For hele landet var våren 1,6 grader over normalen og den nest varmeste som er registrert. 

To regioner og ti fylker (gammel inndeling) i Sør-Norge registrerte den varmeste vårsesongen noen gang. I Troms, Finnmark og Nordland nord for Bodø var temperaturen mot normalen. 

Målingene startet i 1901. 

– De fem varmeste vårsesongene vi har registrert har alle kommet etter år 2000, sier Ketil Tunheim. Han er klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

Topp fem varmeste vårsesonger: 

1. 2024, 1,8 grader over normalen
2. 2025, 1,6 grader over normalen
3. 2014, 1,4 grader over normalen
4. 2002, 1,3 grader over normalen
5. 2004 og 2016, 1,2 grader over normalen

Normalen er gjennomsnittstemperaturen i perioden 1991- 2020.

– Det er helt tydelig at vi kjenner konsekvensene av klimaendringene også her i Norge. Sesongene blir varmere og kalde perioder har blitt mindre sannsynlig, sier Tunheim. 

I april satte en av Norges viktigste klimastasjoner ny varmerekord. Saken om Færder fyr kan leses på Meteorologisk institutt sine sider.

Varmeste vårsesong for Østlandet og Agder

To regioner registrerte den varmeste vårsesongen i målingene som går tilbake til 1901. 

• Østlandet var 2,6 grader varmere enn normalen. Gammel rekord er fra 2024 med 2,1 grader over normalen. 
• Agder var 2,4 grader varmere enn normalen. Gammel rekord er fra 2024 med med 1,9 grader over normalen.

– Buskerud har slått rekorden sin med over en grad. Vi regna på nytt for å være helt sikre. Et så stort sprang har jeg ikke sett før i en sesongrekord, forteller Tunheim. 

Det største spranget Buskerud har registrert tidligere er 0,4 grader. Det skjedde våren 1990, som slo rekorden fra våren 1921. 

– Et lignende sprang har skjedd i Telemark, og i begge fylkene var det spesielt varmt i både mars og april.

• Akershus, 2,4 grader over normal, forrige rekord fra 2024 med 2,0 grader over normal
• Oslo, 2,3 grader over normal, forrige rekord fra 2024 med 1,9 grader over normal
• Hedmark, 2,6 grader over normal, forrige rekord fra 2024 med 2,4 grader over normal
• Oppland, 2,4 grader over normal, forrige rekord fra 2024 med 2,2 grader over normal
• Buskerud, 2,9 grader over normal, forrige rekord fra 2014 med 1,8 grader over normal
• Vestfold, 2,2 grader over normal, forrige rekord fra 1990 med 2,1 grader over normal
• Telemark, 2,7 grader over normal, forrige rekord fra 2014 med 1,8 grader over normal
• Aust-Agder, 2,5 grader over normal, forrige rekord fra 2014 med 1,9 grader over normal
• Vest-Agder, 2,3 grader over normal, forrige rekord fra 2024 med 2,2 grader over normal
• Hordaland, 2,3 (2,32) grader over normal, forrige rekord fra 2024 med 2,3 grader over normal

Våren var ekstremt våt flere steder i nord og ekstremt tørr flere steder i sør

I Nord-Norge, Trøndelag, Møre og Romsdal og deler av Vestland var våren hovedsakelig «Svært våt» eller «Ekstremt våt». 

Store deler av Østlandet og Agder, samt deler av Rogaland, hadde en «Svært tørr» vår. Det var også «Ekstremt tørt» flere steder, spesielt i Akershus og sørlige Hedmark.

Rekordlite snø i Sør-Norge denne vinteren og våren har gitt konsekvenser. Les mer om hvordan snømangel påvirker hele klimasystemet på Meteorologisk institutt sine sider.

De våteste stasjonene denne våren var

• Øvstedal (Voss, Vestland) 883,4 mm (42 prosent mer nedbør enn normalt)
• Eide på Nordmøre (Hustadvika, Møre og Romsdal) 874,6 mm (104 prosent mer nedbør enn normalt)
• Hovlandsdal (Fjaler, Vestland) 850,7 mm (31 prosent mer nedbør enn normalt)

De tørreste stasjonene var

• Lunner (Lunner, Akershus) 10,6 mm (88 prosent mindre nedbør enn normalt)
• Stensbymoen (Ullensaker, Akershus) 13,7 mm (ingen normal ennå)
• Sandhaug (Eidfjord, Vestland) 16,4 mm (ingen normal ennå)

Referanse:

Lars Grinde, Jostein Mamen og Ketil Tunheim. Været i Norge: Klimatologisk månedsoversikt Vårsesongen 2025. Meteorologisk institutt, 2025. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.