En ny studie gir støtte for at menneskeofring skal ha forekommet i Egypt i den første perioden etter samlingen av riket for rundt 5.000 år siden.
I 1920 gjorde den britiske arkeologen og egyptologen Flinders Petrie utgravinger på gravplassen Umm el-Qaab i oldtidsbyen Abydos.
Rundt herskerne i det 1. dynastiet, var hundrevis av andre gravlagt. De antas å ha tilhørt hoffet, da noen av gravene var merket med navn og yrke.
Flinders Petrie mente at disse menneskene ble ofret for å fortsette å tjene kongen etter døden. Han kunne imidlertid ikke se tegn til skader på skjelettene som beviste at de ble drept.
Nå har arkeolog Roselyn Campbell studert noen av hodeskallene som ble funnet. Hun jobber ved Purdue University i USA.
Ved å ta i bruk moderne kunnskap fra rettsmedisin og bioarkeologi fant hun ut at flere av individene hadde skader som tyder på slag mot hodet.
De ble altså mest sannsynlig drept, slik som Petrie antok.
Ruin i Abydos kalt Osireion.(Foto: MariaJose Blazquez/ NTB)
Gravene har blitt trukket fram som det eneste sikre beviset for menneskeofring i Egypt. Da på grunn av den store mengden graver, og siden flere av dem ser ut til å ha bli lukket samtidig.
Andre har foreslått at personer med tilknytning til hoffet kan ha dødd naturlig, og at de deretter ble gravlagt rundt sin hersker.
I den nye studien har Roselyn Campbell undersøkt 46 hodeskaller fra Umm el-Qaab som lå lagret ved Cambridge University.
Hun oppdaget alvorlige skader på 39 prosent av kraniene som skal ha oppstått rundt dødsøyeblikket.
Flinders Petrie i Abydos i 1922.(Bilde: Wikimedia Commons/ Falt i det fri)
Slått med flat gjenstand
Levningene som er analysert i den nye studien ble funnet rundt gravene til kong Djer, kong Djet og dronning Merneith.
Campbell hadde bare tilgang til hodeskallene. Resten av knoklene ble ikke sendt til England i forbindelse med Flinders Petrie sin utgravning.
– Skadene på de bevarte hodeskallene er stort sett lineære brudd, som sannsynligvis ville ha ført til rask bevisstløshet, indre blødninger og død, sier Campbelli en pressemelding.
Slike skader tyder på slag mot hodet med en stor, flat gjenstand. Gjenstanden var antagelig lettere enn stein og kan ha vært laget av tre eller horn, skriver Campbell.
Annonse
Enkelte av skallene hadde også merker etter en skarp gjenstand, som et stikkskade på siden av hodet.
Skadene ble antagelig feiltolket av Flinders Petrie som å ha oppstått etter gravleggingen, tror Campbell.
– Hver av de mindre gravene var enkle gravkamre på rekke med dusinvis av andre, sier Campbell i pressemeldingen.
– Noen hadde en enkel kiste. De fleste hadde noen få gjenstander med seg i graven, som keramikk-krukker. Mange av gravene inneholdt også små gjenstander som kobberverktøy, prosjektilspisser eller små figurer av elfenben.
Petrie fant noen gravmarkører med navn og titler på. Titlene viser til at menneskene var håndverkere eller hadde offisielle roller på lavt og middels høyt nivå.
Den opprinnelige teorien er at personene ble drept for å fortsette å tjene kongen etter døden, en skikk som har forekommet i flere kulturer opp igjennom historien, sier Campbell.
– Noen av tjenerne kan ha valgt å dø for å oppnå evig liv eller ære, mens andre kan ha blitt utpekt eller til og med tvunget.
Praksisen forsvant raskt
Studien tilsier at i alle fall en del av de som ble gravlagt rundt kongene, ble drept.
Det er mulig at individene uten skader døde naturlig, eller at andre typer skader kunne blitt identifisert dersom resten av skjelettene var tilgjengelig.
Annonse
– Likevel viser denne studien hvor mye ny kunnskap om fortiden vi kan få fram når vi går tilbake til tidligere data med oppdaterte metoder og ny kunnskap. Da selv når datagrunnlaget, som i dette tilfellet, er ufullstendig og mangelfullt, sier Campbell.
Praksisen med at mange ble gravlagt rundt kongene forsvant ganske raskt og innen begynnelsen av det 2. dynastiet.
Salima Ikram er professor ved American University i Kairo. Hun sier til avisa The Guardian at ideen om at tjenere ble ofret ikke er helt ny.
– Men denne studien er et av få tilfeller der grundige, moderne metoder blir brukt for å undersøke disse levningene.
– Skikken var kortvarig, og etter hvert ble menneskene erstattet av små figurer. Det er mulig at noen eller alle tjenerne oppfattet dette som et gode, og at de så fram til et evig liv i tjeneste for gudekongen. Men de kan også ha følt motvilje, vært livredde og forsøkt å unnslippe denne skjebnen.
Dawn McCormack, egyptolog ved Samford University i USA, sier til The Guardian at det må ha vært grusomme scener.
