en mottaker av stoffet og sender deretter beskjed til nervecellene om at det er på tide å frigjøre såkalte signalstoffer, for eksempel dopamin.
Hvis vi tar dopamin som eksempel, går det inn og aktiverer det limbiske systemet, der belønningssenteret vårt ligger. Når det aktiveres, får vi en følelse av lykke og glede og en trang til å oppsøke belønningen igjen.
Og det er nettopp dette som kan være så fristende for hjernen, og derfor farlig for pillebrukeren.
Hjernen blir lat og grådig
Hvis du er vant til å jobbe for 3.000 kroner og plutselig kan få 10.000 kroner uten å måtte gjøre så mye, ville du da fortsette å jobbe hardt? Eller ville du begynne å slappe av, vel vitende om at du får belønningen din?
Det er dette som skjer med hjernen når den får en boost av opioider.
– Derfor er det livsfarlig å prøve. Du har kanskje litt problemer på skolen eller med venner, så du prøver en pille på lørdag og føler deg plutselig som verdensmester i livet, sier Arendt-Nielsen.
Fordi hjernens opioidreseptorer ikke trenger å være like aktive for å få den stimulansen de ønsker, begynner de å bli late og inaktive.
– Reseptorene begynner å si: «Hmm, vi er ikke helt fornøyde med denne lille dosen. Vi trenger noe mer for at vi i det hele tatt skal gidde å reagere», forklarer Arendt-Nielsen.
Det betyr at det trengs en større mengde opioid for å skape den effekten som hjernens belønningssenter ønsker.
– Du vil kanskje også gjerne føle deg som en verdensmester på onsdag, men det krever en ekstra dose, så da tar du halvannen pille.
Den ekstra boosten gjør reseptorene enda latere.
– Og så går det fort. Plutselig er du oppe i en dose som ville tatt livet av oss andre, sier Arendt-Nielsen.
Illustrasjon av opioidreseptorenes reduserte aktivitet i hjernen ved opioidavhengighet. (Videografi: Alina Jensen)
Gener kan gjøre deg ekstra sårbar
Noen mennesker kommer raskere inn i den onde spiralen enn andre, og dette er delvis bestemt av genene våre. Det er bare ikke mulig å si hvem som er mest utsatt, forklarer farmakolog Lona Louring Christrup:
– Noen har en genetikk som gjør at de venner seg raskere til det. Vi kan ennå ikke forutsi hvem som har disse genene, så det vet vi ikke før det er for sent, sier Christrup, som har brukt store deler av sin karriere på å jobbe med opioidmedisiner.
At pillene er avhengighetsskapende, gjelder for alle, uansett om det er første gangs bruk eller etter noen ukers bruk. Og mer enn det: De kan slå ut en av kroppens livsviktige funksjoner.
Avrusning krever profesjonell hjelp
De fleste husker kanskje scener fra filmer der folk som er avhengige av heroin eller andre harde stoffer, ligger på gulvet og skjelver og kaster opp mens de prøver å slutte med stoffene.
Avhengig av graden av avhengighet kan også opioidpiller ha denne effekten. Dette skjer fordi kroppen er vant til en viss konsentrasjon av stoffet for å holde i gang prosessene som gjør at du kan fungere.
Hvis vi igjen bruker dopamin som eksempel, må hjernen gradvis venne seg av å bli servert store doser lykke på et sølvfat. Så de late, inaktive reseptorene må begynne å innse at du må jobbe for følelsen. Og det må skje i et tempo som de kan følge med på.
Hvis du plutselig fjerner stoffet, slutter signalene i hjernen å virke, og kroppen begynner å reagere med abstinenssymptomer som skjelving og kvalme.
– Det som er problemet med bare å stoppe, er at det ikke fungerer. Det er en spesialisert oppgave, sier Lars Arendt-Nielsen.
Han forklarer at avrusning krever en gradvis og kontrollert reduksjon av opioiddosene, slik at kroppens funksjoner gradvis begynner å jobbe seg tilbake til normalen.
Mens det går ekstremt raskt å gjøre hjernens reseptorer dovne, går det ikke like raskt å få dem aktivert igjen.
– Man kan bli avhengig i løpet av en uke, men det kan ta flere måneder å avvenne seg, sier Arendt-Nielsen.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
