Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Norske 12-åringer: – Britisk-engelsk er cringe
Amerikansk-engelsk er blitt det normale. – Dette påvirker hvordan unge mennesker snakker engelsk, og hva de selv tenker om det engelske språket, sier forsker Ulrikke Rindal.
Engelsk fra medier, gaming og nettvideoer inngår i hverdagen til de unge.(Foto: Guro Sollie Hansebakken)
De engelske ordene uttalt med bred, amerikansk aksent kommer hyppig når vennene Synne, Maksymilian og Rania snakker sammen i hagen etter skoletid.
De er 12 år og bruker mye tid på YouTube og Netflix, i tillegg til å game og være på Pinterest.
Mye av praten går på engelsk. De er foreløpig for unge for sosiale medier.
Unge liker å etterligne aksenter
– Jeg snakker egentlig amerikansk-engelsk mest. Men hvis jeg vil tulle, så snakker jeg sånn britisk-engelsk, sier Rania.
De synes likevel det er helt greit at andre snakker britisk-engelsk.
Stemningen i hagen stiger når vennene etterligner aksenter, særlig Texas og sørstats-USA.
De etterligner også britiske og australske aksenter.
– Grunnen til at jeg snakker engelsk ofte, er jo på grunn av YouTuberen som heter «Lazye». Han er veldig morsom, men ikke så veldig god i engelsk, sier Synne.
Maksymilian sier at vennene spiller Roblox sammen, og at han skriver på engelsk med de andre som spiller.
– Men hvis jeg ringer noen, så skal jeg snakke norsk, sier han.
De unge hører mest amerikansk-engelsk
‒ Amerikansk-engelsk i filmer og på YouTube blir oppfattet som normalt og dermed som en «riktig» form for engelsk uttale. Britisk-engelsk er fremdeles knyttet til prestisje og overklasse.
Det forteller forsker Ulrikke Rindal ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo.
Hun forsker på engelskopplæring og har nylig intervjuet sjette- og tiendeklassinger om hvordan de bruker engelsk og om hvilke oppfatninger de har av språket.
‒ De som jeg har intervjuet, ønsker å snakke amerikansk-engelsk fordi det er det de hører oftest og er mest vant til. Og hvis de snakker amerikansk-engelsk, så oppfattes de som flinke i engelsk fordi det er sånn engelsk skal snakkes. Men de assosierer ikke aksenten med amerikansk kultur. Det er helt adskilt, sier Rindal.
Elevene forteller at de ser på serier, gamer, ser filmer og leser bøker på engelsk.
Annonse
Forsker Ulrikke Rindal undersøker hvordan unge nordmenn bruker engelsk og ulike aksenter i hverdagen.(Foto: Guro Sollie Hansebakken)
Britisk-engelsk er å prøve for hardt
‒ Britisk-engelsk har fortsatt den samme statusen som opphøyet, akademisk og fint, men er mindre vanlig blant de unge. Det er et mer aktivt valg å bruke denne aksenten. Elevene jeg snakket med, sier at britisk-engelsk er «try-hard», altså forbeholdt de som prøver for hardt, sier Rindal.
Litt som de snakker i tv-serien Bridgerton. Samtidig forbinder de unge denne måten å snakke på med prestisje. Da kong Charles besøkte Det hvite hus i vår, omtalte Donald Trump aksenten hans som vakker.
‒ Denne måten å snakke engelsk på har fortsatt et historisk sus. Riktignok fra kolonitiden da England tok over verden med makt, sier Rindal.
Hennes tidligere forskning viste at britisk-engelsk var det en lærte på skolen, og de som snakket sånn fikk gode karakterer. Men britisk-engelsk ble også da oppfattet som litt strebersk.
‒ De jeg snakket med nå, sier «You do you», snakk britisk-engelsk og vær deg selv. Samtidig brukes denne typen fraser ofte ironisk og litt nedsettende, sier forskeren.
Engelsk som hverdagsspråk og verktøykasse
Rindal forteller at for mange er engelsk blitt et hverdagsspråk.
‒ Elevene bruker det ikke kun til å kommunisere, men også til å vise hvem de er gjennom språket. På samme måte som man gjør på norsk, sier forskeren.
Tilbake i hagen med Synne og vennene får vi et eksempel.
‒ Jeg snakker med vennen min på engelsk og i karakter. Det er noen karakterer som vi har laget og som har forskjellige aksenter. Vi kaller det OC, Original Character. Noen ganger kan jeg bytte mellom karakterer helt plutselig, forteller Synne.
– Britisk-engelsk er så cringe! utbryter Maksymilian mens han prøver å imitere aksenten.
Annonse
Rindal forteller at hun i forskningen ser at noen bruker engelsk aktivt i identitetsarbeid. Som Synne i eksempelet over.
‒ For de som bruker engelsk aktivt, blir språket en slags verktøykasse for å spille roller, sier forskeren.
‒ De kan for eksempel late som de lager en sminkevideo. En av de jeg pratet med, sto foran speilet og sa «Hello, welcome to my channel» fordi hun hadde sett det på YouTube. Eller det å etterligne aksenten i Bridgerton for å føle seg elegant, sier forskeren.
Men ikke alle legger så mye i engelskbruken.
‒ Jeg vil heller snakke perfekt norsk
– Det er en utviklingsprosess for språket som foregår nå. For noen av de jeg snakket med, er engelsk kun noe man snakker i engelsktimene. For eksempel sier «Andrew» at det er greit å høres norsk ut fordi det kan signalisere at han kan trenge hjelp med språket, forteller Rindal.
Rania og vennene er også opptatt av at engelsken skal høres bra ut og av å ikke bruke norsk aksent. Men hun fremhever likevel at norsk er viktigst.
‒ Jeg vil heller snakke perfekt norsk fordi jeg bor i Norge og fordi jeg føler at jeg kan nok engelsk for å greie meg, sier Rania.
Rindal fremhever at det er viktig at elevene er bevisst hvilket språklig repertoar de har.
‒ Hva skal jeg kunne? Hva trenger jeg engelsk til og hvordan skal jeg komme dit? Engelsklærere kan hjelpe de unge med å reflektere over dette. Da blir de mer bevisste på hva de trenger å lære seg videre, sier Rindal.
Fakta om hvordan engelskspråklige medier former unges språkbruk
I dag er amerikansk-engelsk den vanlige måten å snakke engelsk på fordi de unge hører mye amerikansk-engelsk på YouTube, TikTok og Netflix.
Tidligere var britisk-engelsk idealet i skolen.
Unge ser på amerikansk som nøytralt, mens britisk ofte oppleves som litt snobbete eller noe man bruker for å tøyse.
Den aktuelle studien bygger på data fra forskningsprosjektet STAGE, som handler om hvordan unge lærer seg engelsk utenfor skolen.
